FENGSLET: Tom Hagen satt tirsdag i avhør på politihuset på Lillestrøm. Onsdag besluttet retten at han skal varetektsfengsles i fire uker – to av dem i full isolasjon. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FENGSLET: Tom Hagen satt tirsdag i avhør på politihuset på Lillestrøm. Onsdag besluttet retten at han skal varetektsfengsles i fire uker – to av dem i full isolasjon. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Slik jobber politiet med avhørene av Tom Hagen

Med pågripelsen av Tom Hagen har politiet gått inn en ny fase i etterforskningen av Anne-Elisabeth Hagens forsvinning.

Et av de viktigste stegene for politiet nå er å gjennomføre avhør. Allerede tirsdag ettermiddag skulle Hagen i avhør med etterforskerne.

– Hagen ønsker å svare på de spørsmålene politiet måtte ha, sa Hagens advokat Svein Holden til pressen etter at han hadde hatt et kort møte med sin klient tirsdag ettermiddag.

Tom Hagen nekter for å ha noe med drapet på kona å gjøre.

– Han fastholder med styrke at han ikke har noe med dette å gjøre, sa Holden tirsdag.

Politiet fikk onsdag medhold i sitt krav om fire ukers varetekt. De to første ukene blir i full isolasjon, mens Hagen er underlagt brev- og besøksforbud i alle fire ukene.

Politiet uttalte at kjennelsen vil gi dem ro til å fortsette den omfattende etterforskningen.

Kan velge å tie

TIDLIGERE ETTERFORSKNINGSLEDER: Jørn Lier Horst er i dag krimforfatter.
TIDLIGERE ETTERFORSKNINGSLEDER: Jørn Lier Horst er i dag krimforfatter. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Som siktet har ikke Tom Hagen plikt til å forklare seg. Det hadde han mens han hadde status som vitne i saken.

– Den største forskjellen nå, er at han som vitne har forklart seg under vitneplikt. Da er det straffbart forklare seg falskt. Nå har han ikke plikt til å forklare seg, og han kan ikke straffes om han ikke sier sannheten, sier Jørn Lier Horst til TV 2.

Horst er tidligere etterforskningsleder i politiet, men jobber i dag som krimforfatter.

I de forestående avhørene vil Hagen bli bedt om å forklare seg nærmere rundt enkelte forhold, mener Horst. Så vil politiet se om det han forklarer, samsvarer med det man vet fra før.

– Hvor viktig vil disse avhørene være for den videre fremdriften i saken?

– Det er vanskelig gi et entydig svar på. Jeg tror ikke målet er å få en tilståelse, men antakelig å se om det er motstrid mellom det han sier og det man har av bevis og andre objektive funn, sier Horst.

Bekreftelsesfellen

Pål Grøndahl, psykologspesialist og forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus, sier det er noen kjente avhørsfeller politiet nå må unngå.

MÅ UNNGÅ TUNNELSYN: Pål Grøndahl fotografert sammen med Rita Lyngved i 2014 i forbindelse med at de var oppnevnt som sakkyndige i en drapssak. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MÅ UNNGÅ TUNNELSYN: Pål Grøndahl fotografert sammen med Rita Lyngved i 2014 i forbindelse med at de var oppnevnt som sakkyndige i en drapssak. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Å gå etter ett eneste spor. Det betyr at alt tolkes som en bekreftelse på at hypotesen er rett uten at man sjekker alternativer. Da utvikler man tunnelsyn og går i bekreftelsesfellen, sier Pål Grøndahl, som også nylig har gitt ut boken «Om drap».

Ettersom saken har pågått så lenge, anser Grøndahl at politiet har sjekket ut mange alternative hypoteser på forhånd.

– Men bekreftelsesfellen er likevel aktiv og levende, og utgjør en stor risiko for justisfeil, fortsetter han.

Slutt med press

I avhør understreker Grøndahl også viktigheten av at avhørene blir foretatt på en grundig og metodisk måte.

– Man hadde tidligere en tendens til å få en autoritær kontakt med personen som skulle avhøres, slik at man kunne presse vedkommende gjennom manipulasjoner. Da står man i faren for å tvinge frem en falsk forklaring, sier forskeren.

Avhørsekspert Asbjørn Rachlew bekrefter at norsk politi for lengst har sluttet med avhørsmetoder som går ut på å få den mistenkte til å tilstå.

– Det har vi tatt et oppgjør med. Det er ikke effektivt, sa Rachlew under NRK-programmet Debatten tirsdag kveld.

Etterforskerne trenes i dag opp til å lete etter informasjon som indikerer en annen løsning enn hovedhypotesene, informasjon som kan bekrefte uskyld, forklarer avhørsspesialisten.

– Vi ser også at når det går galt i en politietterforskning, altså i verste fall at en uskyldig blir dømt, så er det bekreftelsesfellene som er den underliggende årsaken. Derfor har norsk politi de siste 20 årene jobbet fram metoder som stimulerer oss til å tenke alternativt, sier Rachlew, som har en doktorgrad om politiets etterforskningsmetoder.

Forhåndsdømming

En av farene ved Hagen-saken som Grøndahl peker på er ikke bare forbeholdt politiet, men også offentligheten.

– På Facebook er det påfallende mange «eksperter» som har «visst om gjerningspersonen lenge». Mange går ut ifra som en selvfølge at Tom Hagen er skyldig. Skulle han være uskyldig, har han og forsvareren en bratt oppoverbakke i å overbevise påtalemyndigheten, mener han.

Grøndahl mener at det allerede er som at Tom Hagen er i en offentlig gapestokk.

– Situasjonen til Tom Hagen i varetekt nå er nok helt forferdelig. Når man settes i varetekt, er det stigmatiserende. Du blir revet ut av en hverdag, man føler på betydelig stress, du får besøks- og medieforbud og når saken er såpass profilert, så havner du på mange måter i en offentlig gapestokk, sier forskeren, som minner om at en rettssak handler om å bevise skyld, ikke uskyld.