Tidlig ultralyd til alle gravide og blodprøvetest foreslås tillatt

Tirsdag avgir helsekomiteen på Stortinget sin innstilling til endringer i bioteknologiloven. Et flertall på Stortinget med Ap, Sv og Frp har inngått et forlik om store endringer som vil medføre at loven endres for første gang på 16 år. Saken skal behandles og stemmes over i neste uke.

Flere av endringene er kontroversielle siden KrF fikk veto mot endringer i bioteknologiloven da de gikk inn i regjering.

Her er et utdrag av noen av endringene som kommer frem i komiteens innstilling:

• Tidlig ultralyd til alle før uke 12: Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.
• Setter ned aldersgrensen for fosterdiagnostikk: Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk skal senkes fra kvinner som er >38 år ved termin til kvinner som er >35 år ved termin.
• Blodprøve som kan avdekke alvorlig sykdom hos fosteret tillates og tilbys: Stortinget ber regjeringen sørge for at NIPT tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder. Stortinget ber regjeringen sørge for at NIPT blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.
• Assistert befruktning blir tillatt for enslige: Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift, samboer i ekteskapslignende forhold eller enslig. Bare søker som bor alene, regnes som enslig.
• Alle kvinner kan lagre og fryse ned egg: Lagring av egg og eggstokkvev bør tillates også uten medisinsk indikasjon. Det kan kreves full egenbetaling ved slik lagring.
• Ny aldersgrense for informasjon til donorbarn: Den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd har ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om donors identitet. Departementet skal opprette register for registrering av eggdonorers og sæddonorers identitet. Legen skal informere kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.

• Eggdonasjon blir tillatt i Norge på visse vilkår: Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller når kvinnen selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom. Befruktede egg kan bare settes inn i livmoren til den kvinnen som skal være barnets mor.

• Krav til eggdonor: Flertallet mener det må stilles krav om at eggdonor er mellom 25–35 år. Donoren må gi skriftlig samtykke til at sæden eller de ubefruktede eggene kan brukes til befruktning og at hans eller hennes identitet registreres i donorregisteret.

I komiteinnstillingen legger også flertallet opp til at de nye tilbudene skal bygges opp og finansieres raskt:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene for endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

I en kommentar fra Frp på Stortinget skriver de at: De forslagene som ikke har økonomiske konsekvenser for staten, iverksettes allerede 1.juli. NIPT, utvidet lagringstid for befruktede egg, assistert befruktning for enslige, lagring av egg på ikke-medisinsk grunnslag, og at helsepersonell får lov å utlevere genmaterialer som er testamentert bort.

– Ventet lenge

– Jeg er veldig glad for endringene som kommer i bioteknologiloven. Dette er en seier for familiene som er ufrivillig barnløse eller ønsker tryggere og mer informasjon om sitt eget svangerskap, sier helsepolitisk talsperson i Frp Åshild Bruun-Gundersen til TV 2.

– Jeg vet at det er mange unge kvinner der ute som har ventet lenge på disse endringene, sier hun.

Etter dagens komitemøte sa stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold i KrF til TV 2 at det var flere tema som måtte diskuteres nærmere av det som ble presentert og antydet at det kunne komme endringer. KrF er imot endringer av bioteknologiloven på flere punkter.

På tirsdag 26. mai skal saken behandles i Stortinget.

Anne Katrine (30) har vært ufrivillig barnløs i åtte år – nå kan drømmen bli virkelighet

Trenger prioriteringsdebatt

Forsker ved Folkehelseinstituttet og gynekolog hos Spiren i Trondheim Liv Bente Romundstad ser frem til tilbudene som foreslås.

– Dette er jo en seier, etter 16 år så var det på tide med modernisering av denne loven. Norge er klar for dette, men myndighetene og fagmiljø trenger å forholde seg til innramming. Vi trenger nasjonale retningslinjer så dette blir likt over hele landet, sier hun til TV 2.

Romundstad mener at det er mye av det praktiske som må på plass før tilbud om for eksempel eggdonasjon kan bli en realitet.

– Vi trenger rammeverk for rekruttering av donorer, nasjonale eggbanker, regler for hvordan dette skal finansieres og et kvalitetsregister. Vi er klare til å starte opp, men det er en nødvendig og ubehagelig del av debatten å også diskutere hvem som skal få disse tilbudene.

Romundstad mener at det i kjølvannet av lovendringene er behov for en overordnet prioriteringsdebatt.

– Det som gjenstår er prioritering og aldersgrenser. Vi må sette opp grenser for hvem som skal få tilbudene, hvordan det skal finansieres og hvem som skal utføre dette både i det offentlige og i det private, sier hun.

Prislappen

I komiteinnstillingen kommer det tydelig frem at noen av endringene har en stor prislapp for det offentlige, for eksempel for innføring av tidlig ultralyd til alle.

Romundstad tror det blir viktig at regjeringen følger opp med finansiering og et rammeverk for bransjen.

– Jeg er spent på hvor mye dette vil koste, for det er ikke tvil om at det er kostbare og avanserte behandlinger, sier hun.