Oslo 20200526. 
Hans Fredrik Grøvan (KrF)  i Stortinget under debatten om den nye bioteknologiloven.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Oslo 20200526. Hans Fredrik Grøvan (KrF) i Stortinget under debatten om den nye bioteknologiloven. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud

KrF var klar til å trykke på send-knappen – så kom løsningen

KrFs parlamentariske leder satt klar til å trykke på send-knappen, da regjeringen ga etter og gikk med på å hente barn fra Moria-leiren. Dermed trakk KrF og Venstre sitt Moria-forslag mot regjeringen.

Regjeringens plan for å hente sårbare asylsøkere fra Moria blir en del av redegjørelsen til justisministeren i stortingssalen når saken skal behandles tirsdag kveld.

Men løsningen satt langt inne, og etter sterkt press fra KrF.

Lederen for KrFs stortingsgruppe, Hans Fredrik Grøvan, fastslo mandag at flere ukers intense forsøk på å overtale Høyre til å være med på et forslag om å hente sårbare barn fra Moria ikke hadde ført fram, verken i regjering eller storting.

KrF og Venstre bestemte seg derfor å jobbe videre med et forslag som opposisjonspartiene kunne slutte seg til, og var klare til å stemme mot regjeringen i Stortinget.

Bevegelse på kvelden

Men utpå kvelden fikk den parlamentariske lederen signaler om at regjeringspartneren Høyre var på glid, og ønsket å ta opp igjen forhandlingene med KrF og Venstre.

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Vi jobbet med et forslag til Stortinget helt fram til sent mandag kveld. Da oppdaget vi at det heldigvis var en bevegelse i regjeringen, forteller Grøvan.

– Var det forhandlinger utover natten om dette?

– Det har vært forhandlinger gjennom flere døgn, og vi så ikke denne løsningen før på morgenen i dag, sier han.

Løsning kom fem minutter før fristen, forteller han.

Da hadde partilederne, justisministeren og de parlamentariske lederne endelig landet etter harde forhandlinger.

Satt klar til å trykke på knappen

Grøvan satt som han hadde varslet, klar med et såkalt «løst» forslag fra KrF og Venstre tirsdag morgen, da det nærmet seg fristen for å sende det inn til Stortingets sekretariat klokken 08:30.

– Vi var klare, og kunne bare trykke på knappen, men rett før fristen landet vi på et forslag som vi synes var veldig bra, og når regjeringen kjører det fram i salen i dag, så var forslaget unødvending fra vår side, sier han.

Grøven hadde allerede orientert kommunalkomiteen om innholdet i forslaget, men rett før det skulle sendes, avlyste KrF-toppen Moria-løpet mot regjeringen.

– Ble du lettet da dette falt på plass i dag tidlig?

– Ja, jeg må si det. Dette var absolutt den beste løsningen framfor å presse regjeringen på plass gjennom et forslag i salen. Dette var det beste som kunne skje, sier han.

Takker Moria-aksjonister

Dermed foreligger det ikke noe forslag i Stortinget om å hente barn fra Moria, som kan samle flertall.

Justisminister Monica Mæland (H) kommer derimot til å redegjøre for regjeringens nye planer om å hente asylsøkere fra den greske flyktningeleiren i Stortinget når saken kommer opp i kveld.

Hun har de siste ukene argumentert sterkt mot å hente asylsøkere fra de greske øyene

– Når det gjelder Hellas, så er det en uoversiktlig situasjon, og det er ikke opp til oss å peke ut hvem vi ønsker å hente ut. Det er foreløpig heller ikke lagt opp til brede og permanente løsninger i EU, men dette arbeidet følger vi tett opp. Situasjonen i Moria er ille, men slik er det også i andre deler av verdenen, uttalte Mæland til TV 2.

KrF fortsatte likevel sitt løp, tross den sterke motstanden fra Høyre, og til stor irritasjon internt i Høyre, etter det TV 2 erfarer.

Grøvan stilte personlig opp og tok i mot applaus på en Moria-demonstrasjon utenfor Stortinget mandag, da han gjorde det klart at KrF ikke gir seg.

Grøvan takker alle som har stilt opp og engasjert seg for de sårbare asylsøkerne på øyene i Hellas.

– Vi er veldig glad for at det engasjementet som har vært blant store deler av det norske folk, blant organisasjoner, kommuner og så videre, har fått gjennomslag i regjeringen ved en løsning, som vi må se oss veldig godt fornøyd med, og som vi ser på som en stor seier, sier han.

– Veldig, veldig glad

Også Venstres leder Trine Skei Grande er svært fornøyd med at det er oppnådd enighet mellom regjeringspartiene.

– Jeg har forståelse for innvendingene fra justisministeren om at Norge tidligere har blitt stående alene om å stille opp, men jeg synes løsningen er kjempebra. Det internasjonale samfunnet må stille opp for hverandre, sier hun.

Partilederen mener det er helt urealistisk å forvente at alle EU-land skal stille opp, som Ungaren.

Venstres innvandringspolitiske talsperson Solveig Schytz, har jobbet med å finne enighet mellom regjeringspartiene i Stortinget.

– Jeg er veldig, veldig glad for denne avklaringen. Jeg legger til grunn at det betyr at Norge skal hente ut sårbare flyktninger fra Moria, og så må det jobbes med hvor mange, og når, sier

– Venstres statråder har kjempet for dette i regjeringen over lang tid. Det vil si at Venstres statsråder og statssekretærer har jobbet internt i regjeringen, og Venstre har kjempet sammen med KrF i Stortinget, ledet av de parlamentariske lederne, sier hun.

Ingen fremdriftsplan

Det mest krevende spørsmålet internt i regjeringen var etter det TV 2 forstår å få til en avtale som sikret at Norge ikke blir stående igjen som ett av få land som faktisk tar i mot og bosetter barn og familier fra Moria.

Derfor var det viktig for justisministeren å få inn et forbehold om at åtte til ti land må vise at de faktisk gjennomfører relokalisering før Norge går inn. Foreløpig er det bare Luxemburg av de 11 landene som har sagt seg villig til å ta i mot asylsøkere fra Moria som har gjort dette.

Luxemburg sa seg villig til å hente 12 barn, og har gjort dette. Også Tyskland har hentet asylsøkere fra Moria, men foreløpig en liten andel. Finland forbereder seg på å hente 175 asylsøkere i de nærmeste månedene.

Regjeringen har etter det TV 2 blir fortalt ingen framdriftsplan for utvelgelse av asylsøkere og for når de eventuelt skal hentes til Norge.

De avventer fortsatt hva de andre europeiske landene gjør, men har altså fattet et prinsippvedtak om at Norge skal delta i relokaliseringen.

– Det er riktig at det ikke er noe antall, men det er en tydelig beslutning om at vi skal hente, og det er lagt vekt på at dette er mennesker som skal få fast bosetting og varig beskyttelse i Norge, sier Grøvan.