TROR PÅ SEIER: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier et nederlag vil få konsekvenser for samarbeid med Frp.
TROR PÅ SEIER: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier et nederlag vil få konsekvenser for samarbeid med Frp. Foto: Truls Aagedal/ TV 2

intenst drama for å unngå nederlag:

Ropstad med advarsel: – Det vil få konsekvenser for Frp

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad kommer med en advarsel til Frp før neste ukes drama om bioteknologi. Nå jobbes det intenst med å snu Frp-representanter.

Kristelig Folkeparti kan potensielt gå på et dobbeltnederlag i Stortinget neste uke når både Moria-saken og bioteknologi-saken skal avgjøres.

TV 2 intervjuet KrF-lederen onsdag klokken 12, da svarte han følgende på hva et nederlag vil bety for regjeringslysten:

– Jeg jobber fram til tirsdag og så får vi se da, om det eventuelt da får noen konsekvenser om vi ikke lykkes, sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til TV 2.

Etter at TV 2 publiserte sitatet, ønsker Ropstad å presisere:

– Det var upresist av meg. Jeg peker på konsekvensene for Frp og ikke KrF sin fremtid i regjering. Saken viser at KrF trengs i regjering, sier KrF-lederen.

Han mener Siv Jensen ikke kan forvente at KrF jobber for Frp- gjennomslagene i regjeringserklæringen, hvis Frp påfører KrF et nederlag.

– Jeg tror at jeg kan vinne saken. Derfor spekulerer jeg ikke i konsekvensene, men det vil bety noe opp mot samarbeidet med Frp, sier Ropstad.

Etter Frp sin regjeringsexit gjorde Erna Solberg det klart at regjeringen fortsetter å styre på Granavolden-plattformen. Ropstad åpner nå for å droppe Frp-seire.

– Hvis en av de viktige sakene for KrF går tapt, må det få konsekvenser for Frp sine gjennomslag i Granavolden, sier Ropstad.

Nå jobbes det heftig i KrF med å overbevise nok enkeltrepresentanter i Frp til å bryte med egen stortingsgruppe i bioteknologi-saken. Saken ble brukt som et kronargument for å velge borgerlig side da KrF tok veivalget i 2018.

– Å stoppe endringene i bioteknologiloven er en viktig sak for KrF. Den er forankret i Granavollen-plattformen. Så vet vi at ulempen med at Frp gikk ut av regjering er at de selv sier at de ikke lenger forholder seg til den. Vi vil vurdere konsekvensene opp mot Frp hvis det blir flertall for disse radikale endringene, sier Ropstad.

– Hva legger du i det?

– Det må vi vurdere hvis det får flertall. Jeg har full tro på at vi skal få flertall.

Sikter seg inn på Frp-hjelp

Er saken så viktig for KrF at du vil vurdere å be Erna Solberg stille kabinettspørsmål?

– Nå jobber vi med på flertall. Jeg har tro på at det nok enkeltrepresentanter i Frp som vil stemme mot.

– Men svar på spørsmålet: vil du sette saken på spissen?

– Nå jobber vi med å overbevise enkeltrepresentanter og jeg har tro på at det er nok til at vi skal få et flertall, sier Ropstad.

Dette er Frp-jokerne

Tirsdag vil Stortinget etter alle solemerker vedta å gjøre det lovlig med assistert befruktning for enslige, eggdonasjon og tidlig ultralyd - dersom flertallet med Ap, SV og Frp holder. De tre partiene har 86 mandater. Det er ett mandat mer enn grensa på 85, som kreves for å få flertall.

Men Kristelig Folkeparti har kjempet med nebb og klør for å stoppe den største liberaliseringen av bioteknologiloven på 16 år. Fra stortingsgruppa har det nå blitt jobbet aktivt opp mot representanter i Frp som kan komme til å bryte med stortingsgruppa og eget partiprogram, og stemme i tråd med egen overbevisning i saken.

STEMME IMOT: Christian Tybring-Gjedde bekrefter til TV 2 at han vil stemme imot sin egen gruppe.
STEMME IMOT: Christian Tybring-Gjedde bekrefter til TV 2 at han vil stemme imot sin egen gruppe. Foto: Vidar Ruud

Både Frp-nestleder Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde vurderer å stemme mot deler av endringene. Disse tre, og kun disse tre, varslet også dette på gruppemøte til partiet på Stortinget, får TV 2 opplyst.

Tybring-Gjedde har siden innstillingen kom i går vært i kontakt med sitt fylkeslag Oslo Frp, og fått gehør for å stemme mot deler av lovendringene.

– Ja. Jeg kommer til å stemme mot de to endringene som har vært mest kontroversielle, eggdonasjon og NIPT-testen. Tidlig ultralyd stemmer jeg for, sier Tybring-Gjedde.

– Er dere tre alene om å ville stemme mot?

– Tor Andre Johnsen har også signalisert det. Jeg vet ikke hvor han har landet, men jeg tror det er noen flere også som ikke har tonet flagg, sier Tybring-Gjedde.

Stortingsrepresentanten blir ikke noe mer forlokket til å stemme sammen med KrF for å sikre at partiet sitter i regjering. Han undrer seg over uttalelsene til Ropstad.

– Det er ikke sikkert at det oppleves som en trussel for oss i Frp at KrF går ut av regjering. Det er kanskje ikke det han burde spille som sitt beste kort. Den kan han kanskje spille ned, sier Tybring-Gjedde.

Flere jokere

Men på andre siden, er det også bevegelse.

Senterpartiet, som er enig med KrF, har potensielt en avhopper: Åslaug Sem-Jacobsen

– Jeg har tidligere frontet tydelig at jeg er for eggdonasjon, men jeg har ikke landet hva jeg skal stemme i denne saken, sier Sem-Jacobsen til TV 2.

Miljøpartiet De Grønne skal bestemme seg senere denne uken. MDG er for eggdonasjon, men har ikke bestemt seg for hva de skal mene om tidlig ultralyd og assistert befruktning.

– Vi skal avgjøre saken på et sentralstyremøte denne uken, sier partileder Une Aina Bastholm til TV 2.

Rødt skal avgjøre hva de vil stemme i saken, på et sentralstyremøte senere denne uken.

En annen joker er den uavhengige representant Ulf Leirstein, som også skal bestemme seg i løpet av de neste dagene. TV 2 er kjent med at KrF jobber opp mot å overbevise Leirstein å stemme i tråd med deres stortingsgruppe. Leirstein bekrefter til TV 2 at han ikke har bestemt seg ennå.

Gentesting av barn

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ble sent tirsdag ettermiddag ferdig med sin innstilling til den nye bioteknologiloven.

Samtidig som flertallet her går inn for en rekke liberalisering i bioteknologiloven, ber komiteen også regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt.

Her er komiteen samlet om å femmer to forslag rundt tematikken kommersiell gentesting, som de siste årene har vært i kraftig vekst.

De ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. De ber også regjeringen fremme et lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt.

Her er noen av de andre endringene som stemmes over på tirsdag:

  • Tidlig ultralyd til alle før uke 12: Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.
  • Setter ned aldersgrensen for fosterdiagnostikk: Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk skal senkes fra kvinner som er >38 år ved termin til kvinner som er >35 år ved termin.
  • Blodprøve som kan avdekke alvorlig sykdom hos fosteret tillates og tilbys: Stortinget ber regjeringen sørge for at NIPT tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder. Stortinget ber regjeringen sørge for at NIPT blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.
  • Assistert befruktning blir tillatt for enslige: Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift, samboer i ekteskapslignende forhold eller enslig. Bare søker som bor alene, regnes som enslig.
  • Alle kvinner kan lagre og fryse ned egg: Lagring av egg og eggstokkvev bør tillates også uten medisinsk indikasjon. Det kan kreves full egenbetaling ved slik lagring.
  • Ny aldersgrense for informasjon til donorbarn: Den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd har ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om donors identitet. Departementet skal opprette register for registrering av eggdonorers og sæddonorers identitet. Legen skal informere kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.
  • Eggdonasjon blir tillatt i Norge på visse vilkår: Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller når kvinnen selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom. Befruktede egg kan bare settes inn i livmoren til den kvinnen som skal være barnets mor.