KLAR BESKJED TIL SOLBERG: Ove Trellevik vil ha full stans i kvoteflyktninger.
KLAR BESKJED TIL SOLBERG: Ove Trellevik vil ha full stans i kvoteflyktninger. Foto: Marit Hommedal

Høyre-topp vil ha full stans i inntak av kvoteflyktninger

Frp-leder Siv Jensen har satt færre kvoteflyktninger som krav for å forhandle med regjeringen. Nå går flere profilerte Høyre-politikere ut og ber partiet stramme kraftig inn i innvandringspolitikken.

– Jeg mener at Høyre i hele neste fireårsperiode bør gå til valg på å ikke ta imot kvoteflyktninger. Jeg mener samfunnet trenger en stopp, nettopp for å integrere bedre de som har kommet hit. Og veldig mange av kvoteflyktningene har veldig få forutsetninger til å lykkes i Norge, sier Høyres stortingsrepresentant fra Hordaland, Ove Trellevik.

Han understreker at han i denne sammenhengen ikke uttaler seg som partiets innvandringspolitiske talsmann, men som stortingsrepresentant og delegat til Høyres landsmøte neste år.

Han er en av fem profilerte Høyre-representanter som støtter partifellen Stefan Heggelund i at trangere tider vil gjøre det nødvendig med innstramminger i innvandringspolitikken.

Dermed svarer Høyre ut Siv Jensens angrep de siste dager, hvor Frp-lederen har sagt hun er bekymret for Høyre og at de vil liberalisere innvandringspolitikken.

I en tid hvor det brukes historisk mye oljepenger på korona-tiltak må Norge kutte utgifter, og sørge for å få mest mulig igjen for pengene, mener Trellevik.

Mens Heggelund har foreslått å kutte antallet kvoteflyktninger fra 3000 i i inneværende år til 1000, vil Trellevik ha full stopp, og heller hjelpe flyktningene der de er.

– Det handler om å hjelpe de som virkelig trenger hjelp, og det tror jeg er et godt prinsipp i Høyre, at enkeltmennesker som har problemer, må vi prøve å hjelpe, og vi må prøve å hjelpe flest mulig, og da nytter det ikke å ha en liberal innvandringspolitikk, vi må bruke pengene optimalt, sier han.

Vil tilbake til Stoltenberg-nivå

Høyre-toppene TV 2 har snakket med mener dagens asyl- og innvandringspolitikk er for kostbar, og at integreringen ikke har lykkes godt nok.

OSLO-REPRESENTANT: Mathilde Tybring-Gjedde vil ha en strengere innvandringspolitikk.
OSLO-REPRESENTANT: Mathilde Tybring-Gjedde vil ha en strengere innvandringspolitikk. Foto: Vidar Ruud

Partiets Oslo-representant, Mathilde Tybring-Gjedde, mener 1000 kvoteflyktninger er et passe nivå.

Det er det samme antallet Norge tok inn i 2013 under den rødgrønne regjeringen.

– Jeg er enig med Heggelund i at Høyre bør gå til valg på en strengere, men rettferdigere innvandringspolitikk, samtidig som vi har en varm integreringspolitikk, og det er ingen motsetning, tvert imot. Og da er jeg enig i at man både bør vurdere å stramme inn på muligheten for familiegjenforening, og gå tilbake til 2013-nivået i antallet kvoteflyktninger man tar inn, sier Tybring-Gjedde.

– Og det betyr rundt tusen flyktninger?

– Ja, det vil det bety.

Norge tok inn 1078 kvoteflyktninger i 2013, i tråd med antallet som var fastsatt av regjeringen Stoltenberg, ifølge UDI.

– Urettferdig

Tybring-Gjedde mener det er nødvendig med kutt for at Norge fortsatt skal kunne være en bærekraftig velferdsstat.

Høyre-representantene tar til orde for en kraftig omlegging av den norske flyktningpolitikken, og krever at andre land må ta flere kvoteflyktninger. Tybring-Gjedde peker på at Norge ett av de land i Europa som har tatt imot flest kvoteflyktninger de siste ti årene i forhold til innbyggertallet, mens det er en del land har tatt imot veldig få.

– Sannheten er at Norge har tatt vårt ansvar. Vi er et av landene som har tatt i mot flest de siste ti årene, og vi ser at det har store kostnader, som vi må være villige til å snakke om.

– Hvordan ser du på å ta en pause i inntak av kvoteflyktninger?

– Det å gå tilbake til 2013-nivå synes jeg er rimelig. Vi må ta ansvar, og det er riktig å være en del av å ta imot kvoteflyktninger og støtte FN i det arbeidet, men jeg mener systemet i dag er urettferdig, og det må vi diskutere.

Hun mener Norge skal betale flere land for å ta imot kvoteflyktninger, og kutte ned antallet som kommer hit.

– Mener du Norge skal betale andre europeiske land for at de skal ta i mot flyktninger?

– Nei, Finland kan betale regningen selv, men det er snakk om en del mellominntektsland som Brasil og Argentina, og flere land som kan ta imot flere. Og så må vi få fordelingen av kvoteflyktninger i Europa til å fungere på en bedre måte, sier hun.

Medlem av programkomiteen: – Til valg på strengere politikk

Representant fra Møre og Romsdal, Vetle Wang Solheim, sitter i finanskomiteen og er medlem av Høyres programkomite, som skal behandle forlagene til politikken Høyre skal gå til valg på i 2021. Han stiller seg også bak Heggelund.

– Jeg er ikke rede til å si noe antall, men i dag tar vi imot 3000, og jeg mener vi kan godt gå tilvalg på et antall som ligger under det, sier Wang Solheim.

Han vil ha en bedre fordeling av kvoteflyktninger i Europa.

– Vi ser at vi har en del utfordringer med innvandringen, og Norge har tatt et stort ansvar de siste årene.

STRAMME INN: Vetle Wang Solheim vil ha en bedre fordeling av kvoteflyktninger i Europa.
STRAMME INN: Vetle Wang Solheim vil ha en bedre fordeling av kvoteflyktninger i Europa. Foto: Fredrik Hagen

– Jeg mener vi godt kan gå til valg på en strengere innvandringspolitikk fordi Norge tar et stort ansvar i dag. Jeg mener vi trenger en bedre omfordeling av kvoteflyktninger innad i Europa, og så liker jeg at Stefan vekker til live en debatt om nye forslag til hvordan vi skal drive innvandringspolitikk, blant annet at vi kan bruke bistandsbudsjettet både til å hjelpe dem der de er, men også på at vi lager en mekanisme i Europa som gjør at også andre land tar sitt ansvar.

– Regner du med å møte motstand på dette internt i Høyre?

– Jeg håper at det blir en god debatt i Høyre om dette, for det er klart at det er ulike meninger om dette.

– Store utfordringer på integrering

Sør-Trøndelags representant og medlem i Høyres gruppestyre på Stortinget, Mari Holm Lønseth, slutter seg til at Høyre bør føre en strengere innvandringspolitikk den neste perioden.

– Norge har tatt en stor del av ansvaret for å ta imot kvoteflyktninger de siste årene, det er det også naturlig at flere land tar. Vi vet at Norge har store utfordringer med integrering, og det må vi også se hvordan vi kan løse.

– Er du enig i at 1000 kvoteflyktninger er et passe antall?

– Jeg tenker det er naturlig at antallet vil varere fra år til år, men jeg tenker det er et riktig nivå. Norge har tatt en stor del av ansvaret for å ta imot kvoteflyktninger de siste årene, og det er naturlig at andre land bidrar.

Hordaland-representanten Peter Frølich, som sitter i justiskomiteen, er enig i kraftig kutt i antallet kvoteflyktninger fra dagens nivå.

– På sikt mener jeg vi må tilbake til 2013-nivå, og det betyr 1000 flyktninger.

I likhet med de andre peker han på den økonomiske situasjonen Norge er i på grunn av koronakrisen.

– Jeg mener vi må få en strengere innvandringspolitikk for å håndtere den nye økonomiske situasjonen vi står ovenfor. Vi bør blant annet stramme inn på familiegjenforening, som gir for stor innvandring til Norge over tid, men vi skal ikke slutte å hjelpe. Vi må fortsatt bidra mer til flyktningsituasjonen, men vi kan hjelpe på andre og smartere måter, sier Frølich.

Strammere familigjenforening

I tillegg til innstramming av reglene for familiegjenforening, har Trellevik foreslått å øke bruken av midlertidig beskyttelse for asylsøkere som får opphold i Norge.

I dag får asylsøkere permanent opphold i Norge etter tre år. Et forslag fra Frp i 2015 om å forlenge perioden til fem år fikk ikke flertall i Stortinget, men nå bør Høyre gå inn for å gi midlertidig opphold fra år til år, og få returnert asylsøkerne igjen, mener Trellevik.

– At de får innvilget asyl et år betyr ikke at de skal får være her resten av livet. Vi må hjelpe dem i en kortere periode, sier han.

Trellevik har selv besøkt flere flyktningelerie i Midtøsten, og mener det er bedre å hjelpe dem der de er.

– Jeg synes det er feil ressursbruk å bruke veldig mye penger på få mennesker i Norge, som kunne vært med på å skapt en bedre hverdag for de som bor i flyktningeleire i Midtøsten.

Positive reaksjoner

Heggelund sier til TV 2 at han bare har fått positive reaksjoner fra partifeller så langt på utspillet om kutt i kvoteflyktninger.

– Men vi skal også skal vi ha en programdebatt, og så får vi se hva landsmøtet vedtar tilslutt, sier han.

– Vi står foran utfordringer når det gjelder velferdsstatens bærekraft, det har vi visst lenge, og så understreker korona tydeligheten i n’te potens. Da må vi ha en kritisk gjennomgang av utgiftssiden, og statsbudsjettet, og det er klart at når det gjelder innvandringspolitikken, så må den bli mer bærekraftig enn den er i dag.

– Med en omlegging hjelper vi flere mennesker enn vi gjør i dag, samtidig som vi belaster budsjettet vårt mindre, sier han.