Dette er et bilde tatt av det som skal være en streifulv i Kynnareviret i Finnskogen. En av ulvene med merkelig utseende TV 2 har skrevet om. Foto: Trond Burud
Dette er et bilde tatt av det som skal være en streifulv i Kynnareviret i Finnskogen. En av ulvene med merkelig utseende TV 2 har skrevet om. Foto: Trond Burud

Får bruke statens ulve-DNA for å sjekke dyrepark-teori

Norsk Bonde og småbrukerlag driver undersøkelser for å finne ut om ulver kan være blandet med hund eller ulovlig utsatt fra dyreparker. Nå får de tilgang statens vevprøver av 18 norske ulver.

– Vi har ikke sett behovet for undersøkelsene småbrukerlaget gjør. Men vi ønsker åpenhet og har derfor innvilget søknaden deres, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet til TV 2.

Ros for åpenhet

Småbrukerlaget får dermed benytte deler av vev fra norsk ulv til genetiske analyser. Det er trolig første gang staten utleverer ulve-DNA på denne måten. Slik at det kan undersøkes, opp mot andre referanser enn mydighetene selv bruker.

– Staten viser åpenhet ved å innvilge søknaden og det er gledelig, sier Regina Brajkovic, som er ansvarlig for ulveprosjektet i småbrukerlaget.

De har det siste halvåret samlet inn møkk- og blodprøver fra ulver. Og sendt dem til DNA-undersøkelser i Tyskland. Resultatene derfra og bilder som er publisert av ulver med merkelig utseende i norsk natur, har bidratt til at det stadig stilles spørsmål rundt ulvenes opphav.

– Ikke fra dyrepark

Norske miljømyndigheter har konsekvent avvist at ulver kan stamme fra dyreparker. Og vært klinkende klare på at all forskning viser at den skandinaviske ulvestammen har sin opprinnelse i naturlig innvandring fra Russland og Finland.

Regina Brajkovic roser myndighetene for åpenhenten de viser ved å gi ut ulveprøver. Foto: Privat
Regina Brajkovic roser myndighetene for åpenhenten de viser ved å gi ut ulveprøver. Foto: Privat

Innavl anses som årsaken til at enkelte ulver ser merkelige ut.

– Vi er svært takknemlige for at vi får benytte prøvene av norsk ulv i våre DNA-undersøkelser. Materialet fra de 18 ulvene vil nå bli sendt til det rettsmedisinske instituttet, ForGen i Hamburg, sier Regina Brajkovic.

Elgå-ulven skal undersøkes

Blant ulvene de får vevprøver fra er den omstridte Elgå-ulven. Det var den staten flyttet med helikopter fordi den anses å ha viktige finsk/russiske gener. Noe som kan forhindre innavl.

En hannulv fra Kynna-reviret i Hedmark og en ulv som ble skutt i Trysil i 2015, er også med i materialet. Den siste anses som interessant. For mannen som er dømt for å ha skutt ulven har hevdet at den kan ha blitt satt ut i naturen. Og sendt saken til Gjenopptakelseskommisjonen.

Småbrukerlanget samlet inn ulve-DNA og sendte prøver til instituttet ForGen i Tyskland før jul i fjor.

Da framholdt de at foreløpige resultater ga mistanke om at noen ulver kunne være hybridisert, fordi de hadde mye molosserhund i seg. Og at en ulv i Slettåsflokken kunne stamme fra en dyrepark i Paris.

– Funn peker i retning av oppdrettsulv

Påstandene ble sterkt tilbakevist av Norsk Institutt for Naturforskning, som selv gjorde DNA-analyser av de samme ulvene.

– Nei. Ulv i Norge stammer ikke fra en dyrepark i Paris, sa genetiker Øystein Flagstad i Rovdata.

Han kritiserte også metodene til ForGen, det rettsmedisinske instituttet i Tyskland, som blir benyttet av småbrukerlaget.

Småbrukerlaget understreker at de la fram foreløpige resultater.

– Det arbeidet vi gjør er nytt og komplisert. Da vi la fram opplysningen om dyreparken i Paris skjedde det nok en tolkningsfeil. Men jeg holder fast ved at vi har gjort funn som peker i retning av at ulver i Norge har sitt opphav fra dyreparker eller oppdrett på annet vis, sier Regina Brajkovic.

Nå håper hun prøvene de får fra norske myndigheter kan gi sikrere resultater.

Staten stiller flere forutsetninger for utleveringen av ulve-DNA. Blant annet at det tyske instituttet ForGen skal foreta analysene. Og at resultatene skal være åpne og tilgjengelige for etterprøving.

Stortinget vedtok for flere år siden en uavhengig granskning av ulvenes opphav. Den foretas gjennom blant annet DNA-analyser ved NTNU Vitenskapsmuseet. Resultatene er ventet å foreligge i løpet av 2021.