PLASTSORTERINGSKRISE: Plastretur AS sier opp avtalen med Oslo kommune og det betyr at hovedstaden om ikke lenge kan få en stor utfordring når det gjelder håndtering av all husholdningsplast.
PLASTSORTERINGSKRISE: Plastretur AS sier opp avtalen med Oslo kommune og det betyr at hovedstaden om ikke lenge kan få en stor utfordring når det gjelder håndtering av all husholdningsplast. Foto: Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Oslo kommune

Plastinnsamling i Oslo og flere kommuner i ferd med å kollapse

Plastretur AS som samler inn og sender norsk husholdningsplast ut av landet, har økonomiske problemer og sier nå opp avtalen med Oslo og flere kommuner. Hva som nå skjer med tonnevis av husholdningsplast vet ingen i dag.

Plastretur AS sier nå opp avtalen med Oslo kommune og flere andre kommuner for håndtering av husholdningsplast.

Konsekvensen kan bli at store mengder husholdningsplast risikere å bli liggende uten avtaler som sikrer videre sortering og gjenvinning.

Grønt Punkt Norge oppgir at det årlig forbrukes 84 tusen tonn plastemballasje fra norske husholdninger. Men tallet er betydelig høyere fordi man ikke registrerer alt som forbrukes.

En rekke økte kostnader

Om en måned kan Oslo kommune være i en situasjon hvor det ikke eksisterer noen avtale for uttransportering av husholdningsplast som i dag sendes til Tyskland for sortering og videre gjenvinning.

– Vi har fått ekstra kostnader på grunn av koronaeffekten fordi det har vært en økt innsamling av plast. I tillegg har vi merkostnader for transport som vi sender til Tyskland, som vi betaler vi Euro, og det betyr økt gjenvinningskostnader på 23 millioner i 2020, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Det var nettstedet avfallsbransjen.no som først meldte om saken.

Grønt Punkt Norge er næringslivets apparat for å gjenvinne emballasje. Plastretur AS er et av materialselskapene for emballasje som eier Grønt Punkt Norge AS.

Rundt 95% av alle nordmenn har i dag tilbud om innsamling av plastemballasje.

– Hva betyr det i praksis for kommunene at dere sier opp avtalen og hva skjer med husholdningsplasten i Oslo og andre kommuner?

– Det må vi snakke med kommunene om. Vi har nettopp sendt oppsigelsesbrev i dag. Vi må se hvordan de håndterer dette, svarer Jaana Røine.

30 dagers oppsigelse

– Vi har sagt opp avtalen med Oslo og fem andre kommuner på grunn av endrede rammebetingelser, det er 30 dagers oppsigelse, forklarer Røine.

– Presser dere på for å få en avtale som er økonomisk bærbar?

– Ja, om vi finner en avtale som tilfredsstiller våre økonomiske utfordringer er det bra.

Plastretur har søkt om statlig støtte for å unngå at ordningene for innsamling og gjenvinning av plast bryter sammen.

Røine forteller at de ikke lenger kan skvise norske vareprodusenter og importører.

– Vi har 6600 medlemmer som finansierer ordningen.

– Bør ikke medlemmene betale mer?

– Vi har økt miljøvederlaget med 152% siden oktober 2019.

– Er det ikke riktig at de betaler det det koster og at dette er selvfinansierende?

– Jo, men vi har nådd smertegrensen for medlemmene våre og de kommunene vi har sagt opp er de med de dårligste løsningene for plastemballasje. Hvis vi øker ennå mer miljøvederlaget frykter vi medlemsflukt.

Mener Grønt Punkt må heve prisene

– Det er underlig at Grønt Punkt Norge mener at de ikke kan øke prisene til produsentene ytterligere. Hele poenget er at de må betale det det koster å håndtere plasten som deres egne medlemmer har brakt ut i markedet, mener Bente Gansum Daazenko, daglig leder, BIR Privat AS.

BIR AS er et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen til over 356 600 innbyggere i Bergen og BIRs andre seks eierkommuner.

– Jo dårligere kvalitet på plasten, jo dyrere er det å håndtere. Prinsippet er at produsentene må ta sitt ansvar i tråd med det, sier Gansum Daazenko

Hun sier at hele formålet med produsentansvaret i følge NOU 2002/19, er en omfordeling av ansvar fra kommuner til produsenter fordi produsentene er de som har størst kunnskap, påvirkningskraft og innovasjonsevne til å få innsamling og gjenvinning til å fungere effektivt.

I tillegg mener hun at dersom produsentene må betale kostnadene, så er det et insentiv til å designe materialer og produkter slik at de lar seg gjenvinne.

– Prisen på produktet skal inkludere kostnadene ved avfallsbehandlingen, mener sjefen for BIR Privat.

Gratispassasjerer

Røine påpeker at en del selskaper unndrar seg sitt ansvar og dermed er "gratispassasjerer".

– Det vil si at de ikke betaler noe til ordningen som skal sikre håndtering av plastemballasje som havner hos husholdningene landet over.

Dagens ordning med Plastretur er i utgangspunktet finansiert av bedrifter som bringer emballerte varer til norske markedet.

Varsler tvangsmulkt

Miljødirektoratet har for ikke lenge siden tilskrevet en rekke bedrifter som i dag ikke er tilsluttet returordningen og krever at disse nå må dokumentere at det er inngått medlemskap i et godkjent returselskap for emballasje.

– Mange bedrifter er ikke med, men nå har Miljødirektoratet for første gang sendt et brev om at alle selskaper som bidrar med emballasje inn til norske forbrukere, dokumenterer at de er tilknyttet et godkjent retursystem. Hvis ikke vil Miljødirektoratet ta i bruk tvangsmulkt, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. til TV 2.

Alle som importerer eller produserer emballasje eller emballerte produkter og som i det norske markedet omsetter mer enn 1000 kg av minst en av de ulike emballasjetypene, derav plastemballasje, skal være medlem i et godkjent returselskap.