PÅ INNSIDEN: Vestre Viken HF har selv tatt bilder fra innsiden av covid-posten på Bærum sykehus som viser personale iført smittevernutstyr under behandling av koronasmittede pasienter.
PÅ INNSIDEN: Vestre Viken HF har selv tatt bilder fra innsiden av covid-posten på Bærum sykehus som viser personale iført smittevernutstyr under behandling av koronasmittede pasienter. Foto: Vestre Viken Hf

Slik behandles koronapasientene:

Får paracet, oksygen og kvalmestillende

Koronapasientene på norske sykehus får paracet for å dempe feberen, medisin for å dempe kvalme, oksygentilførsel og næringstilskudd. Mange får også antibiotika.

Norske sykehus har til nå behandlet hundrevis av koronapasienter.

– Det finnes ikke noen behandling mot selve viruset, så vi gir dem såkalt symptomstøttende behandling, forteller infeksjonslege og klinikksjef Erna Harboe på mottaksklinikken ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

NTB har snakket med tre infeksjonsleger ved Stavanger universitetssjukehus om behandlingen de gir til koronapasientene.

De jobber alle med pasienter på de vanlige sengepostene, og svarer derfor ikke for intensivbehandlingen, men for behandlingen som vil være tilstrekkelig for de aller fleste innlagte med koronasmitte.

55 KORONAPASIENTER: Hovedinngangen ved Stavanger universitetssjukehus. Sykehuset har behandlet til sammen 55 koronapasienter.
55 KORONAPASIENTER: Hovedinngangen ved Stavanger universitetssjukehus. Sykehuset har behandlet til sammen 55 koronapasienter. Foto: Carina Johansen

– Når pasientene har tungpust og mangel på oksygen, får de oksygentilskudd. Flertallet av covid-19-pasientene har høy feber og får febernedsettende som for eksempel paracet. De har ofte kvalme og mange får kvalmestillende medisiner. Enkelte har også vanskelig for å ta til seg nok næring og får næringsdrikker, sier Harboe.

Halvparten på antibiotika

Sammen med avdelingssjef og infeksjonslege Anita Lyngøy på akuttmottaket og pandemimottaket og avdelingsoverlege Børge Gjøse på pandemipostene, forteller Harboe at cirka halvparten av pasientene får antibiotika.

AVDELINGSOVERLEGE: Erna Harboe, avdelingsoverlege på medisinsk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus.
AVDELINGSOVERLEGE: Erna Harboe, avdelingsoverlege på medisinsk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus. Foto: Svein Lunde / Helse Stavanger

Årsaken er at man mistenker en bakteriell infeksjon i tillegg til covid-19-viruset. Men det er vanskelig å vite dette sikkert.

– Hvis noen blir ekstra dårlige, eller vi er usikre, så vil vi bruke antibiotika. Men vi tror flesteparten med covid-19 kun har virusinfeksjon, og at det er mindretallet som vil utvikle bakteriell infeksjon, sier Gjøse.

Usikker på effekten

Flere eksperter har antydet at større grad av antibiotikaresistens kan være noe av årsaken til at dødeligheten for koronapasienter har vært høyere i Sør-Europa enn i Norge.

– Det er klart en fordel at vi har restriktiv antibiotikapolitikk i Norge. Det gir mindre resistens og gjør at vi treffer bedre med antibiotikabehandlingen enn eksempelvis i Sør-Europa, sier Gjøse.

Men han er usikker på hvilken betydning dette har hatt for hvordan koronaepidemien har utviklet seg i forskjellige land.

– Det er nok relativt underordnet, sier han.

Seks døgn

Ved Stavanger universitetssjukehus hadde de fredag hatt 55 koronapasienter så langt, en av dem var fredag innlagt, resten utskrevet. 44 av de utskrevne er blitt behandlet på vanlig sengepost og ti av dem på intensivavdeling. Sykehuset har fire covid-19-dødsfall.

Gjennomsnittsalderen på alle utskrevne covid-19-pasienter er 62,5 år og liggetiden er i snitt 6,4 døgn for alle pasientene. Intensivpasientene ligger imidlertid 15,2 døgn i snitt.

– En må følge veldig nøye med på covid-19-pasientene. En del av dem kan utvikle respirasjonssvikt uten at de fremstår som veldig dårlige eller ustabile. Derfor følger vi oksygennivået i blodet nøye.

På beina

INFEKSJONSLEGE: Anita Sandmo Lyngøy, Infeksjonslege og avdelingssjef for Mottaksklinikken ved Stavanger universitetssjukehus.
INFEKSJONSLEGE: Anita Sandmo Lyngøy, Infeksjonslege og avdelingssjef for Mottaksklinikken ved Stavanger universitetssjukehus. Foto: Svein Lunde / Stavanger Universitetssjukehus

Legene forteller at det ofte går en god stund fra pasientene blir syke til de får en forverring, kanskje en hel uke. Og det er uvanlig for denne typer sykdommer.

– Men flertallet av pasientene har framstått som stabile og ikke kritisk syke. De har vært våkne og mange av dem har etter hvert vært på beina i avdelingen og ikke nødvendigvis sengeliggende. De har feber og sår hals.

Flertallet av dem som har dødd av korona i Norge, har ligget på sykehjem og ikke vært inne til sykehusbehandling.

– Pasientene på sykehjem er ofte veldig tilårskomne og skjøre, med flere kroniske sykdommer. Ofte er det allerede tatt en avgjørelse om at de ikke skal legges inn ved akutt sykdom. I tillegg er det sånn at det ikke er noe spesifikt i den behandlingen vi gir, som ikke kan gis på sykehjem, sier legene.