Solberg sier ja til flere kvoteflyktninger neste år

Utlendingsdirektoratet (UDI) varsler at det kommer rundt tusen færre kvoteflyktninger til Norge i år på grunn av koronakrisen. Statsministeren vil ta det igjen neste år, noe som får Frp til å steile.

– Regjeringen har tidligere varslet FN om at Norge er villig til å ta imot 3000 kvoteflyktninger i år, men nå bekrefter UDI at det ikke er mulig.

– Det er jo meningen man skal ta ut 3000 dette året, men det ligger det ikke an til at vi kan kunne få til. Vi legger planer for å kunne hente noen i løpet av høsten, men realistisk sett så er det nok ikke mulig å få tatt ut mer enn 2000 i dette kalenderåret, opplyser UDI-direktør Frode Forfang til TV 2.

UDI har de siste månedene ikke hatt mulighet til å besøke flyktningleire for å velge ut hvem som skal få komme til Norge på grunn av smittevernrestriksjoner.

Full stans

De som tidligere i år ble akseptert av Norge som kvoteflyktninger har heller ikke hatt mulighet til å reise. Årsaken er at FN innførte full stans i overføringene av flyktninger i slutten av mars for å hindre smittespredning av koronaviruset.

– Det har vært store praktiske problemer med å få de som allerede er tatt ut som kvoteflyktninger til Norge. Det er rundt 1300 som er tatt ut, men som ikke har kommet seg til Norge ennå, og så er det praktiske problemer med å ta ut flere, sier Forfang.

Frps leder Siv Jensen har allerede varslet at hun vil stå knallhardt på i forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet til høsten for å få kuttet ned antallet kvoteflyktninger.

Varselet fra UDI om at antallet som kommer i år blir tusen færre uten noe press fra Frp, ser partiet på som en god nyhet.

– Hvis det kommer færre kvoteflyktninger til Norge, så er det bra. 3000 er altfor høyt. Vi har kjempet mot det lenge, og kommer til å kjempe for at vi skal nærme oss null, og spesielt i en situasjon hvor vi er i dype økonomiske problemer, sier Frps innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim, til TV 2.

Men statsminister Erna Solberg vil ta imot de tusen som ikke kommer i år til neste år, i tillegg til neste års flyktningkvote.

– Akkurat nå klarer vi ikke å hente ut kvoteflyktninger, men vi henter jo 3000 likevel på årets kvote. Ikke i år, men de kommer til å komme de neste årene, sier hun.

– Vi er selvfølgelig imot det. Vi mener det skal kuttes både i inneværende år og neste år, hvis vi skal kunne drive en forsvarlig og fornuftig innvandringspolitikk, sier Frps innvandringspolitiske talsmann.

Solberg forklarer på sin side at det er slik kvoteflyktningsystemet fungerer.

– Noen år kommer det flere, noen år færre. Det kan være litt ulike ting som skjer i verden, og akkurat nå er det veldig mye stengt ned, det gjør det vanskelig å hente ut kvoteflyktninger, men i snitt kommer vi til å hente 3000 per år, sier Solberg til TV 2.

Høyres leder vil ikke ta stilling til kravene i eget parti om kraftige kutt i antallet kvoteflyktninger og forslag om innstramminger blant annet i familiegjenforening.

Sjokkbølger i KrF

Høyre innvandringspolitiske talsmann Ove Trellevik gikk ut i TV 2 før helgen med et krav om at Høyre skal gå til valg på å ikke ta imot kvoteflyktninger den neste fireårsperioden.

– Jeg mener samfunnet trenger en stopp, nettopp for å integrere bedre de som har kommet hit. Og veldig mange av kvoteflyktningene har veldig få forutsetninger til å lykkes i Norge, sa Trellevik.

Dette har skapt sjokkbølger inn i KrF. Venstre går samtidig motsatt vei, og kan lande på 5000 kvoteflyktninger.

Solberg sier hun ikke vil blande seg inn i programdebatten i Høyre foran partiets landsmøte neste år.

– Det er ingen tvil om at regjeringen har en litt annen innvandringspolitikk enn det Høyre i utgangspunktet har. Vi har i utgangspunktet ikke satt 3000 kvoteflyktninger, det er noe vi har forhandlet i regjeringsgrunnlaget om. Ellers er det jo slik at Høyre må få lov til å ha sine programdebatter, som alle andre partier om hvordan man skal finne løsninger på vanskelige saker. Og dette er en av de sakene jeg ikke kommer til å legge meg opp i som dommer.

– Hva synes du om at KrF og Venstre vil ta imot flere kvoteflyktninger?

– Det er ingen nyhet. Vi har forhandlet om dette, og de skulle gjerne ha ønsket seg flere, men det ble 3000, og vi mente det var mer enn nok, og vi mener at det var et greit kompromiss vi fant først i Nydalen og så på Granavollen, sier Solberg.

Delte meninger i grasrota

I forrige uke gikk stortingsrepresentant Stefan Heggelund ut i Aftenposten og tok til orde for at Høyre skulle gå til valg på en strengere innvandringspolitikk, både når det gjelder familiegjenforening og antall kvoteflyktninger, der Heggelund vil tilbake til 2013-nivå.

Det vil si cirka tusen kvoteflyktninger, hvor Trellevik fulgte opp med å foreslå å ta imot ingen nye kvoteflyktninger.

I grasrota til Høyre er det imidlertid delte meninger om hvilken innvandringspolitikk partiet skal gå til valg på i 2021. Blant dem som mener det blir feil å stramme inn nå, er fylkesleder i Innlandet Høyre, Oddvar Myhren Møllerløkken.

– Jeg mener vi skal fortsette å ha den linjen vi har i dag på innvandringsfeltet. Jeg kan ikke se at vi trenger noe ytterligere innstramming, sier Møllerløkken til TV 2.

Han ser at den økonomiske situasjonen Norge nå er i, vil kreve harde prioriteringer framover, men mener det ikke gir grunnlag for at Høyre skal gå til valg på en strengere innvandringspolitikk.

– Jeg tror tvert imot at Norge også i framtida vil ha behov for arbeidskraft innenfor mange sektorer. I tillegg mener jeg at Norge har et ansvar for å vise solidaritet med andre land som er i en mer krevende situasjon enn oss.

Fylkeslederen i Trøndelag Høyre ser heller ikke det store behovet for å stramme inn.

– Nei, jeg mener vi har en innvandringspolitikk som er god, sier Michael Jan Momyr.

Han får støtte i nord fra fylkesleder i Nordland Høyre, Ole Henrik Hjartøy.

– Høyre har frem til nå ført en innvandringspolitikk det god balanse i, og jeg vil ikke jobbe hardt for noen endringer i den innvandringspolitikken.

Vil vurdere hele asylinstituttet

Men Heggelund får også støtte fra flere i Høyre-grasrota. Blant andre fylkeslederen i Høyres største fylkeslag, Viken.

– Jeg mener at vi bør gå til valg på en strengere innvandringspolitikk. Det gjelder ikke bare kvoteflyktninger, men ikke minst når det gjelder familiegjenforening, mener fylkesleder Kristin Ørmen Johnsen.

Hun vil at kravet til inntekt i familieinnvandringssaker bør økes.

– Det må vi gjøre for å hindre reproduksjon av fattigdom. Mange barn av innvandrere gjør det bra i utdanningssystemet og kommer i jobb, men for mange faller fortsatt utenfor, sier Johnsen.

Hun får støtte fra lederen i Møre og Romsdal Høyre, Dag Olav Tennfjord.

– Det er behov for at Høyre strammer inn innvandringspolitikken sin. Spesielt når det gjelder familiegjenforening hvor kravet til forsørgerevne bør økes, sier Tennfjord til TV 2.

Han mener også partiet bør gå i retning av å ta imot færre kvoteflyktninger, men også vurdere hele asylinstituttet.

– Europa har nå laget et system som gir insentiver for å krysse grensene ulovlig. Dette har noen brutale sidevirkninger. Derfor er det behov for å se på hele asylsystemet, sier Tennfjord.

Tidligere Oslo Unge Høyre-leder Nicolai Øyen Langfeldt kom i 2018 i det rikspolitiske søkelyset, da han tok til orde for at Norge burde ta imot flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsprogram. Han erkjenner å ha snudd i innvandringspolitikk, og mener å se et stemningsskifte i deler av partiet når det gjelder innvandringsfeltet.

– Jeg tror tiden er inne for å gå til valg på en strengere innvandringspolitikk, sier Oslo Høyre-politikeren.

Han synes ideen fra Heggelund om å gi bistand til andre land for å ta imot kvoteflyktninger er veldig interessant. Han tror også det er grunn til å vurdere å redusere antall kvoteflyktninger, om en slik modell fungerer.

– Vi må forsøke å finne en måte å hjelpe flest mulig til en lavest mulig kostnad, mener Langfeldt.