State epidemiologist Anders Tegnell of the Public Health Agency of Sweden talks during a daily news conference on the coronavirus disease (COVID-19) situation, in Stockholm, Sweden April 14, 2020. TT News Agency/Jonas Ekstromer via REUTERS      ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. SWEDEN OUT. NO COMMERCIAL OR EDITORIAL SALES IN SWEDEN.
Oslo 20200316. 
Fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad under pressekonferanse om  spredning av koronaviruset blant befolkningen.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

nakstad om sverige:

– Forskjellen er ikke lenger så stor

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad mener at Norge og Sverige nå har mer eller mindre like tilnærminger til korona-pandemien. Det har flere fordeler.

Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell forsvarte senest tirsdag Sveriges koronastrategi.

Mens regjeringen i Norge har valgt at en «slå ned-strategi», som er i tråd med WHOs anbefalinger, har Sverige valgt en «bremse-strategi».

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier til TV 2 at forskjellene mellom de to strategiene ikke lenger er så store.

– Strategiene i ulike land for håndtering av koronavirus endrer seg fortløpende, og forskjellen mellom en «slå-ned» og «bremse-strategi» er ikke lenger så fremtredende. De fleste land har nå kommet i en situasjon der de ikke har annet valg enn å slå ned hardt på smittespredningen, for å få tilstrekkelig kontroll til at helsetjenesten og øvrige samfunnsfunksjoner kan fungere, sier Nakstad.

Det totale tallet på døde i Sverige er nå 1203, ifølge nye tall fra svenske Folkhälsomyndigheten. I Norge er 143 meldt døde onsdag.

– Selv om enkelte land hadde ulike tilnærminger til utbruddshåndtering for noen uker siden, er ikke forskjellen lenger så stor, heller ikke mellom Norge og Sverige, mener Nakstad.

Rett før påske varslet regjeringen at Norge gradvis vil åpnes, noe som gjør at strategiene nærmer seg. I Sverige har de også strammet grepet noe gradvis, og blant annet lagt ned forbud mot ansamlinger på mer enn 50 personer.

Fordeler med lik smittesituasjon

I Helsedirektoratets rapport til regjeringen 4. april, skriver direktoratet at «sjansene for å lykkes avhenger av hva våre nabo- og samarbeidsland» gjør på kort og lang sikt.

– Betyr det at svenskenes valg av strategi gjør det vanskeligere for Norge?

– I både Norge og Sverige er det nå betydelig redusert kontakthyppighet mellom mennesker. Smittetallene er fallende også i Sverige. I et lengre perspektiv vil nok smittesituasjonen i våre naboland få betydning for blant annet karanteneregler og andre smittebegrensende tiltak når grensene på et tidspunkt åpnes mer. Det er for tidlig å vurdere dette nå, sier den assisterende helsedirektøren.

– Hadde det vært lettere hvis vi og nabolandene hadde en lik strategi?

– Det viktigste er at smittesituasjonen i nabolandene ikke blir for ulik. Slik det ligger an nå, nærmer tiltakene i Norge og Sverige hverandre, selv om landene har hatt noe ulik strategi, sier Nakstad.

– Vet ikke nøyaktig hva som er best

I Sverige har de fleste skolene holdt åpent, bare elever på videregående må være hjemme, mens Norge i over en måned har holdt stengt.

Les mer: Derfor valgte regjeringen å overse rådet fra Helsedirektoratet

Det er mye usikkerhet rundt strategiene, fordi man heller ikke er kjent om det er mulig å få en vaksine, eller om det er mulig å oppnå flokkimmunitet.

Fordelene med en slå-ned-strategi – hvis den lykkes – er at et forholdsvis lite antall mennesker vil bli syke, få vil dø, og belastningen på helsetjenesten vil være lav. Risikoen for smitte i befolkningen vil være lav, og man vil kunne leve mer eller mindre som normalt, også risikogruppene. Klarer man å holde epidemien tilbake til det kommer en vaksine eller effektiv behandling, vil de totale helsekonsekvensene av pandemien være forholdsvis små.

De viktigste ulempene ved strategien er at det vil være nødvendig å opprettholde karantenekrav ved innreise så lenge det er høyere smittepress i utlandet enn hos oss, og at det blir nødvendig å gjennomføre et intensivt testings-, smitteoppsporings-, isolerings- og karantenearbeid på ubestemt tid. Sjansene for å lykkes avhenger av hva våre nabo- og samarbeidsland og resten av verden gjør på kort og lang sikt.

Det store usikkerhetsmomentet er at vi per i dag ikke vet om det vil bli mulig å bekjempe denne pandemien med en vaksine. Uten vaksine vil noe av fundamentet for slå-ned-strategien være borte. Da må tiltakene videreføres i ubestemt tid, eller til det kommer en effektiv medisin som reduserer dødeligheten og sykeligheten betydelig.

Kilde: Helsedirektoratets rapport 4. april

– Hvis det viser seg at pandemien ikke er mulig å slå ned med en vaksine, vil da «slå ned-strategien» være nytteløs? Har vi da bare skjøvet problemet foran oss?

– Å slå ned smittespredningen slik at man har mer kontroll på hvor mange som er syke, vil gi oss mer tid til å få bedre kunnskap om behandling, medikamentutvikling og vaksinasjon. Dette vil kunne bidra til mindre sykdomsbelastning i samfunnet, mindre sykefravær, mindre konsekvenser for andre pasientgrupper som trenger en velfungerende helsetjeneste, og langt færre senskader og dødsfall blant dem som blir syke, sier Nakstad.

Ved en bremsestrategi vil man måtte gå igjennom en typisk epidemikurve med en sterk økning før det kommer en topp og deretter tilbakegang. Man vil balansere tiltakene slik at toppen ikke blir for høy, men man vil ikke prøve å hindre epidemien i å gå sin gang. En fordel med en slik strategi er at man kan avvikle alle tiltakene når befolkningen har utviklet flokkimmunitet.

Et usikkerhetsmoment ved denne epidemien er om det faktisk vil bli flokkimmunitet. Dette har vi for liten kunnskap om i dag til å kunne ta stilling til.

En bremse-strategi vil innebære at vi for all fremtid vil ha jevnlig og stor spredning av viruset, mer eller mindre på samme måte som forkjølelse og influensa, inntil vi eventuelt får en vaksine. I beste fall blir Covid-19 bare ett av flere virus vi jevnlig blir forkjølet av. I verste fall står vi overfor en vedvarende pandemi med høy sykelighet, mange dødsfall og kontinuerlig stor belastning på helsetjenesten i mange år fremover.

Kilde: Helsedirektoratets rapport til regjeringen 4. april

– Det er med andre ord mange fordeler med å skyve en utbruddssituasjon foran oss, selv om vi ikke i dag vet nøyaktig hvilke tiltak som vil være best på sikt for å begrense konsekvensene av koronavirussykdommen, fortsetter han.

Kan mutere

I rapporten fra Helsedirektoratet står det også at vi «i verste fall står vi overfor en vedvarende pandemi med høy sykelighet, mange dødsfall og kontinuerlig stor belastning på helsetjenesten i mange år fremover».

– Pandemiens utvikling og varighet vil avhenge av i hvilken grad man blir immun etter gjennomgått sykdom eller vaksinasjon, og hvor lenge man beholder immunitet mot sykdommen. Det er også av betydning om vi vil få effektive medisiner og om viruset over tid endrer egenskaper gjennom mutasjoner, sier Nakstad.

Stengte grenser

Også helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener ulikhetene mellom Sverige og Norge ikke er så stor lenger.

– Vi har sett at Sverige nå har innført mange av de samme tiltakene som Norge, bare at de har gjort det litt mer stegvis og over tid, sier Hoie til TV 2.

Han er samtidig tydelig på at Sverige og Norge er i ulike faser av pandemien.

– Hvordan påvirker det at vi har valgt ulike strategier, muligheten for å åpne grensene igjen?

– Det avhenger av to forhold: Smittesituasjon og hvilke testsytemer vi har for å hindre smittespredning på tvers av grensene. Det å åpne grensene fullstendig er noe vi må vurdere over tid, sier helseministeren.