BÆRBONDE: Simen Myhrene sier han må la deler av avlingen råtne på bakken. Foto: Bjørn Roger Brevik/TV 2
BÆRBONDE: Simen Myhrene sier han må la deler av avlingen råtne på bakken. Foto: Bjørn Roger Brevik/TV 2

Spår prishopp – derfor blir maten dyrere for deg

Norske bønder vil la tonnevis av mat råtne. Kostbare smitteverntiltak gjør det umulig å høste inn alt – og det får du merke i matbutikken.

Om få dager vil det bugne av frukt, grønnsaker og bær på norske gårder. Bøndene har sådd, plantet og planlagt for en normalsesong. Men slik blir det ikke.

– Mellom 30 og 50 prosent av jordbærene vil bli liggende på bakken, sier Simen Myhrene, bærbonde i Lier.

– Liggende for å råtne?

– Ja. Smitteverntiltakene er svært kostbare for oss. Bare disse tiltakene koster oss 600 millioner kroner, forteller Myhrene.

Økte kostnader

Bærbonden i Lier er blant landets største på jordbær og moreller. Han er en av svært mange bønder som nå sliter med økte kostnader på grunn av koronapandemien.

– Hva med andre bønder, som produsenter av kjøtt eller korn?

– Dette gjelder alle. Vi har en lav kronekurs, og kostnadene med smitteverntiltak gjelder alle matprodusenter i alle land med slike tiltak, sier Myhrene.

En utfordring er tilgangen til arbeidskraft for å høste inn produktene. For å hjelpe på dette, sa justisminister Monica Mæland i forrige uke at arbeidere fra såkalte tredjeland, land utenfor EØS-området, skal få reise inn i Norge for å avhjelpe situasjonen.

Blir stoppet på veien

Men mange visumkontorer er fremdeles stengte, fly er satt på bakken, mange vegrer seg fra å reise i frykt for smitte, og noen blir stoppet på veien.

– Jeg hadde noen fra Ukraina med alle papirer i orden, men de ble stoppet i Polen, sier lederen for Vestfold bondelag, Thorleif Müller.

Han påpeker at selv om det nå er mange nordmenn i permisjon, er det ikke slik at de bare uten videre kan gå inn i arbeid i landbruket.

– Det er en del ting du må kunne. Maskiner og organisering. Og så kreves det en teknikk for å plukke jordbær eller salat på en riktig måte, forklarer han.

Må lære opp nye

Mange har ikke noe valg, og må ansette uerfarne nordmenn til innhøstingen. Også dette vil være kostnadsdrivende.

– Vi har kontaktet noe skoleungdom, noen permitterte, noen flyktninger i Drammen, sier Simen Myhrene i Lier.

Det vil ta både tid og ressurser å lære opp disse, og det begynner å haste om i alle fall litt av avlingen skal reddes. Han poengterer at økt import ikke er noe alternativ.

– Jeg snakker mye med kolleger i andre land, og problemene er langt større der. Bare i Tyskland mangler de 120 000 arbeidere. Det er ikke sikkert det er noe å importere til Norge, enkelte varelinjer vil gå tomme, sier han.

Smitteverntiltak, manglende arbeidskraft og galopperende kostnader vil bety at prisene blir høyere. Myhrene bruker en kurv moreller som et eksempel.

– En kurv vil med merkostnadene nå koste 8 kroner mer å produsere. Det representerer en prisøkning på 30 prosent. På lengre sikt må vi regne med at forbrukerne vil måtte betale mer for maten vi kjøper i butikken, sier han.

I tillegg vil det kunne komme økte kostnader med transport, lagring og distribusjon, i tillegg til investeringer i smitteverntiltak i selve butikkene.

Høye priser

Også generalsekretæren i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, tror at de generelle matvareprisene kan bli liggende på et høyere nivå fremover.

– Ja, det tror jeg absolutt er en konsekvens av at verden blir mer usikker. Dette viser at egen matproduksjon er viktigere enn noen gang. Vi må spise mer norsk, som poteter. Vi må spise mer poteter, sier hun.

Det kan gå flere år før vi kan reise som vi har gjort til nå. Det tilsier at et høyere prisnivå kan etablere seg over tid. Også priser på mat vi etter hvert kan importere igjen.

– I Spania bruker man marokkanere, i Polen bruker man russere, i Tyskland bruker man polakker og så videre. Vi har hele tiden basert oss på arbeidskraft fra lavkostland for at vi skal holde prisene nede, forklarer bonden Simen Myhrene.

– Dette viser hvordan ting kan forandre seg over natta. Vi skal ikke ta matforsyningen som en selvfølge, advarer generalsekretæren i bondelaget.