TRENGER HJELP: Oslo tingrett, landets største domstol, har flere store rettssaler og godt teknisk utstyr, men sliter likevel med å avvikle nok saker. Andre steder i landet er situasjonen langt verre.
TRENGER HJELP: Oslo tingrett, landets største domstol, har flere store rettssaler og godt teknisk utstyr, men sliter likevel med å avvikle nok saker. Andre steder i landet er situasjonen langt verre. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Domstolene spår konkurser og arbeidskonflikter – ber om 181 millioner i korona-hjelp

For å hindre at allerede lange køer i domstolene skal bli enda lengre, mener ledelsen i norske domstoler at de trenger 181 millioner kroner over to og et halvt år.

Det går frem av et innspill som Domstoladministrasjonen (DA) har sendt til justiskomiteen på Stortinget tirsdag.

Pengene skal blant annet dekke lønn til 45 nye dommere og kostnader knyttet til de mange konkurs- og arbeidsrettssakene som vil dukke opp som følge av koronakrisen.

Siden 12. mars, da regjeringen innførte strenge smitteverntiltak, har saksavviklingen ved norske domstoler vært redusert med hele 90 prosent.

Først de siste par ukene har aktiviteten tatt seg noe opp, først og fremst fordi kravet til avstand mellom personer er endret fra 2 til 1 meter.

Fikk 35 millioner

Likevel vil det være krevende å nå en høy aktivitet i tiden som kommer, skriver DA. Hovedårsakene er at de fleste rettssaler er små, og at mange domstoler mangler teknisk utstyr til å avvikle digitale rettsmøter.

Domstolene har i revidert nasjonalbudsjett fått 35 millioner kroner til digitalisering. Det er for DA uklart om dette er en varig rammeøkning eller en engangsinvestering.

De korona-relaterte problemene kommer dessuten på toppen av allerede eksisterende utfordringer for norske domstoler. Før koronakrisen hadde halvparten av domstolene problemer med å oppfylle Stortingets krav til saksbehandlingstid.

Riksadvokaten har kalt situasjonen «svært alvorlig», som er deres høyeste grad av kritikk. De mener situasjonen, allerede før koronautbruddet, kan få konsekvenser for rettssikkerheten og for liv og helse.

Én dommer = 1,6 mill.

For å komme tilbake til forsvarlig drift har DA tegnet opp et scenario der de har en begrenset saksavvikling frem til 1. september i år. I scenariet har de lagt til grunn «en viss økning» i saksavviklingen i mai, og deretter 50 prosent av nordmal saksavvikling fra 1. juni til 1. september.

«For å redusere restansene vurderer Domstoladministrasjonen det som nødvendig med økt dommerbemanning over en toårsperiode fra 1.9.2020», skriver DA.

Det er beregnet at ett årsverk for en dommer koster mellom 1,55 og 1,6 millioner kroner.

Ifølge DA vil det være behov for 30 ekstra dommere i tingrettene og 15 i lagmannsrettene. Det vil koste 133 millioner kroner frem til 1. september 2022.

Domstolene vil trolig ikke få problemer med å rekruttere nye og godt kvalifiserte dommere noe sted i landet, skriver de.

Konkurser og arbeidstvister

Videre anslår DA at antall konkurssaker og arbeidsrettssaker vil skyte i været som følge av koronakrisen. Basert på tall fra finanskrisen i 2008 anslår de 6000 flere konkurssaker og 700 flere arbeidsrettssaker.

Saksøkningen vil begynne sent på høsten i år, mener de.

Dessuten, påpeker DA, er det ikke urimelig å anta at tallet i virkeligheten blir enda mye høyere enn etter finanskrisen.

BER OM HJELP: Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen. Foto: NTB scanpix
BER OM HJELP: Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen. Foto: NTB scanpix

Oppå det hele har domstolene beregnet en kostnad på 15 millioner kroner til å dekke leie av eksterne lokaler, samt behovet for mer vakthold for å unngå smitte i fellesarealer.

Dermed lander Domstoladministrasjonen på at de behøver 188 millioner kroner.

«Det bemerkes at uten en økning av budsjettene for å håndtere den situasjonen som har oppstått, vil saksbehandlingstidene i domstolene sannsynligvis øke betydelig fremover. Dette vil ha alvorlige konsekvenser for brukerne av domstolene og sannsynligvis føre til fornyet kritikk fra Riksrevisjonen», skriver DA i innspillet til justiskomiteen.

Frp: – Det blir tøffe forhandlinger

Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson, Per-Willy Amundsen, sier man er avhengig av en fornyet innsats rettet mot domstolene.

– Det trengs mer midler til å ivareta de åpenbare behovene domstolene har. Det blir tøffe forhandlinger i Stortinget. Det er det ingen tvil om, og Frp vil kjempe for mer penger, sier den tidligere justisministeren til TV 2.