Gir ikke opp kampen mot riving av Y-blokka:

– Blir som å skjære ut ansiktet på «Skrik» og henge det et annet sted

Regjeringen har besluttet å rive Y-blokka i regjeringskvartalet, men motstanderne nekter å gi seg.

Både Y-blokka og Høyblokka ble skadet da bomben i regjeringskvartalet gikk av 22. juli. Siden det har debatten gått om hvorvidt Y-blokka skal bevares eller ikke. Regjeringen har besluttet å rive, men møter stor motstand.

En av dem som står i bresjen for dette er Ellen de Vibe (68), arkitekt og tidligere sjef for Plan- og bygningsetaten i Oslo gjennom 20 år.

Hun forteller at Y-blokka symboliserer perioden da Norge ble modernisert etter krigen, og at bygget derfor er det viktigste verket fra denne perioden.

– Y-blokka eies ikke av Oslo Arbeiderparti. Y-blokka eies av folket. Dette interiøret er helt fantastisk og Picassos kunstverk, både inne og ute, var hans gave til Norge fordi han beundret nordisk demokrati. Det er det utrolig viktig å ta vare på, sier hun til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Viktig for Norges oppbygning

Planen til regjeringen er å ta vare på kunstverkene på bygget. Likevel holder ikke det mål, ifølge de Vibe.

– Det blir som å skjære ut ansiktet på «Skrik» og henge det et annet sted. Eller skjære ut solen til Munk i Aurland og sette det på det nye jussbygget, mener hun.

LENKET SEG FAST: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka gjennomførte i april en fredelig og ikke-voldelig aksjon i regjeringskvartalet. Ellen de Vibe lenket seg fast.
LENKET SEG FAST: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka gjennomførte i april en fredelig og ikke-voldelig aksjon i regjeringskvartalet. Ellen de Vibe lenket seg fast. Foto: NTB scanpix/ Terje Pedersen

De Vibe forteller at 45.000 mennesker ønsker å ta vare på bygget, og at bygget har havnet på verneorganisasjonen Europa Nostra sin liste over Europas syv mest truede verk.

– Bygget har betydning for hele det moderne Norge sin historie. Fiskerne på denne fasaden er ikke fiskere som dro noen garn i Oslofjorden. Dette er hele kystnorges primærnæringer som blir fremstilt og som har vært utrolig viktig for Norges oppbygning og moderne samfunn.

– Må se en større helhet

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har stor forståelse for at mange ønsker å ta vare på det historiske bygget.

– Det er et bygg med fantastiske artikulatoriske og kulturminnekvaliteter som er verdt å ta vare på, men jeg er nødt til å ta flere hensyn enn det og se en større helhet. Skulle vi kun vektlagt kulturminnevernet, hadde svaret gitt seg selv, sier han til God morgen Norge.

Astrup forklarer at utgangspunktet for denne avgjørelsen går helt tilbake til 2013. Da hadde de en konseptvalgutredning som anbefalte at de skulle rive både Y-blokka og Høyblokka.

Da kom de, sammen med ulike arkitekter, fram til at det viktigste var å bevare Høyblokka og at det ikke var sikkerhetsmessig ansvarlig å bevare Y-blokka, da bygget ligger oppå en firefeltsvei.

– Først tok regjeringen beslutningen i 2014 om konseptvalget hvor Y-blokken måtte vike. Så sa bystyret i Oslo seg enig i det i 2016, etterfulgt av Stortinget i 2019, forteller han.

– Vi må huske hvorfor vi har denne debatten, og det er terroren 22. juli 2011. Jeg har et ansvar for at de menneskene som skal jobbe i dette departementfellesskapet er trygge på jobb og at dette blir et trygt og godt kvartal for byen, fortsetter han.

På tide å sette en strek for omkamper

Astrup forteller at målet er at det nye kvartalet skal være et åpent, tilgjengelig og estetisk flott.

– Byplanmessig så tror jeg det blir det et mye bedre kvartal for byens innbyggere, fordi det blir grønt og åpent. Det blir en park og grønne akser, tilgjengelighet for fotgjengere og myke trafikanter som det ikke er i dagens regjeringskvartal, sier han og fortsetter:

– Så jeg er ikke bare opptatt av hva vi mister, men også hva vi får, og at vi er er nødt til å gjøre noe kompromisser. Beslutningen ble fattet i 2014 – det er seks år siden. Det er snart ni år siden terroren rammet oss. Nå er tiden kommet for å sette en strek for omkamper og faktisk gå i gang med å gjenreise og ta tilbake regjeringskvartalet som terroristen tok fra oss.

Kritiserer planprosessen

De Vibe på sin side stiller spørsmål rundt planprosessen, og kaller den for uheldig.

– Det har vært en statlig plan. Jeg er helt sikker på at hadde dette vært en kommunal plan, så ville man ha bedt om å utrede et vern som kobler vern og sikkerhet, sier hun.

KLARGJØR BYGGET: Statsbygg er i gang med å forberede bygget for riving.
KLARGJØR BYGGET: Statsbygg er i gang med å forberede bygget for riving. Foto: Gorm Kallestad/ NTB scanpix

Ministeren forklarer at de har vurdert om bygget kan benyttes til departementsformål innenfor rammen med god sikkerhet.

– Og da forteller den fremste sikkerhetsekspertisen i landet, innenfor politi, forsvar og nasjonal sikkerhetsmyndighet, at det ikke er mulig og det må jeg forholde meg til. Så kan jeg og Ellen ha meninger om det, men vi må forholde oss til den fagekspertisen.

– Det blir veldig fort en påstand. Hvis man ikke setter seg ned sammen med arkitekter og konstruksjonseksperter og sier: «Vi ønsker å ta vare på dette bygget. Hvordan kan vi få til det, samtidig som at vi tar vare på sikkerheten?». Hvis det ikke er gjort, så er det ikke planprosessen god nok, svarer de Vibe.

River i løpet av sommeren

7. april sa Oslo tingrett nei til krav om å utsette riving av Y-blokka. Dermed fikk Statsbygg grønt lys til å starte rivningen. Astrup forteller at de har startet med arbeidet med å forberede seg på riving.

– Kunsten skal vi ta vare på og integrere i det nye kvartalet. Det kommer til å skje om et par uker. Også vil selve rivingen av bygningskroppen skje i løpet av sommeren.

Den tidligere sjefen for Plan- og bygningsetaten i Oslo håper at Astrup kan inngå et kompromiss i siste liten.

– Hvordan kan regjeringen, når det er så stor motstand, tenke at det er godt politisk håndverk å kjøre denne prosessen videre uten å få til et kompromiss?, spør de Vibe, og påpeker Astrup har en lang historie som miljøpolitisk talsperson for Høyre og at gjenbruk er noe som står høyt i partiet.

– Kommer du til å lenke deg fast på ny?

– Vi får se hva som skjer. I går kveld fikk jeg et brev fra en gammel arbeiderpartipolitiker. Hun sa at dersom hun hadde hatt helse til det, hadde hun lenket seg fast. Samtidig får vi bilder av Statsbygg som skjærer store hull i dette bygget. Jeg blir opprørt og jeg merker med meg selv at jeg mister tilliten til politiske systemer – både til arbeiderpartiet som fortrenger hele sin politiske historie og til høyre som skal ha en fremoverlent bærekraftpolitikk. Dette gir ikke politisk tillit, avslutter de Vibe.