Opp mot 1200 straffesaker er utsatt:

Her får sunnmøringen straffen sin på video

ÅLESUND/BERGEN/OSLO (TV 2): Mens straffesakene hoper seg opp i norske domstoler, sitter den siktede mannen hjemme i stua på Sunnmøre og får straffen sin avgjort på videomøte med dommeren.

– Jeg tror han synes det både var spennende og interessant, samtidig som han synes det er veldig greit å få saken unna, sier forsvarer Reidar Andresen til TV 2.

Han fulgte også rettsmøtet på video sammen med klienten som var siktet for ulovlig oppbevaring av ei hagle.

– Jeg opplever at rettssikkerheten er godt ivaretatt når videomøtet er avklart med klienten på forhånd og jeg får være med som forsvarer, sier Andresen.

Full stopp

Men selv om noen domstoler som Sunnmøre tingrett har tatt i bruk video for å ta unna mindre straffesaker, ble det mer eller mindre bråstopp i det fleste norske rettssaker da myndighetene stengte ned store deler av samfunnet 12. mars.

Over natten ble opp mot 90 prosent av sakene utsatt, og DA ba publikum om å holde seg unna rettssaker.

– Det er veldig mange skjebner som nå ikke får ryddet opp i livene sine, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen (DA).

DIREKTØR: Sven Marius Urke i DA mener den tredje statsmakt ikke kan stoppe opp. Allerede har det bygget seg opp et betydelig etterslep. Foto: Anne Sofie Mengaaen/TV 2.
DIREKTØR: Sven Marius Urke i DA mener den tredje statsmakt ikke kan stoppe opp. Allerede har det bygget seg opp et betydelig etterslep. Foto: Anne Sofie Mengaaen/TV 2.

Over 1000 utsatte straffesaker

Han har bedt ting- og lagmannsrettene om å rapportere hvor mange saker som er utsatt. Anslagsvis har antall foreliggende straffesaker økt med mellom 1.100 og 1.200 saker etter 12. mars. I lagmannsrettene er tallet rundt 70.

– Etterslepet er betydelig. Det er veldig viktig å få avklart sakene innenfor rimelig tid, så folk kan komme seg videre, sier Urke.

Han vedgår at det vil ta lang tid å hente seg inn, og tror antall utsatte straffesaker vil fortsette å øke dersom helsemyndighetene fortsetter å oppfordre til begrenset kontakt mellom mennesker.

I så tilfelle vil domstolene trenge 70 ekstra årsverk for å kunne ta unna sakene som hoper seg opp, anslår DA.

Setter inn tiltak

Flere tiltak er satt inn for å få bukt med etterslepet, og mye kan gjøres med digitale hjelpemidler.

DA ønsker blant annet å få på plass utvidet adgang til å gjennomføre saker med færre meddommere, og en midlertidig forskrift har gjort det mulig å avholde flere rettsmøter digitalt.

Urke tror dette vil kunne bidra til at det blir mulig å gjennomføre omtrent halvparten av sakene i tingrettene, og rundt 30 prosent av sakene i lagmannsrettene.

Fungerer

Mange har hevet seg rundt, og flere domstoler har nå tilnærmet normal drift med digitale rettsmøter. Domstolen i Ålesund synes det fungerer å møte siktede og advokaten på videokonferanse.

– Så langt er erfaringene positive. Jeg tror også at de aller fleste parter og aktører er positive til det. Forutsetningen er at teknikken fungerer slik at vi ser og hører godt, sier tingrettsdommer Hanne Ombudstvedt i Sunnmøre tingrett.

Hun legger til at domstolen gjør en vurdering i hver enkelt sak om den egner seg til videomøte.

– Det er jo særlig de sakene som skal behandles av en dommer alene som egner seg best for videomøter. Der det er flere dommere så bør en etter mitt skjønn sitte sammen slik at man sikrer kommunikasjon underveis i saken, sier Ombudstvedt til TV 2.

DOMMER: Tingrettsdommer Hanne Ombudstvedt i Sunnmøre tingrett. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2.
DOMMER: Tingrettsdommer Hanne Ombudstvedt i Sunnmøre tingrett. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2.

Utsatte saker bekymrer

Vanligvis har ikke siktede forsvarer i tilståelsessakene, men Sunnmøre tingrett har av hensyn til rettssikkerheten valgt å oppnevne forsvarer også i tilståelsessaker.

– Vi valgt å oppnevne forsvarer i disse enedommersakene slik at advokaten har en oppgave for å trygge siktede og for å innhente siktedes uttalelse i forhold til om det er noen motforestillinger til å bruke videomøte, sier Ombudstvedt.

Hun er likevel bekymret for de mange sakene som blir utsatt.

– Det er klart at det er uheldig for siktede og fornærmede i straffesaker at de blir utsatt. Man ønsker jo å få saken avgjort når du har en alvorlig siktelse mot deg, og også for de fornærmede så er det belastende ikke å få en avgjørelse, sier hun.

– Lever i et vakuum

Advokat Reidar Andresen synes også utsettelsene er problematiske.

– Helt generelt så er det et problem. Erfaringsmessig lider siktede og tiltalte av å måtte vente, og opplever at de lever i et vakuum. Utsettelse av disse sakene vil medføre ytterligere tilståelsesrabatt og kanskje fradrag for lang liggetid, sier Andresen til TV 2.

FORSVARER: Advokat Reidar Andresen. Foto: Arne Rovick/TV 2.
FORSVARER: Advokat Reidar Andresen. Foto: Arne Rovick/TV 2.

Hans klient ble dømt til betinget fengsel i 21 dager for ulovlig oppbevaring av ei hagle samt ammunisjon – takket være videomøtet.

Og tingretten i Ålesund var tidlig ute med å gjennomføre heldigitale rettsmøter.

– Vi jobber nå med sikte på å unngå det store etterslepet til høsten, og er i tett kontakt med påtalemyndigheten forhold til hvilke saker vi nå bør prioritere, sier tingrettsdommer Ombudstvedt.

– Trengs et digitaliseringsløft

Men ikke alle er i stand til å gjøre som i Ålesund. Mange henger etter, forklarer jusprofessor Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen. Hun mener situasjonen hadde vært langt enklere dersom den vedtatte digitaliseringen av norske domstoler hadde kommet lengre.

– Det er helt klart at det trengs et digitaliseringsløft. Det er en ganske stor del av domstolene som ikke har et digitalt tilbud som kan oppfylle kravene til digitale rettsmøter, som vi trenger i dag, sier hun.

Aarli er bekymret for rettssikkerheten til vanlige folk.

– De som dette virkelig er hardt for, er partene som går og venter på å få sakene sine opp for en domstol. Det er grunnlovfestet at du har rett til en rettergang innen rimelig tid. Nå kan den tiden bli lang for mange, sier hun.

Hun forklarer at det hele koker ned til økonomi, og tror det vil ta lang tid før flertallet vil kunne gjøre som i Sunnmøre tingrett.

– Det vil være ressurskrevende å få opp muligheten til digital saksavvikling i alle domstolene som vi i dag har i Norge, sier hun.

BEKYMRET: Jusprofessor Ragna Aarli ved UiB er kritisk til at digitaliseringen av norske domstoler ikke har kommet lenger. Hun mener utsatte saker som følge av koronakrisen er et rettssikkerhetsproblem. Foto: Svein Erik Giskegjerde / TV 2
BEKYMRET: Jusprofessor Ragna Aarli ved UiB er kritisk til at digitaliseringen av norske domstoler ikke har kommet lenger. Hun mener utsatte saker som følge av koronakrisen er et rettssikkerhetsproblem. Foto: Svein Erik Giskegjerde / TV 2

Rystet tingrettene

I alvorlige straffesaker møter imidlertid sentrale aktører opp, og på tross av strenge smittevernregler har det vist seg å ikke være uten risiko.

Etter en hovedforhandling i Sarpsborg tingrett 1. april ble nesten alle syke i etterkant. Én av dem havnet også på sykehus med Covid-19.

– Mange ble nervøse etter den episoden, sier Urke i DA.

Han oppfordrer alle domstoler til å holde hjulene i gang så godt det lar seg gjøre, men ikke alle har fulgt oppfordringen.

Tirsdag skrev Rett24 at Agder lagmannsrett er blant dem som har opprettholdt den fulle stoppen som ble innført da pandemien brøt ut.

– Vi arbeider nå med en nasjonal veileder for gjennomføring av rettssaker. I den veilederen vil vi også ta inn erfaringer fra Sarpsborg. Den håper jeg skal være ferdig denne uken, og at den kan behandles av styret i Domstoladministrasjonen på mandag, sier Urke.