HVERT TIENDE BARN LAGES PÅ KLINIKK: Søren Ziebe er klinikksjef på Fertilitetsklinikken på Rigshospitalet i København.
HVERT TIENDE BARN LAGES PÅ KLINIKK: Søren Ziebe er klinikksjef på Fertilitetsklinikken på Rigshospitalet i København. Foto: Anine Hallgren

her lages hvert tiende barn på klinikk:

– Alarmerende at vi så ofte må hjelpe til med noe så banalt som å lage barn

Klinikksjefen på Fertilitetsklinikken på Rigshospitalet i Danmark spår at Norge vil få en økning i solo-mødre etter endringene i bioteknologiloven.

I Danmark har eggdonasjon vært tillatt i flere år, og i 2018 ble det født 208 barn etter eggdonasjon.

På fertilitetsklinikken på Rigshospitalet i København er etterspørselen nå større enn de klarer å håndtere.

– Vi har nå en ventetid på et og et halvt år, sier klinikksjef Søren Ziebe.

– Det er mange kvinner som er interessert i å donere, men det er ikke nok som melder seg og faktisk gjør det, sier han videre.

SLÅR ALARM: Klinikksjefen mener det er bra med flere tilbud om fertilitetsbehandlinger, men synes det er alarmerende at så mange trenger hjelp til å lage barn
SLÅR ALARM: Klinikksjefen mener det er bra med flere tilbud om fertilitetsbehandlinger, men synes det er alarmerende at så mange trenger hjelp til å lage barn Foto: Anine Hallgren

Får 700 kroner

For å donere egg må man gjennomgå en fertilitetsbehandling der man stimuleres med hormoner, før man så gjør et uttak av egg. Det inngår også en vurderingsprosess av helse og egnethet og motivasjon for å donere.

– Vi har hatt forskjellige modeller for å kompensere disse kvinnenes utgifter i forhold til reise og tapt arbeidstid siden de må inn i hit til klinikken. Nå ligger en kompensasjon på 7000 danske kroner, sier Ziebe.

Hver gang danske myndigheter har vært i mediene for å få oppmerksomhet rundt eggdonasjon, har de sett en oppsving i donorer som melder seg.

– Sånn sett er vi er avhengig av kontinuerlig oppmerksomhet rundt behov for at kvinnen skal melde seg. Mange har en travel hverdag der de glemmer det rett og slett, så det blir nok viktig for Norge også å sørge for god oppmerksomhet rundt dette for å få tilgang på donorer, sier Ziebe.

Blir flere solo-mødre

Ziebe mener Norge vil merke en økning av antall barn som blir unnfanget gjennom ulike fertilitetsbehandlinger når flere tilbud har blitt tillatt.

– Jeg syns det er veldig bra at dere åpner for at flere med et brennende ønske om å få barn nå får muligheten. Og jeg tror dere særlig vil se en økning når det gjelder assistert befruktning for enslige, sier han.

I Danmark blir rundt 6500 barn laget gjennom fertilitetsbehandling hvert år.

De har sett en økning når det gjelder barn født av solomødre, som nå utgjør rundt 1150 barn i året.

– Mange kvinner vil ønske å bli behandlet i sitt hjemland. Markedet her i Danmark kommer til å miste mange tilreisende, og dere vil få en større andel såkalt solo-mødre i Norge, spår Ziebe.

– Alarmerende utvikling

Selv om Ziebe er positiv til endringene i bioteknologiloven i Norge, advarer han mot utviklingen og økningen i reproduksjonssykdommer, der folk venter for lenge med å få barn og får problemer.

– I Danmark blir hvert tiende barn unnfanget på en fertilitetsklinikk. Det er alarmerende at vi så ofte må hjelpe til med noe så banalt som å lage barn. Vi må ta denne reproduktive utfordringen på alvor, mener han.

I Danmark og Norge blir hver femte mann aldri far. Ifølge Ziebe er det noen av mennene som ikke ønsker seg barn, mens flertallet vil gjerne ha, men lykkes ikke.

– Det trengs mer opplysning og informasjon om vår biologi særlig blant unge mennesker i Danmark og Norge av begge kjønn. Fruktbarhet varer ikke evig og må tas på alvor, sier klinikksjefen.