LEGGER FRAM BUDSJETT: Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger i dag fram revidert nasjonalbudsjett.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LEGGER FRAM BUDSJETT: Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger i dag fram revidert nasjonalbudsjett. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud

REvidert nasjonalbudsjett:

Pandemien kan ha satt «varige spor»

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid, fastslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid, skriver regjeringen i revidert nasjonalbudsjettet.

I gjennomsnitt falt aktiviteten i fastlandsøkonomien med 14 prosent gjennom mars, står det videre i budsjettdokumentet.

Basert på anslag fra Det internasjonale pengefondet (IMF) kan BNP for Norges handelspartnere anslås å falle med 6 prosent i år. Det er nesten 8 prosentenheter lavere vekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2020. Fall i aktiviteten ute vil bidra til en markert nedgang i norsk eksport, slår regjering fast.

Anslår vekst i 2021

Regjeringen skriver i budsjettdokumentet at selv med et markert fall i produksjonen på kort sikt, så tror de veksten vil ta seg opp igjen etter hvert som de strengeste smittevemtiltakene mykes opp.

Regjeringen anslår at den norske fastlandsøkonomien kommer til å vokse med mellom 4 og 7 prosent neste år.

Privat forbruk vil derimot falle anslår regjeringen.

I fjor høst ble det anslått en vekst i privat forbruk på 2,7 prosent i 2020. Dette er nå snudd til et forventet fall på 8,5 prosent.

Betydelige økonomiske effekter

Lengden på og omfanget av tiltakene, både i Norge og andre land, er avgjørende for hvor langvarig det økonomiske tilbakeslaget blir.

Samtidig vil smitterisiko og frykt for smitte trolig gi betydelige økonomiske effekter uansett om smitteventiltak videreføres eller ei, skriver regjeringen i budsjettdokumentet, og slår fast:

Pandemien kan ha satt «varige spor».

Dels kan det skje ved vridninger i etterspørselen, og dels ved økte kostnader for å tilpasse produksjonen til at det er, eller vil komme, smitte i samfunnet.

  • Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å øke oljepengebruken fra 245,2 milliarder kroner (som foreslått i statsbudsjettet) til 419,9 milliarder kroner.
  • Regjeringen vil gi oljeselskapene en utsettelse på skatteregningen gjennom endringer i avskrivingsreglene. Dette kan bedre selskapenes likviditet med inntil 100 milliarder kroner, ifølge regjeringen.
  • Det settes av 20 milliarder kroner for å sikre innenlands handel og eksport av sjømat og industrivarer i en ny ordning i GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt).
  • Sykehusene får 5,5 milliarder kroner i koronatilskudd. Samtidig foreslår regjeringen en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften som gir helseforetakene en besparelse på om lag 500 millioner kroner.
  • Avinor får 5 milliarder kroner for å dekke inntektstap. Regjeringen vil hindre full stopp i viktige flyplassutbygginger, særlig i nord.
  • Kollektivtrafikken får 2,5 milliarder kroner. 1,5 milliarder kroner kommer i tillegg til den ene milliarden som allerede er vedtatt.
  • Nye tiltak som foreslås i Revidert nasjonalbudsjett innebærer økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 milliarder kroner. Inkludert i dette er 1,5 milliarder i kompensasjon for fylkeskommunene for bortfall av inntekter knyttet til kollektivtrafikk.
  • En ny ordning skal gi statlige subsidierte lån for pakkereisearrangører. Rammen for lån er totalt 2 milliarder kroner og tapsavsetningen er 1 milliard kroner.
  • Krisepakken til kultur, idrett og frivillighet utvides fra 1 til 1,6 milliarder kroner og skal gjelde fra 12. mars til 15. juni.
  • Regjeringen vil forlenge perioden med fritak for arbeidsgiverens lønnsplikt under permittering og dagpengeperioden for permitterte til oktober. Kostnaden av dette er anslått å øke utgiftene til dagpenger med over 1 milliard kroner.
  • 826 milliarder kroner ekstra til investeringer på jernbanenettet.
  • Nav får 700 millioner kroner i økt bevilgning til drift for å håndtere økt belastning under koronapandemien.
  • Økning i innsatsen for global helse med 541 millioner kroner, til totalt 4,152 milliarder kroner i 2020.
  • Utdanningspakke på 500 millioner. 4.000 nye studieplasser og 1.000 nye fagskoleplasser.
  • 500 millioner ekstra til bostøtte gjennom Husbanken.
  • 400 millioner til en tiltakspakke for sårbare barn og unge som er rammet av koronatiltakene.
  • Regjeringen bevilger ytterligere 300 millioner kroner til Nysnø Klimainvesteringer. Dermed har fondet fått én milliard kroner i år.
  • 300 millioner i krisepakke for mediebransjen.
  • Regjeringen vil gi full momskompensasjon for idrettsanlegg. Ordningen økes med 55 prosent til 301 millioner kroner.
  • 266 millioner kroner til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk i forbindelse med koronavirusutbruddet.
  • 180 millioner til å dekke fattige lands løpende gjeldsforpliktelser og frigjøre midler til koronarespons.
  • 160 millioner kroner ekstra til byggingen av nytt nasjonalmuseum.
  • 140 millioner til digital satsing i skolen, blant annet for å styrke hjemmeundervisning.
  • Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner ekstra til å bli kvitt over 30 år gamle frakteskip.
  • 102 millioner til Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene (IDA).
  • Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper utvides til å gjelde selskaper med flere ansatte og høyere omsetning enn etter dagens regler. Antall ansatte økes fra 12 til 23, og grensen for selskapets driftsinntekter økes fra 15 til 25 millioner kroner.
  • 60,8 millioner kroner til folkehøyskoler.
  • Tiltakspakke for skogbruket på 50 millioner. 50 millioner mer til teknologisenteret på Mongstad.
  • Regjeringen foreslår ny struktur for passutstedelse, med 72 steder som kan utstede pass.
  • I tillegg er det foreslått en rekke mindre endringer.
  • Kilde: Regjeringen / Finansdepartementet

Utvalg skal vurdere effektene

Finansdepartementet har nå opprettet et nytt utvalg som skal se på de økonomiske effektene av koronapandemien.

Utvalget ledes av tidligere statssekretær i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen (H), som også er en av grunnleggerne av Arctic Securities.

Det sitter også en rekke professorer og økonomer i utvalget, blant dem sjeføkonom Øystein Dørum i NHO og tidligere DNB-sjef Rune Bjerke, kommer det fram etter statsrådet tirsdag.