Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad erstattes ikke, ifølge Forsvarsdepartementet.
Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad erstattes ikke, ifølge Forsvarsdepartementet. Foto: Poppe, Cornelius/NTB scanpix

Forsvarsplanen: Fregatten Helge Ingstad erstattes ikke

Regjeringen vil ha 2.500 flere ansatte og 3.700 flere vernepliktige frem mot 2028.

Klokken 12 la statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen frem den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Regjeringen vil ikke kjøpe inn nye fregatter for å erstatte KNM Helge Ingstad, som forliste i fjor.

I stedet foreslår regjeringen å erstatte «evnen som fregatten utgjorde». Det skal skje ved hjelp av en ny fartøysstruktur.

– Det er i dag ikke mulig å anskaffe en ny fregatt lik dem vi har. Å drifte to forskjellige fregattklasser samtidig er svært ressurskrevende, skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

– Et mageplask

Det var knyttet spenning til hvordan regjeringen ville forholde seg til forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), som er forsvarssjefens oppfordring til Stortinget om hvilke prioriteringer som bør gjøres.

Flere kilder uttrykte fredag formiddag skuffelse over at Bakke-Jensen ikke har fulgt forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens anbefalte alternativ.

To kilder omtalte uavhengig av hverandre langtidsplanen som et mageplask.

Alternativ A, som var det dyreste, ville økt situasjonsforståelse, reaksjonsevne, utholdenhet og beskyttelse for hele forsvaret.

– Dette er et mageplask, sier Liv Signe Navarsete (Sp) til TV 2 om forsvarsministerens langtidsplan.

Det blir blant annet ingen nye stridsvogner før 2025, og heller ingen nye helikoptre eller annet tungt materiell til Sjøforsvaret.

Vil ha flere soldater i Hæren

Hæren og Brigade Nord foreslås styrket til en mekanisert brigade med fire bataljoner. Behovet for egne helikoptre til Hæren vurderes som mindre, siden regjeringen nå går inn for en fullt mekanisert bataljon. Totalt sett oppfyller Norge med denne langtidsplanen NATOs styrkemål, ifølge regjeringen.

Hæren skal kunne ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon, understreker forsvarsministeren.

– Styrkingen av Brigade Nord øker Hærens evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass, sier Bakke-Jensen.

Luftforsvaret har blitt tungt prioritert de siste årene, i form av kjøp av nye kampfly og overvåkingsfly.

Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge, og frem mot 2028 skal baseforsvaret utvikles med NASAMS luftvernbatterier og kortrekkende luftvern. Styrkingen vil gi mulighet for luftvernbeskyttelse på flere flystasjoner og andre kritiske militære objekter og sivil infrastruktur.

Regjeringen ser for seg å trappe opp bemanningen i Forsvaret de neste åtte årene. Antallet årsverk skal økes med 500 innen 2024 og ytterligere 2.000 innen 2028.

Det fremgår av regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som ble lagt frem av statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fredag.

Også antallet vernepliktige skal økes, med 700 fram til 2024 og ytterligere 3.000 fram til 2028.

Regjeringen har i sitt forslag valgt å strekke tidshorisonten i langtidsplanen åtte år fram.

To milliarder mer i året

I planen ser regjeringen for seg å øke bevilgningene over forsvarsbudsjettet med rundt 2 milliarder kroner hvert år fram mot 2028.

Med en slik opptrapping vil forsvarsbudsjettet være 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i dag.

NATOs mål er at alle medlemslandene skal bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar, og nå kan Norge nå dette målet allerede i neste år.

Årsaken er at BNP ligger an til å falle som følge av den økonomiske krisen som utbruddet av koronavirus har forårsaket.

Årets forsvarsbudsjett ligger på omkring 61 milliarder kroner.

Regjeringen er trygg på at den har lagt opp til en fremtidig forsvarsstruktur som lar seg finansiere.

Nye helikoptre

Diskusjonen har i mange år gått høyt om behovet for helikopterkapasitet i Hæren, spesielt i nord.

I langtidsplanen svarer regjeringen på dette med å love at det fra 2024 skal anskaffes helikoptre til spesialstyrkene, men at disse også skal kunne benyttes av Hæren. Det ligger fast at noen av helikoptrene vil være i Nord-Norge og majoriteten i sør, hvor spesialstyrkene holder til.

– Store deler av Forsvarets spesialstyrker bidrar kontinuerlig i internasjonale operasjoner og ivaretar stående beredskap i Norge. Regjeringen vil styrke spesialstyrkene med mer personell og etablere en ny innsatsskvadron slik at de er bedre rustet til å løse sine oppdrag, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Ny fartøystruktur

Sjøforsvaret må frem mot 2028 belage seg på at dagens materiell må holde enda noen år.

Regjeringen foreslår å forlenge levetiden til de eldre ubåtene i Ula-klassen frem mot at nye ubåter kommer først på 2030-tallet. De fire fregattene skal «driftsoppdateres», og både minerydderne og korvettene levetidsforlenges. Som kjent mistet Norge en fregatt da Helge Ingstad havarerte i 2018.

Samtidig vil regjeringen gå i gang med arbeidet med en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, et arbeid som skal være sluttført fram mot 2024.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem sitt fagmilitære råd i oktober i fjor, og det er dette som danner grunnlaget for regjeringens langtidsplan. Den skal nå behandles av Stortinget.

Det er ikke lagt opp til basenedleggelser i denne langtidsplanen.

Saken oppdateres.