BYGGES: Arkitektkontoret Manthey Kula har tegnet minnesmerket som skal være på Utøykaia i Tyrifjorden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
BYGGES: Arkitektkontoret Manthey Kula har tegnet minnesmerket som skal være på Utøykaia i Tyrifjorden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Enighet om Utøya-minnested

Kommunestyret i Hole har bestemt at Utøykaia i Tyrifjorden skal bli et minnested etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Det ble vedtatt i Holes kommunestyremøte etter en avstemning, torsdag.

Det er arkitektkontoret Manthey Kula som har tegnet minnesmerket. Minnesmerket skal bestå av 77 bronsesøyler - en for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011.

– Noen av innbyggerne i Hole var i aksjon 22.juli. Hendelsen har satt dype spor. Jeg forstår at dette er en sak hvor det er mange parter, og enda flere meninger, sa ordfører Syver Leivestad (H).

Lang prosess

I desember 2011 besluttet regjeringen å opprette minnesmerker for de som omkom 22. juli i 2011. En styringsgruppe kom frem til blant annet Sørbråten i Hole kommune egnet seg som minnested. Den 3. april i 2013 offentliggjorde Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet at tomten for minnesmerket skulle ligge på Sørbråten.

Blant 300 søkere ble den svenske kunstneren Jonas Dahlberg kåret som vinner av konkurransen om å få utforme minnesmerkene.

Omstridt

Etableringen av et minnested i Hole har skapt debatt i kommunen. Allerede i 2014 kom det kraftige protester fra naboene, mange av dem var blant de som med egne båter reddet AUF-ungdom opp fra vannet, mot minnesmerket.

På Frps landsmøte i 2016 ble det vedtatt en resolusjon som også sa nei til minnesmerket på Sørbråten, av hensyn til naboene og de som ble berørt av terrorangrepet på Utøya.

«Med denne plasseringen vil beboere og mange som deltok i redningsaksjonene, kontinuerlig bli minnet om hendelsen. Beboerne selv ønsker minnesmerket plassert langs E16 med utsikt til Utøya. Fremskrittspartiets landsmøte støtter deres synspunkt og mener vi må ha respekt for dem som selv var tett på hendelsene», het det i vedtaket.

Rettsak

28. april i 2014 kunngjorde statsråd Jan Tore Sanner, den gang Kommunal- og moderniseringsminister, at byggingen av minnestedet på Sørbråten skulle utsettes til 22. juli 2016.

ERSTATTET: Slik skulle minnesmerket egentlig se ut, før det ble erstattet med minnesmerket på Utøykaia. Kunstverket er designet av den svenske kuntneren Jonas Dahlberg.
ERSTATTET: Slik skulle minnesmerket egentlig se ut, før det ble erstattet med minnesmerket på Utøykaia. Kunstverket er designet av den svenske kuntneren Jonas Dahlberg. Foto: Jonas Dahlberg Studio

16. mars 2016 bekreftet kommunalminister Jan Tore Sanner og kulturminister Linda Hofstad Helleland at de vil si «ja» til Utøya-minnesmerket på Sørbråten, til tross for at naboene i området vil ta saken til retten.

I juni 2016 leverte 22 Sørbråten-naboer sin stevning til Ringerike tingrett, og gikk til rettsak mot staten. Regjeringsadvokaten opphevet saken, og naboene fikk dekket advokatutgiftene på om lag 600.000 kroner.

I mars 2017 ble formannskapet i Hole kommune informert om at Statsbygg hadde fått i oppdrag å starte en prosess for å vurdere Utøyakaia som minnested.

Uenige

Det var stor uenighet i kommunestyret rundt saken.

– Dette var og er en vanskelig sak, det har blitt en sak som splitter oss. Det foreslåtte minnestedet vil koste titalls millioner. Burde vi ikke heller bruke disse pengene på ungdommene som ble rammet, spurte kommunestyremedlem Anita Gomnæs (Sp).

Jørn-Inge Frøsshaug (Ap) er blant dem som er positive til minnesmerket.

– Hole Arbeiderparti går enstemmig inn for minnesmerket. Det er verdig, og ikke minst, gjennomarbeidet. Jeg håper vi står ved sluttstreken i minnesmerkesaken, og ved starten til noe fint, sa Frøsshaug.

– Dette minnesmerket trengs som et ledd i kampen mot at noe liknende aldri må skje igjen, fulgte Morten Dåsnes fra SV opp.