Neshorn-krem smugles og selges for enorme summer

Tollerne på Svinesund beslagla falsk neshorn-krem fra norsk bil. På det illegale markedet selges de for om lag 178.000 norske kroner.

I asiatiske land er hornet til neshornet umettelig etterspurt og en lukrativ vare.

De tror hornet kan kurere alt fra fyllesyke og angst til dødelige sykdommer, samt være potensfremkallende.

Ifølge World Wildlife Fund (WWF) ble mer enn tre afrikanske neshorn i snitt drept hver eneste dag i 2019.

Til tross for at internasjonal handel av utrydningstruede arter har vært forbudt siden 1977 under Washingtonkonvensjonen (CITES, et regelverk som har som mål å beskytte utrydningstruede dyr og planter), er afrikanske krypskyttere daglig på besøk i nasjonalparker. De tar ofte i bruk motorsag for å fjerne hornet mens dyret fortsatt er i live.

45 beslag i 2019

Sannheten er at hornene er laget av keratin, som er det samme som finnes i neglene våre.

KREMTUBE: Denne lille tuben har en verdi på 17.000 amerikanske dollar på det illegale markedet.
KREMTUBE: Denne lille tuben har en verdi på 17.000 amerikanske dollar på det illegale markedet.

Oppmalte horn selges for hårreisende summer på det illegale markedet, og selv på grensen til Norge gjør tollvesenet stadig beslag av utrydningstruede dyr og planter – nærmere bestemt 45 i 2019.

Ett av beslagene var neshornkremen, som vist i videovinduet øverst i saken. Den ble beslaglagt fra en norskregistrert bil på Svinesund.

Ved hjelp av et raskt søk, finner man ut at den lille tuben har en verdi på svimlende 17 000 amerikanske dollar, eller omtrent 178 000 norske kroner.

– Etter en analyse viste det seg at neshornkremen bare inneholdt fett. Personen som hadde den med seg ble anmeldt, da det også er forbud mot å kjøpe og inneha produkter som utgir seg for å være laget av noe som omfattes av CITES-konvensjonen, sier Fredrik Tandberg, prosjektleder i Tolletaten, til TV 2.

Mannen som ble tatt med den falske neshornkremen ble anmeldt til politiet av tolletaten.

Bjørneskinn fra troféjakt

Selv om det angivelig ikke finnes et tilsvarende neshornkrem-beslag i Tolletatens systemer, forteller Tandberg at det de siste årene har blitt gjort beslag av bjørneskinn fra troféjakt, slanger, levende blodigler som legemiddel og den utrydningstruede fuglearten brokadehane.

TROFÉJAKT: Bjørneskinnet ble tatt på grensen til Russland. Foto: Tolletaten
TROFÉJAKT: Bjørneskinnet ble tatt på grensen til Russland. Foto: Tolletaten
BESLAG: Bjørneskinnet ble tatt på grensen til Russland. Foto: Tolletaten
BESLAG: Bjørneskinnet ble tatt på grensen til Russland. Foto: Tolletaten
ULOVLIG: Brokadehane er utrydningstruet, og blir jevnlig beslaglagt. Foto: Tolletaten
ULOVLIG: Brokadehane er utrydningstruet, og blir jevnlig beslaglagt. Foto: Tolletaten

– Brokadehane tar vi jevnlig. De blir brukt til å binde fluer til å fiske laks. Bjørneskinnet ble tatt på Storskog (grenseovergangen mellom Norge og Russland, journ.anm), og kom fra Russland. Der er ikke bjørn utrydningstruet, men man må ha papirene i orden for å innføre dyr som kommer fra troféjakt, forklarer Tandberg.

Det viktigste budskapet er at man må sjekke grundig om produktet man ønsker å kjøpe inneholder noe som kan være laget av dyr eller planter som er utrydningstruet.

– Det er lett å finne oversikt over dette på nett. Er man i tvil bør man konsultere myndighetene. Da kan man kontakte Miljødirektoratet eller Tolletaten for å få hjelp, avslutter Tandberg.

I TV 2s nye dokuserie følger vi tollerne på Norges grenseoverganger, og blir med på flere av 2019s store beslag.

Se «Toll» på TV 2 Sumo og TV 2 Zebra mandag til onsdag.