FRYKTER ØDELAGT SKATTEMORAL: Økonomiske modeller viser at moral er avgjørende for den høye skatteviljen i Norge. Dersom mange opplever at de nå må svi økonomisk for myndighetenes pålagte tiltak uten at dette kompenseres, vil det svekke nordmenns
FRYKTER ØDELAGT SKATTEMORAL: Økonomiske modeller viser at moral er avgjørende for den høye skatteviljen i Norge. Dersom mange opplever at de nå må svi økonomisk for myndighetenes pålagte tiltak uten at dette kompenseres, vil det svekke nordmenns "skattemoral" og få alvorlige økonomiske konsekvenser på sikt, mener NHH-professor Bertil Tungodden. Foto: Haakon Eliassen

NHH professor:

– Alle økonomiske tap etter koronatiltak bør dekkes av staten

Alle utgifter og tap som skyldes koronatiltak bør dekkes av staten. – Stengte bedrifter som ikke får en rettferdig kompensasjon vil undergrave både skatteviljen og tilliten til myndighetene, mener økonomiprofessor.

Norge har nå det høyeste antallet permitterte og arbeidsledige siden andre verdenskrig.

Norsk økonomi filleristes og det er skrikende behov for økonomiske krisetiltak. Så langt er det pumpet inn krisepakker på et tresifret milliardbeløp. Men mange frykter likevel et ras av konkurser.

– Heldigvis har vi økonomisk handlingsrom. Dette handlingsrommet bruker vi nå, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) nylig.

Mye er uklart

Men foreløpig er det uklart hvor mye av tapte inntekter som dekkes. Hvordan beregnes dette? Og hvem skal motta hjelp?

– Dersom myndighetene kan stenge bedrifter uten å betale en rettferdig kompensasjon, ville dette undergrave tilliten til myndighetene og introdusere en risikofaktor for næringslivet som kan være svært ødeleggende på lang sikt, mener Bertil Tungodden, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole (NHH).

– Alle bør få

Tungodden som også er leder for senter for fremragende forskning FAIR mener dette handler om smittetiltak som myndighetene har valgt å innføre. Og at en konsekvens av dette så har påført private og bedrifter betydelig tap som han mener i sin helhet bør inndekkes over skatteseddelen.

STENGTE DØRER: Mange er pålagt å stenge døren for publikum, også solariumet like ved NHH. Bertil Tungodden mener tap bør dekkes over skatteseddelen.
STENGTE DØRER: Mange er pålagt å stenge døren for publikum, også solariumet like ved NHH. Bertil Tungodden mener tap bør dekkes over skatteseddelen. Foto: Haakon Eliassen

– Min klare vurdering er at samfunnet bør kompensere alle som har lidd økonomiske tap på grunn av koronaviruskrisen; fattige som rik, arbeidstaker og kapitaleier, uten å pålegge noen restriksjoner. Jeg vil også argumentert sterkt for at alle dokumenterte økonomiske tap dekkes, sier Tungodden.

– Hvorfor er dette viktig og riktig å gjøre?

– Dette vil gi en forutsigbarhet for bedrifter som vil gjøre det mulig for dem å forhandle løsninger med sine leverandører inntil kompensasjonen er utbetalt. Det vil selvsagt være komplisert i en del tilfeller å beregne nøyaktig størrelsen på tapet, men tapene skal jo dokumenteres og kan derfor etterprøves. Man kan også i dette arbeidet få til et samarbeid med aktørene i arbeidslivet, mener Tungodden.

Skattedugnad

Tungodden mener krisetiltakene skal finansieres ved skatt.

– Som samfunn har vi blitt enige om hvordan vi skal finansieres offentlige utgifter, så da bør det også brukes i krisetider.

– Men har vi råd til å finansiere dette gjennom skattesystemet?

– Det har vi. Myndighetene skisserte nylig en støttepakke som de estimerte ville koste 10-20 milliarder kroner i måneden, det vil si 100-200 milliarder kroner om krisen varer i ett år. Til sammenligning tar vi inn ca 1000 milliarder i året i skatter og avgifter, så dette betyr at vi fint kan finansiere en slik krisepakke, og vesentlig større kompensasjonsordninger, gjennom en skattedugnad i form av litt høyere skatter i etterkant av koronaviruset, mener Tungodden.

– Men ser du ikke at dette kan utnyttes, ved at man dokumenterer større tap enn det som er reelt. Og at dette kan bli et gigantisk sugerør rett ned i statskassen..

Rettferdighet viktig for «skattevilje»

– Dette er selvsagt en bekymring som man generelt har for alle kompensasjonsordninger, så det er avgjørende at man får gode prosedyrer for hvordan disse økonomiske tapene skal beregnes og dokumenteres. I mange tilfeller tror jeg dette vil være uproblematisk, men så vil det selvsagt være tvilstilfeller som er mer krevende, sier økonomiprofessoren.

Han mener at det faktum at noen kan misbruke ordningen ikke bør føre til at vi ikke har som målsetning at alle kompenseres for sine reelle økonomiske tap.

– Forsikringsselskap står jo overfor tilsvarende utfordringer, og klarer å håndtere disse.

– I Norge har man stor tillit til myndighetene og det er en utbredt enighet om viktigheten av å bidra til fellesskapet over skatteseddelen. Kan koronatiltak som eventuelt fører til konkurser og store økonomiske tap, føre til at man undergraver viljen til å betale skatt?

– Jeg frykter absolutt det. Vi har i et forskningsprosjekt sammen med skatteetaten vist at rettferdighet er enn viktig grunn til at folk betaler skatt. Dersom bedrifter føler at de har urettmessig blitt påført store kostnader av myndighetene, vil det kunne føre til at de føler at det er i deres rett å prøve å unndra skatt.

KRYSTALLKLART BUDSKAP: <br>– Myndighetene bør dekke alle økonomiske tap som følge av ulike koronatiltak, mener NHH-professor Bertil Tungodden.
KRYSTALLKLART BUDSKAP:
– Myndighetene bør dekke alle økonomiske tap som følge av ulike koronatiltak, mener NHH-professor Bertil Tungodden. Foto: Haakon Eliassen

Frykter tillitsbrudd

Tungodden mener krisen kan undergrave tilliten til myndighetene dersom mange går økonomisk på trynet som følge av pålagte tiltak.

– Myndighetene har i denne krisen gjennomført politikk som er til det beste for fellesskapet, men som slår dramatisk ut for enkeltgrupper, uten å garantere at disse gruppene skal kompenseres for dette.

Økonomiprofessoren gir et eksempel: dersom myndighetene eksempelvis bestemte seg for at de ville bygge en vei over eiendommen til noen privatpersoner for fellesskapets beste, ville dette selvsagt blitt kompensert, uavhengig av om eieren var en rik eller fattig person eller en bedrift som betalte utbytte, sier Tungodden.

– Den samme logikken bør gjelde i denne krisen. Dersom myndighetene kan stenge bedrifter uten å betale en rettferdig kompensasjon, ville dette undergrave tilliten til myndighetene og introdusere en risikofaktor for næringslivet som kan være svært ødeleggende på lang sikt, mener Tungodden.

Tungodden mener som myndighetene at det nå pågår en dugnad der vi alle bidrar til å bekjempe viruset.

– Så kan vi i etterkant av krisen ha litt høyere skatter for å finansiere det samfunnsøkonomiske tapet som krisen påfører oss og sikre at de som påføres økonomiske tap får en rettferdig kompensasjon, mener Tungodden.

– Du mener alle tap skal dekkes. Er det ingen øvre grense for hvor mye man kan og bør gi i økonomisk kompensasjon?

– Jeg tenker i utgangspunktet at prinsippet skal være at alle får dekket sine økonomiske tap, lite eller stort. Fordelingshensyn bør løses gjennom skattesystemet og regulære velferdsordninger, ikke ved at noen ikke får kompensert for tap som myndighetene har påført de. Skattesystemet er underlagt en kontinuerlig grundig demokratisk debatt og bør være det verktøyet vi bruker både for å finansiere kostnader fellesskapet påføres og for å sikre en rettferdig fordeling, avslutter Tungodden.