Revidert nasjonalbudsjett: – Vi bruker enestående mye penger

Anslagene for norsk økonomi er svært usikre, viser nøkkeltallene fra revidert budsjett.

Tirsdag presenterte regjeringen den vårlige budsjettjusteringen. Endringene er svært store og utsiktene fremover preget av stor usikkerhet.

Regjeringen bryter handlingsregelen og vil bruke 419,6 oljemilliarder i år, noe som utgjør 174,4 milliarder kroner mer enn i fjor. Det tilsvarer 4,2 prosent av den anslåtte kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

– Vi bruker enestående mye penger, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) på God Morgen Norge rett før offentliggjøringen.

– Norge og verdensøkonomien er rammet av det største tilbakeslaget i fredstid. Norge har et veldig godt utgangspunkt fordi vi har vært igjennom omstillinger før og har sterke statsfinanser, sier Sanner til TV 2.

BNP vil falle med fire prosent

Virusutbruddet har rammet norsk og internasjonal økonomi og utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket, skriver Finansdepartementet i en melding om nøkkeltallene i budsjettforslaget.

«I revidert nasjonalbudsjett for 2020 anslås BNP for Fastlands-Norge å falle med 4,0 prosent i år, men usikkerheten er stor», står det i meldingen.

Arbeidsledigheten vil øke

Fordi mange er blitt permitterte, har Norge den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år.

«Arbeidsledigheten anslås å øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i år», skriver Finandepartementet.

Samtidig har det at flere bedrifter har åpnet igjen, det har bidratt til nedgang i antall registrerte ledige de siste ukene. Første uken i mai falt antall helt ledige med 23 000. Av disse var nær 19 000 permitterte. Samtidig er det blitt flere delvis ledige. Totalt var det en nedgang på 12 000 personer registrert helt eller delvis ledig.

  • Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å øke oljepengebruken fra 245,2 milliarder kroner (som foreslått i statsbudsjettet) til 419,9 milliarder kroner.
  • Regjeringen vil gi oljeselskapene en utsettelse på skatteregningen gjennom endringer i avskrivingsreglene. Dette kan bedre selskapenes likviditet med inntil 100 milliarder kroner, ifølge regjeringen.
  • Det settes av 20 milliarder kroner for å sikre innenlands handel og eksport av sjømat og industrivarer i en ny ordning i GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt).
  • Sykehusene får 5,5 milliarder kroner i koronatilskudd. Samtidig foreslår regjeringen en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften som gir helseforetakene en besparelse på om lag 500 millioner kroner.
  • Avinor får 5 milliarder kroner for å dekke inntektstap. Regjeringen vil hindre full stopp i viktige flyplassutbygginger, særlig i nord.
  • Kollektivtrafikken får 2,5 milliarder kroner. 1,5 milliarder kroner kommer i tillegg til den ene milliarden som allerede er vedtatt.
  • Nye tiltak som foreslås i Revidert nasjonalbudsjett innebærer økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 milliarder kroner. Inkludert i dette er 1,5 milliarder i kompensasjon for fylkeskommunene for bortfall av inntekter knyttet til kollektivtrafikk.
  • En ny ordning skal gi statlige subsidierte lån for pakkereisearrangører. Rammen for lån er totalt 2 milliarder kroner og tapsavsetningen er 1 milliard kroner.
  • Krisepakken til kultur, idrett og frivillighet utvides fra 1 til 1,6 milliarder kroner og skal gjelde fra 12. mars til 15. juni.
  • Regjeringen vil forlenge perioden med fritak for arbeidsgiverens lønnsplikt under permittering og dagpengeperioden for permitterte til oktober. Kostnaden av dette er anslått å øke utgiftene til dagpenger med over 1 milliard kroner.
  • 826 milliarder kroner ekstra til investeringer på jernbanenettet. * Nav får 700 millioner kroner i økt bevilgning til drift for å håndtere økt belastning under koronapandemien.
  • Økning i innsatsen for global helse med 541 millioner kroner, til totalt 4,152 milliarder kroner i 2020.
  • Utdanningspakke på 500 millioner. 4.000 nye studieplasser og 1.000 nye fagskoleplasser.
  • 500 millioner ekstra til bostøtte gjennom Husbanken.
  • 400 millioner til en tiltakspakke for sårbare barn og unge som er rammet av koronatiltakene.
  • Regjeringen bevilger ytterligere 300 millioner kroner til Nysnø Klimainvesteringer. Dermed har fondet fått én milliard kroner i år.
  • 300 millioner i krisepakke for mediebransjen.
  • Regjeringen vil gi full momskompensasjon for idrettsanlegg. Ordningen økes med 55 prosent til 301 millioner kroner.
  • 266 millioner kroner til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk i forbindelse med koronavirusutbruddet.
  • 180 millioner til å dekke fattige lands løpende gjeldsforpliktelser og frigjøre midler til koronarespons.
  • 160 millioner kroner ekstra til byggingen av nytt nasjonalmuseum. * 140 millioner til digital satsing i skolen, blant annet for å styrke hjemmeundervisning.
  • Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner ekstra til å bli kvitt over 30 år gamle frakteskip.
  • 102 millioner til Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene (IDA).
  • Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper utvides til å gjelde selskaper med flere ansatte og høyere omsetning enn etter dagens regler. Antall ansatte økes fra 12 til 23, og grensen for selskapets driftsinntekter økes fra 15 til 25 millioner kroner.
  • 60,8 millioner kroner til folkehøyskoler.
  • Tiltakspakke for skogbruket på 50 millioner.
  • 50 millioner mer til teknologisenteret på Mongstad.
  • Regjeringen foreslår ny struktur for passutstedelse, med 72 steder som kan utstede pass.
  • I tillegg er det foreslått en rekke mindre endringer.

Kilde: Regjeringen / Finansdepartementet

– Dystert bilde

Anslagene i revidert nasjonalbudsjett er dramatiske, og det er riktig av regjeringen å bruke store penger nå, sier sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland.

ØKONOM: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix
ØKONOM: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix

– Tallene forteller oss at vi er inne i en eksepsjonelt vanskelig periode for norske økonomi, og prognosene viser et dystert bilde. Samtidig kunne det vært verre, fordi dette er ikke blant de mest negative anslagene, sier Haugland til NTB.

Hun mener regjeringen gjør helt rett i å pøse på med oljepenger og gå høyt over handlingsregelen i år.

– Det er helt i tråd med handlingsregelen, man skal gå over 3 prosent i dårlige tider. Det er derfor det er viktig å holde igjen i gode tider, sier hun.

Tilbake til 1930-tallet

Ola Grytten, som er professor i økonomisk historie ved NHH, sier man i fredstid må tilbake til depresjonen i 1931 for å finne et like stort fall i brutto nasjonalprodukt som 4 prosent, som er anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

En ventet arbeidsløshet på 5,9 prosent må man også tilbake til 1930-tallet for å finne, sier Grytten.

For å kompensere pøser regjeringen på med rekordmye oljepenger, hele 419,6 milliarder kroner skal brukes i år, noe som gir en enormt høy budsjettimpuls på 5,1.

Budsjettimpulsen er et mål på hvordan regjeringens økonomiske politikk påvirker norsk økonomi.

– Man må tilbake til 1921 da man hadde en etterkrigskrise som var veldig stor i Norge for å finne en lignende budsjettimpuls. Den er svært sjeldent at den er så ekspansiv, fastslår Grytten.

Grytten sier at selv om tallene er dystre, så ser de nå ikke så ille ut som først anslått i slutten av mars.

– Da falt BNP med 14 prosent på 14 dager, og arbeidsledigheten var oppe i 12–13 prosent. Men mange har nå kommet tilbake på jobb. Det er den gode nyheten i dette, påpeker han.

Brukt 140 milliarder

Regjeringen har allerede før revidert nasjonalbudsjett (RNB) brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier over 2020-budsjettet. I tillegg svekkes budsjettet av 60 milliarder kroner i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden.

Regjeringen har tidligere antydet i brev til Stortinget at budsjettbalansen ligger an til å bli svekket med rundt 200 milliarder kroner og at oljepengebruken lå an til å øke til 3,9 prosent. Men anslagene var svært usikre.

En egen krisepakke for oljenæringen blir lagt fram samme dag som RNB. Ifølge regjeringen vil utsatt skatt kunne bedre selskapenes likviditet med inntil 100 milliarder kroner.