Tallene som avslører om vi følger Høies råd

Nordmenns hverdagsliv har endret seg etter koronatiltakene.

GIR KORONARÅD: Folk må tenke over hva som er formålet med reglene og tiltakene som er innført, sier helseminister Bent Høie (H). Foto: Ørn E. Borgen/NTB scanpix
GIR KORONARÅD: Folk må tenke over hva som er formålet med reglene og tiltakene som er innført, sier helseminister Bent Høie (H). Foto: Ørn E. Borgen/NTB scanpix

For å bekjempe korona-utbruddet i Norge, lanserte regjeringen 12. mars de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.

I tillegg til å stenge barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner frarådet UD reiser til alle land.

Torsdag fortalte justisminister Monica Mæland at flere tilbud som normalt er åpne, må holde stengt i påsken. Det gjelder for eksempel treningssentre, svømmehaller og kulturarrangementer.

– Organisert idrett er ikke lov, men det er lov å trene og det er lov å gå på tur både i byen og i skog og mark. Det er bare bra for helsen å komme seg ut og være i bevegelse, sa Mæland.

19. mars innførte regjeringen forbud mot å overnatte på fritidseiendom utenfor hjemkommunen. Dagsturer er lov, men frarådes av Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie understreker at folk må tenke over hva som er formålet med reglene og tiltakene som er innført.

Tiltakene ble fornyet 26. mars og utløper 13. april (2. påskedag). Regjeringen har varslet en beslutning om veien videre tirsdag eller onsdag neste uke.

Følger myndighetenes råd

Ferske Google-tall viser at aktiviteten har falt drastisk på nordmenns arbeidsplasser, ved kollektivknutepunkt og kjøpesentre etter at koronatiltakene kom.

Teknologigiganten har satt sammen posisjonsdata fra brukernes mobiltelefoner for å analysere hvordan bevegelsesmønsteret endret seg.

De bekrefter en rekke av de effektene som mange har merket etter at de inngripende koronatiltakene ble innført i Norge 12. mars.

29. mars ble det målt 57 prosent nedgang ved viktige kollektivknutepunkt som jernbanestasjoner, bussholdeplasser og T-banestasjoner. Boligområder har en økning på 11 prosent – noe som tyder på at vi følger myndighetenes råd, skriver insidetelecom.

Grafene viser blant annet når hamstringen skjøt i været i Norge. Foto: Faksimile/Google
Grafene viser blant annet når hamstringen skjøt i været i Norge. Foto: Faksimile/Google

Besøk til apoteker og dagligvarebutikker har gått ned 32 prosent, viser tallene.

Aktiviteten i matbutikker og apoteker skjøt i været like etter at tiltakene ble innført, da det kom rapporter om hamstring- og kaostilstander.

Til tross for dagligvarebransjens oppfordringer, begynte nordmenn å hamstre varer.

– Hamstring er unødvendig, og kan skape utfordringer. Om alle handler som normalt, er det nok varer til alle, slo dagligvareaktørene fast.

Kortbruken faller

Grafen viser en topp med rundt 50 prosent mer aktivitet i butikkene rundt 12. mars, men i de påfølgende ukene har aktiviteten falt og ligget under normalen.

Det kan tyde på at folk handler sjeldnere og mer når de først handler.

Tall fra Danske Bank viser at bruken av kort falt med 35 prosent i mars. Fallet kom etter at kortbruken hadde økt med over ti prosent i januar og februar.

Nedgangen skyldes at mange av tjenestene vi bruker i hverdagen er stengt.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand tror også at flere nordmenn er blitt flinkere til å planlegge ukeshandelen med tanke på å begrense smittefare.

Tallene fra Google viser at aktiviteten på steder som knyttes til shopping- og fornøyelse, som restauranter, kafeer, kinoer og kjøpesentre, har ligget jevnt på 40 prosent og mer under normalen etter at tiltakene ble innført. Ved toppene har det vært opp mot 70 prosent mindre aktivitet her enn normalt.

71 prosent nedgang

Tall fra kassasystemet Front Systems viser at omsetningen i norske butikker falt med 71 prosent, skriver Nettavisen.

Front Systems, som leverer betalingsløsninger for 700 butikker i Norge, har sammenlignet omsetningstallene i uken før og uken etter 12. mars.

Noen butikker har stengt dørene helt. Av de butikkene som holder åpent, er omsetningsnedgangen mellom 50 og 60 prosent sammenlignet med normalen. Front Systems ser likevel en grunn til forsiktig optimisme.

– Vi ser en økning nå den siste uken i fysisk butikkhandel på 37 prosent mot forrige uke (mandag- torsdag), så det virker som det er optimisme. Det har også vært en økning av butikker som har åpent, på 15 prosent, sier produktsjef Haakon Skavhaug-Flender.

Klessalg ned 80 prosent

Klessalget har gått ned med 80 prosent i ukene med strenge koronarestriksjoner, ifølge en kjøpesenterindeks.

Øde gater i Oslo sentrum. Foto: Daniel Sannum Lauten/TV 2
Øde gater i Oslo sentrum. Foto: Daniel Sannum Lauten/TV 2

Indeksen, som utarbeidet av IMAS, dekker totalt 40 kjøpesentre i Norge, skriver Finansavisen. Den viser at kjøpesentre med dagligvarebutikk, apotek og Vinmonopol er best besøkt. Bransjene som rammes mest, er mote og livsstil.

– Klessalget er ned nesten 80 prosent i uke 12 og 13, og 70 prosent av klesbutikkene ligger i kjøpesentre. Varner holder åpent, men mange kles- og skobutikker er stengt, sier Harald T. Nilsen, som er rådgiver innen handel og kjøpesentre og som samarbeider med IMAS.

Hjemmekontor

Mange flere enn de som er i karantene må være hjemme, og det har generelt sett vært folksomt i norske hjem den siste tiden.

En viktig del av koronastrategien til myndighetene har vært å oppfordre folk til hjemmekontor, blant annet for å få ned trykket og smittefaren ved kollektivreiser. Det kan se ut til å ha fungert.

På steder som Google har registrert som arbeidsplasser, har det på ukedagene vært rundt 50 prosent mindre aktivitet enn normalt.

Det samme ser man ved viktige kollektivknutepunkt som bussholdeplasser, jernbane- og T-banestasjoner, som stort sett har hatt en nedgang i aktivitet på rundt 40 prosent etter tiltakene. På siste dag i datasettet (29. mars) var det 57 prosent mindre bevegelser enn normalt.

Tallet på togreiser er blitt betydelig lavere, og ført til et vesentlig fall i billettinntektene for togoperatørene.

– Antall reisende har gått betydelig ned. Vi kjøper tjenester fra togselskapene slik at de får en reell mulighet til komme gjennom denne perioden, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide til TV 2.

Ut i friluft

Mange har beskrevet trengsel og stor aktivitet i parker, på strender og andre friluftsområder under koronakrisen.

På Google-analysen ser man noen kraftige svingninger i aktiviteten på disse stedene de siste ukene.

Noen ganger har det vært lavere aktivitet enn normalen, men aktiviteten ser ut til å ha toppet seg i helgene, med opp mot 80 prosent mer bevegelser.

Google har beregnet normalen i sin analyse ved å ta medianen av aktiviteten på en korresponderende dag i en fem ukers kontrollperiode før koronatiltakene ble innført. Dermed kan værforhold, ferier og andre sesongbaserte vaner spille inn.

Fylkesoversikter

Google har gjort beregninger for hvert enkelt fylke. Trendene ser stort sett ut til å være de samme over hele landet, men enkelte utslag er mer ekstreme noen steder enn andre.

  • Det ser ut til å ha vært voldsom aktivitet i parker og friluftsområder i Rogaland og Viken to helger tilbake i tid, med bevegelser på rundt 100 prosent mer enn normalen.
  • I Nordland har det vært 71 prosent mindre aktivitet rundt kollektivknutepunkt.
  • Vestland har hatt 66 prosent nedgang rundt kollektivknutepunkt, og 36 prosent mindre aktivitet på arbeidsplasser.
  • I Trøndelag har det vært 68 prosent mindre aktivitet knyttet til samferdsel, og 37 prosent mindre aktivitet på arbeidsplasser.
  • I Agder har det vært én prosent mindre aktivitet i parker.
  • Innlandet har ti prosent økning i friluftsområder.
  • I Møre og Romsdal har det vært 29 prosent mindre aktivitet på arbeidsplasser.
  • Rogaland har fire prosent økning i parker.
  • I Troms og Finnmark har det vært 32 prosent mindre aktivitet på arbeidsplasser.

I hovedstaden, hvor det er innført skjenkestopp, har aktiviteten på kjøpesentre, restauranter, kafeer og steder som kinoer og biblioteker, vært inntil 80 prosent lavere enn normalt.