VIL SLIPPE OPP: Fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet mener nå at regjeringen må lempe opp på de inngripende tiltakene mot koronapandemien..
VIL SLIPPE OPP: Fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet mener nå at regjeringen må lempe opp på de inngripende tiltakene mot koronapandemien.. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix

FHI-topp om tiltakene:

– Vi må trolig slippe litt opp

Fagdirektør i Folkehelseinstituttet Frode Forland sier vi ikke lenger kan «leve isolert på denne øya som heter Norge». Han varsler at det ikke vil være mulig at noen kommuner vil være uten tilfeller.

Klokken 16 tirsdag presenterer Erna Solberg og helseminister Bent Høie (H) hvordan regjeringens inngripende tiltak vil se ut etter påske.

I intervju med TV 2 tirsdag sier fagdirektør i Folkhelseinstituttet, Frode Forland, at Norge nå må slippe litt opp på tiltakene.

– Det handler om å finne en balanse mellom epidemiens utvikling og effekten av tiltakene, for å holde dette i sjakk over lang tid, sier Forland.

– Stramme tiltak over lang tid vil føre til at man holder reproduksjonstaller under 1, men det er et spørsmål over hvor lenge man kan holde de stramme tiltakene før det går utilbørlig utover folk og totalgevinsten for folkehelsen, fortsetter.

Dermed ligger alt til rette for at regjeringen vil lempe på noen av de inngripende tiltakene, hvis de følger rådet fra FHI.

– Vi må trolig slippe litt opp og følge med på hvordan det påvirker utviklingen av epidemien. Det blir en viktig overvåkingssituasjon hvor vi må finne en balanse.

– Mener dere «slå ned»-strategien var korrekt?

– I den første fasen mener vi det har vært en god strategi, men vi må finne en måte å leve med dette i et lengre tidsperspektiv, kanskje et år framover. Vi må se oss som en del av verden. Dette er en global epidemi, en pandemi. Vi kan ikke leve isolert på denne øya som heter Norge resten av tiden. Vi må skjønne den internasjonale sammenhengen vi står i, sier Forland.

Les også: Kunnskapsministeren: Slik kan skolene gradvis åpne opp

Alle kommuner må forvente smitte

Forland sier vi nå må klare å ha to tanker i hodet samtidig.

– Vi må hele tiden tenke en total folkehelsenytte av tiltakene og det er viktig at vi har to tanker i hodet samtidig. Vi er et Folkehelseinstitutt og ikke bare et smitteverninstitutt, sier fagdirektøren.

Han sier det er problemer med dagens strategi, som er å slå ned viruset.

– Vi må klare å se virkningene av epidemibekjempelsen for den totale folkehelsen. Arbeidsledighet, utsatte barn som sliter, psykiske lidelser er noen av de langsiktige konsekvensene dette kan ha, og det er vanskelig å regne på dette opp mot hverandre. Vi må passe oss for at ikke de negative effektene av tiltakene blir verre enn epidemien i seg selv, sier Forland.

– Problemet med slå ned strategien er at viruset lett kan blusse opp igjen. Det vi må prøve å kontrollere er at det ikke blusser opp igjen til et nivå der vi får en for stor belastning på helsetjenesten.

Forland sier også nå at alle kommuner i Norge må forvente smittetilfeller.

– Epidemien vil slumre og gå over lang tid. Det vil ikke være mulig å utrydde viruset. Det vil ikke være mulig på sikt at noen kommuner vil være uten tilfeller. De har nå bare fått utsatt introduksjonen av epidemien.

Flere ulemper med strategien

I sin risikorapport har FHI påpekt en rekke utfordringer med undertrykk-strategien, også kalt «slå ned-strategien».

• De kontaktreduserende tiltakene må trolig være svært omfattende og kanskje vare svært lenge (til vaksine eller andre tiltak er tilgjengelige). Flere av tiltakene kan få store negative ringvirkninger for individ, særlig andre grupper av syke, virksomheter og samfunn.

• Det vil bli svært vanskelig å titrere seg fram til riktig nivå av tiltak, altså tiltak som akkurat undertrykker epidemien, men som ikke har unødvendig store negative ringvirkninger for individ og samfunn. De rette tiltak må iverksettes til riktig tidspunkt og ha riktig varighet. Det blir også vanskelig å vite hvilke enkelttiltak, særlig blant de kontaktreduserende, som har den beste balansen ettersom tiltakene gjerne iverksettes i pakker.

• Strategien vil trolig kreve innovative tiltak for å nå målet om å stoppe epidemien. Dette kan være tiltak for å intensivere oppdaging av smittede og sporing av deres kontakter.

• Tiltakene må gjennomføres svært konsekvent. Det kreves nøye overvåking av nye tilfeller og rask respons for å stoppe ethvert lokalt utbrudd raskt. Det vil hele tiden være frykt for oppblussing av epidemien.

• Det trengs tiltak mot import av tilfeller i lang tid, noe som vil begrense nordmenns utenlandsreising.

• Det bygges ikke opp noen befolkningsimmunitet. Landet vil stadig være sårbart for en epidemi. Covid-19-epidemien: Risiko, prognose og respons i Norge etter uke 12