LOVENS STRENGESTE STRAFF: Roger Haglund blir fotografert i Eidsivating lagmannsrett, hvor han senere skulle bli dømt til 21 års fengsel og fem års sikring.
LOVENS STRENGESTE STRAFF: Roger Haglund blir fotografert i Eidsivating lagmannsrett, hvor han senere skulle bli dømt til 21 års fengsel og fem års sikring. Foto: Scanpix

Roger (55) skjulte svaret på Norges største drapsmysterium på svigerforeldrenes låve

Roger Haglund er en av norgeshistoriens største seriedrapsmenn. Han rakk å ta livet av fire personer i den lille Østfold-bygda Tistedal før politiet skjønte at det var ham.

I 1991 blir søskenparet Aase Helene (78) og Arne Odvar Nordby (74) funnet drept i barndomshjemmet sitt i Tistedal i Østfold.

Søsknenes sparepenger på 60.000 kroner er forsvunnet fra den rødmalte villaen i Prestegårdsveien.

Åstedet bærer preg av at Aase Helene ble drept først, og at lillebroren har forsøkt å komme seg unna drapsmannen.

Aase Helene blir funnet drept i villaen, mens Arne Odvar, som led av Parkinsons sykdom, blir funnet skjult under en stabel trekasser få meter fra hovedveien.

På baksiden av Aase Helenes kjole finner etterforskerne to røde streker.

Drapsmannen har trolig tørket kniven sin på kjolen etter dobbeltdrapet.

RYSTER LOKALSAMFUNNET: Politiet har satt opp sperrebånd utenfor villaen søskenparet Aase Helene (78) and Arne Odvar Nordby (74) deler i Tistedal. Søsknene er akkurat blitt funnet drept etter en blodig kamp i og utenfor huset. Foto: Scanpix
RYSTER LOKALSAMFUNNET: Politiet har satt opp sperrebånd utenfor villaen søskenparet Aase Helene (78) and Arne Odvar Nordby (74) deler i Tistedal. Søsknene er akkurat blitt funnet drept etter en blodig kamp i og utenfor huset. Foto: Scanpix

700 vitneavhør

Til tross for en storstilt etterforskning, og siktelser av to personer som skal vise seg å være uskyldige, forblir saken uoppklart i flere år.

Tistedal har 2000 innbyggere, og ingen har sett eller hørt noe.

– Vi har ingen mistenkt for dobbeltdrapet, sier politifullmektig Dag Borge Svendsen ved Halden politikammer til Aftenposten.

To måneder senere forteller politiet at de har gjennomført 700 vitneavhør og stilt spørsmål til 2000 personer, uten å komme noen vei.

Blir funnet av gutter som leker

23. mars 1993 blir pensjonisten Per Rød (71) funnet død og begravd i en komposthaug utenfor huset sitt i Tistedal.

Han blir funnet av nabogutter som leter etter fotballen sin. Guttene tror først at de ser en kvist i komposthaugen, men det skal vise seg å være Per Røds hånd.

Rettsmedisinerne mener at Rød har ligget død i komposthaugen i omtrent syv måneder, altså like lenge som han har vært meldt savnet.

De mener at han ble drept av et hard slag i hodet og minst ett knivstikk i halsen.

Sykkel ble nøkkelbevis

Da Rød plutselig forsvant syv måneder tidligere, fikk saken status som en forsvinningssak. Røds bil ble funnet ved inngangen til en tursti, og jaktrifla hans var fjernet fra husveggen.

KLAPPJAKT: Kripos-betjent Håvard Aksnes blir fotografert i Tistedal mens han etterforsker drapet på Karl Johan Hagevik i påsken 1993. Foto: Scanpix
KLAPPJAKT: Kripos-betjent Håvard Aksnes blir fotografert i Tistedal mens han etterforsker drapet på Karl Johan Hagevik i påsken 1993. Foto: Scanpix

Sykkelen hans var også borte.

Sykkelen skal i etterkant vise seg å være det tydeligste beviset på hvem som tok livet av både ham og tre andre tistedøler.

Røds naboer har lenge klaget på vond lukt i området, og de har mistenkt at det er liklukt de kjenner på det gamle sagbruksstedet.

Politiet antar at Rød har forsvunnet til skogs, og leter derfor ikke etter ham rundt huset.

Stakk av med melk og pinnekjøtt

Lille julaften 1992 blir innehaveren av den lokale Quick-butikken, Karl Johan Hagevik (54), funnet drept i en hvit Volvo 240.

Han er blitt skutt i nakken med ei hagle omtrent 20 minutter etter at han stengte butikken.

Ved siden av seg har han en pose med dagens rekordstore utbytte på 79.000 kroner.

ÅSTED: Politiet undersøker den hvite Volvoen som kjøpmann Karl Johan Hagevik ble funnet skutt og drept i. Foto: Scanpix
ÅSTED: Politiet undersøker den hvite Volvoen som kjøpmann Karl Johan Hagevik ble funnet skutt og drept i. Foto: Scanpix

Politiet mener at gjerningsmannen trolig var ute etter disse pengene, men at han stakk av med feil pose.

Posen gjerningsmannen stakk av med, inneholdt to liter melk og litt pinnekjøtt.

Langs fluktruta til gjerningsmannen finner politiet fotspor og en båt med blodspor. Senere finner dykkere en kjeledress, vernesko med røde lisser, og et par hansker, i elven Tista.

BER OM HJELP: Politibetjent Stein Viken viser publikum drapsmannens sko, kjeledress og hansker i håp om at de kan hjelpe til i etterforskningen i forbindelse med drapet på Quick-sjef Karl Johan Hagevik.
BER OM HJELP: Politibetjent Stein Viken viser publikum drapsmannens sko, kjeledress og hansker i håp om at de kan hjelpe til i etterforskningen i forbindelse med drapet på Quick-sjef Karl Johan Hagevik. Foto: Aleksander Nordahl/Scanpix

Politiet ser ingen kobling

Fem dager etter drapet sier politifullmektig Erik Parmer ved Halden politikammer til NTB at politiet ikke er sikre på at det er snakk om at samme gjerningsmann som tok livet av Nordby-søsknene.

– Vi har ikke noe grunnlag for å anta at det er noen forbindelse mellom de to sakene, sier Parmer til nyhetsbyrået.

Nå har Halden-politiet fire uoppklarte drap i bygda, men få spor å gå etter.

LANGET UT: VG refset Halden-politiet på lederplass etter funnet av Per Rød. Foto: Faksimile.
LANGET UT: VG refset Halden-politiet på lederplass etter funnet av Per Rød. Foto: Faksimile.

Innbyggerne forteller avisene at de føler seg utrygge, og ber politiet ta grep.

Pensjonister sier at de sover med våpen under puta og ikke lenger våger å gå ut.

1. april 1993 langer VG ut mot Halden-politiet på lederplass.

«Ikke en tabbe, men en skandale,», skriver de, og spør om hvorfor politiet ikke lette etter Rød på hans egen eiendom umiddelbart etter at han ble meldt savnet.

«Det er en ren skandale at en myrdet mann kunne bli liggende uoppdaget i et halvt år i sin egen lille hage, 15 meter fra huset, mens naboer klaget over likstanken,» skriver de.

VG mener at Halden-politiets somling i Rød-saken kan ha kostet Quick-eier Hagevik livet.

«Det er til og med ikke bare en skandale. Den kan muligens ha kostet menneskeliv, for i mellomtiden ble nok en person myrdet i området, etter politiets mening av den samme drapsmann,» skriver de.

Lydopptak fra bankran

15. april 1992 blir Halden Sparebank-filialen på Låby fem kilometer unna Tistedal ranet med ei hagle. Politiet kobler ikke ranet til drapene i Tistedal.

På jakt etter ransmannen, spiller NRK av et lydopptak fra ranet. Politiet håper at noen kjenner igjen stemmen.

Flere innbyggere i Tistedal kjenner igjen stemmen. De mener at den tilhører den temperamentsfulle fembarnsfaren Roger Haglund, som «alle» i bygda vet om.

JAKTET ETTER RANSMANNEN: En politibetjent har kledd seg i lignende klær som gjerningsmannen hadde på seg da han i 1992 ranet en Halden Sparebank-filial fem kilometer unna Tistedal. Foto: Scanpix
JAKTET ETTER RANSMANNEN: En politibetjent har kledd seg i lignende klær som gjerningsmannen hadde på seg da han i 1992 ranet en Halden Sparebank-filial fem kilometer unna Tistedal. Foto: Scanpix

Enorm oppmerksomhet

Politiet slår full alarm, og lille Tistedal blir sentrum for en av ettertidskrigens største politietterforskninger.

Journalister fra hele landet strømmer til og følger etterforskningen tett, og politiet og Kripos kommer jevnlig med oppdateringer fra etterforskningen.

Omsider klarer de å sette drapene i sammenheng med hverandre: Alle drapsofrene er blitt ranet og drept på brutalt vis. Flere spor tyder dessuten på at samme gjerningsmann stod bak bankranet på Låby.

SAMLER TRÅDER: Etterforskningsleder Håvard Aksnes fra Kripos og politifullmektig Erik Palmer avbildet på operasjonsrommet til Halden politikammer etter at fire personer er funnet drept i Tistedal. Foto: Scanpix
SAMLER TRÅDER: Etterforskningsleder Håvard Aksnes fra Kripos og politifullmektig Erik Palmer avbildet på operasjonsrommet til Halden politikammer etter at fire personer er funnet drept i Tistedal. Foto: Scanpix

Venter til datteren er levert på skolen

Kripos bistår det lokale politiet, og en tidlig morgen 30. april i 1993 blir Roger Haglund pågrepet.

Først følger han yngstedatteren til skolen. De to betjentene som skal pågripe ham, har fått beskjed om å vente med pågripelsen til hun er levert.

Haglund blir stanset i bilen sin, og får beskjed om at han er siktet for bankranet året i forveien.

Han blir forklart at naboer og bekjente har ringt politiet og sagt at de gjenkjente stemmen hans på TV.

Politiet finkjemmer huset hans, men holder kortene tett til brystet.

De forteller ham ikke at skolissene de fant i elva er fra samme produsent som lissene på skistøvlene hans.

De forteller heller ikke at tapen som ble funnet i båten etter drapet på Hagevik, matcher tapen som er surret rundt høytalerne han har i huset.

Til avisene forklarer etterforskerne i etterkant at de ønsket å bygge opp tillit til Haglund før de konfronterte ham med drapene.

Funnet på svigerforeldrenes låve

Noen dager senere finner politiet det som skal vise seg å være et avgjørende bevis:

Roger Røds sykkel blir funnet på låven til Haglunds svigerforeldre i Sverige.

Sykkelen er demontert og forsøkt skjult under høyet.

Videre etterforskning viser at Haglund lenge har hatt store økonomiske problemer etter at han på grunn av helsemessige årsaker måtte slutte i jobben som sveiser.

Politiet ser at han har et mye høyere pengeforbruk en det trygden hans skulle tilsi. Dermed har de funnet et klart økonomisk motiv.

Hevder han blir presset

I mai bestemmer Haglund, uten å vite hvilke bevis politiet har, seg for å erkjenne både bankranet, drapet på Per Rød og drapet på butikksjef Hagevik.

Senere trekker han tilståelsen og påstår at han er blitt presset av en navngitt drapsmann og sedelighetsforbryter som tok sitt eget liv samme år.

Under etterforskningen blir Haglund også koblet til et uoppklart dobbeltdrap i Sverige, men det blir aldri tatt ut noen tiltale mot ham.

– Ikke plag familien min

Haglund blir tiltalt for tre overlagte drap, grovt ran med døden til følge, grovt ran av Halden Sparebank, to tilfeller av frihetsberøvelse og tre tilfeller av grovt tyveri.

Haglund gir ett intervju til pressen før rettssaken starter. Han sier til VG at familien hans har flyttet fra Tistedal på grunn av mobbing og sjikanering.

Han er oppgitt over de nysgjerrige menneskene fra Østfold som har valfartet til Tistedal for å se på huset hans.

På hele forsiden av VG bønnfaller han nordmenn om å la familien hans være i fred.

– Ikke plag familien min, står det.

ETT INTERVJU: Robert Haglund lar seg intervjue av VG før rettssaken mot ham starter. Foto: Faksimile
ETT INTERVJU: Robert Haglund lar seg intervjue av VG før rettssaken mot ham starter. Foto: Faksimile

Norgeshistorie i drapssammenheng

Han sier at det er belastende å bli beskyldt for å være en massemorder.

– Klart det er tungt å være utpekt som massemorder. Jeg har perioder hvor jeg er deprimert. Det er ikke akkurat noen lystelig situasjon, særlig når du hører at dette er norgeshistorie i drapsammenheng, sier han.

I flere intervjuer beskriver tistedøler ham som en einstøing uten venner.

– Som på så mange andre småsteder, er det en del misunnelse ute og går i Tistedal og som også jeg er blitt utsatt for. For eksempel, da jeg for mange år siden kjøpte en flott svenskregistrert bil, ble jeg anmeldt til lensmannen, sier han.

Iskald psykopat?

I april 1994 starter rettssaken mot ham i Eidsivating lagmannsrett i Sarpsborg.

I retten blir han beskrevet som en iskald, psykopatisk morder som ikke klarer å leve seg inn i ofrenes skjebne.

Det store spørsmålet i retten er: Er han strafferettslig tilregnelig?

Haglund skylder flere ganger på en person han kaller «vedkommende» når han skal forklare seg om drapene.

Han sier at det er «vedkommende» som er den egentlige drapsmannen.

I retten erklærer rettspsykiater Karl-Ewerth Horneman at Haglund ikke var, eller er sinnssyk, og at han derfor er å anse som strafferettslig tilregnelig.

TILTALT: Roger Haglund sammen med sin forsvarer, Janne Kristiansen, i Eidsivating langmannsrett i Sarpsborg. Foto: Scanpix
TILTALT: Roger Haglund sammen med sin forsvarer, Janne Kristiansen, i Eidsivating langmannsrett i Sarpsborg. Foto: Scanpix

« Mangelfullt utviklede sjelsevner »

Rettspsykiater Kjell Noreik sier i retten at Haglund har «mangelfullt utviklede sjelsevner» og ikke viser tegn til anger på det han har gjort. Han mener at det er stor gjentakelsesfare.

– For ti år siden ville vi kalt ham en følelseskald psykopat, men vi bruker i dag andre ord, sier han.

I avisene som dekker rettssaken, kan man lese at Haglund har en grønn gummiring som han pumper på med høyrehånda når påtalemyndighetene leser opp tiltalen.

I RETTEN: Tiltalte Roger Haglund skal til å reise seg etter nok en dag i retten. I bakgrunnen ser man hans forsvarer Janne Kristiansen i samtale med aktor, statsadvokat Lasse Qvigstad. Foto: Scanpix
I RETTEN: Tiltalte Roger Haglund skal til å reise seg etter nok en dag i retten. I bakgrunnen ser man hans forsvarer Janne Kristiansen i samtale med aktor, statsadvokat Lasse Qvigstad. Foto: Scanpix

Når han blir bedt om å fortelle om drapshandlingene, henviser han ofte til «vedkommende» og forteller hva «vedkommende» gjorde med ofrene.

Noen ganger prater han i vi-form, som når han forklarer drapet på Per Rød:

– Det begynte som en mosjonsrunde vi tok i Tistedal, der vi kom til Norcems grustak, ned en gammel ridesti og videre til Løkkebergveien der Per Røds hus lå. Per Rød sto på sin eiendom under en bjørk med en kniv i hånda, forklarer han.

Tråkket i salaten

Han sier at Rød ble rasende da «vi» tråkket i grønnsakene hans.

– Han brukte en hel masse ukvemsord, som at jeg var en helvetes bankraner og at jeg hadde tråkket i stykker grønnsakene hans, sier Haglund.

Han beskriver at han ser Røds hagle.

Plutselig bruker han jeg-form.

– Jeg sa: «Gjorde jeg rett, tok jeg og pepret deg full,» sier han, og forteller at han drepte Rød med et borr og en kjøkkenkniv.

Når aktor vil vite mer om drapet, sier Haglund at det var «vedkommende» som drepte Rød.

Gjemte seg i Quick-sjefens bil

Under sin forklaring om drapet på Quick-sjef Karl Johan Hagevik, sier han at han gikk hjemmefra med ei skarpladd hagle i hånda, oppdaget Hageviks bil, knuste bilruta og satte seg inn i for å vente på at Hagevik ble ferdig på jobb.

SMILER: Roger Haglund smiler til fotograden under rettssaken i Eidsivating lagmannsrett. Til høyre ser man hans forsvarer Janne Kristiansen. Foto: Scanpix
SMILER: Roger Haglund smiler til fotograden under rettssaken i Eidsivating lagmannsrett. Til høyre ser man hans forsvarer Janne Kristiansen. Foto: Scanpix

Idet han skal forklare hvordan han kom seg inn i bilen og, viser Haglund til «vedkommende» som skal ha sagt dette til butikksjefen:

– Du ser jeg sitter her. Kjør mot Aremark.

Ifølge Haglund kjører Hagevik noen meter før han skyver seteryggen hardt tilbake, slik at den usikrede hagla går av.

Viser følelser én gang

Ifølge pressen som dekker rettssaken, viser Haglund ikke følelser når han forklarer seg.

Først når han skal fortelle hvordan «vedkommende» har presset ham, blir han emosjonell.

– Når det fremsettes trusler mot kone, mindreårige barn og barnebarn, blir det vanskelig. Du følte deg veldig trengt opp i et hjørne, sier han og svelger tungt.

Han forklarer at han har via brev og telefonsamtaler med «vedkommende», og også via media, er blitt fortalt hvordan drapene og ranet ble begått.

Aktor spør om hvorfor Haglund stjal Røds sykkel, demonterte den og gjemte den på svigerforeldrenes låve.

Haglund overrasker med svaret:

– Fordi jeg har en forbrytersk natur.

Like etter benekter han at han har en forbrytersk natur.

Lovens strengeste straff

– Saken har få eller ingen paralleller i rettspraksis. Det dreier seg om tre grufulle drap, to for å gjennomføre tyverier og ett for å skjule forbrytelsen. Ofrenes lidelser må ha vært betydelige, særlig for Arne Oddvar Nordby, sier lagmann Nils Erik Lie før dommen faller i lagmannsretten.

Haglund blir dømt til lovens strengeste straff, 21 års fengsel, i tillegg til fem års sikring.

BAK LÅS OG SLÅ: Ullersmo landsfengsel avbildet i 1995, ett år etter at Roger Haglund ble satt inn i fengselet.
BAK LÅS OG SLÅ: Ullersmo landsfengsel avbildet i 1995, ett år etter at Roger Haglund ble satt inn i fengselet. Foto: Scanpix

Han anker sikringsavgjørelsen, og viser til at han kommer til å være over 80 år når han slipper ut.

– Haglunds gemytt burde ha dempet seg når han slippes ut i så høy alder, argumenterer hans forsvarer Janne Kristiansen.

Anken blir avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Ekstreme rutiner

Haglund soner mesteparten av straffen i Ullersmo landsfengsel, og avisene skriver om hvordan han er «ekstremt rutinepreget» i fengselet.

Han er opptatt av sin daglige treningstime på sykkel, og er også svært opptatt av renhold.

I 2006, i en alder av 68 år, blir han løslatt. Han er ved dårlig helse, og blir boende i en leilighet med hjemmehjelp i Skedsmo frem til han fem år senere blir funnet død i leiligheten.

I det eneste intervjuet han ga, ble han av VG spurt om hvordan han stilte seg til at naboer og bekjente beskrev ham som en mann med et farlig temperament.

– Jeg har sterke meninger, og jeg gir meg sjelden. Det kan ha gjort meg upopulær, svarte han.