VERDENSØKONOMIEN I TRØBBEL: I tillegg til helseutfordringene verden over, har koronaviruset skapt store økonomiske problemer.
VERDENSØKONOMIEN I TRØBBEL: I tillegg til helseutfordringene verden over, har koronaviruset skapt store økonomiske problemer. Foto: NASA // Kasper Frøjd / TV 2

Verden i økonomisk krise – slik forsvant pengene

Når børsene faller og bedrifter verden over sliter økonomisk – hvor ble det av alle pengene? Ekspertene forklarer hva som har skjedd.

Utbruddet av koronaviruset utgjør først og fremst stor fare for liv og helse. Antallet døde med viruset har passert 25.000 på verdensbasis, og det er grunn til å tro at tallet vil stige betydelig før viruset kveles.

I et forsøk på å stanse spredningen har en rekke land stengt ned virksomheter og aktivitet. Dermed har viruset også hatt en lammende effekt på økonomien verden over.

Hovedindeksen på Oslo Børs har svingt stort de siste ukene, men i alt falt rundt 30 prosent siden begynnelsen av 2020.

Fra 12. februar til 23. mars falt Dow Jones-indeksen, som indikerer hvordan det står til i amerikansk økonomi, med 37 prosent. I samme periode hadde den japanske Nikkei-indeksen en nedgang på rundt 30 prosent.

Så når hele verden sliter økonomisk - hvor ble det egentlig av pengene?

Verdiskapning

Spørsmålet kan høres dumt ut, men det er likevel et utgangspunkt for å forstå hva som har skjedd med økonomien.

Professor Ragnar Torvik ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU og professor Gisle James Natvik ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI forklarer hva som foregår.

– Det som skjer nå, har aldri skjedd før. Ved økonomiske nedgangstider er årsaken vanligvis at folk av en eller annen grunn bruker mindre penger, slik at det blir mindre penger i omløp og inntektene faller. Nå blir økonomien i stedet bevisst stengt ned for å begrense smitte. Det er veldig annerledes, sier Torvik.

Professor Ragnar Torvik ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU. Foto: Therese Lee Støver
Professor Ragnar Torvik ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU. Foto: Therese Lee Støver

Professoren forklarer at penger i utgangspunktet kommer som følge av verdiskapning og produksjon. Nå er vi nødt til å kvele verdiskapningen i verden, slik at de verdiene ikke blir produsert i første omgang.

– Viruset tar altså ikke bare liv av mennesker, det tar også livet av verdiskapningen, sier Torvik.

Natvik påpeker at det ikke er penger i seg selv som er verdifulle.

– De er bare et tall. Det som er verdifullt er hva vi produserer og vår evne til å produsere. Evnen og muligheten til å produsere noe i dag har plutselig blitt mye lavere. Det har dukket opp en kostnad ved å produsere mye, nemlig at vi utsetter hverandre for helsefare ved å omgås hverandre, sier Natvik.

– Umulig å komme bort fra tap

For at vi skal ha verdiskapning over tid, sier Torvik det viktigste er at vi finner opp nye ting og produksjonsmåter. Ressursene vi har til rådighet må kaste mer av seg.

– Det er derfor økonomien skjøt fart etter den industrielle revolusjon på slutten av 1700-tallet. Nå ser alle at de inntektsmulighetene vi for noen måneder siden trodde vi hadde, ikke er der lenger. Det er verdiskapning som gjør at verden går fremover økonomisk, sier Torvik.

– Alle skjønte plutselig at vi kommer til å produsere mye mindre i tiden som kommer. Da blir verdien av å ha en maskin som produserer noe plutselig mye lavere. Dermed faller verdien av bedriften, sier Natvik.

Professor Gisle James Natvik ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI. Foto: BI
Professor Gisle James Natvik ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI. Foto: BI

Koronakrisen førte til at det i mange bransjer var tilbudssiden som ble strupet, snarere enn etterspørselen.

– Derfor forsvinner pengene. Når vi først har fått lavere verdiskapning, blir den også forsterket av en fallende etterspørsel, ettersom folks inntekt blir lavere. Flere blir arbeidsledige, og mange har mindre å rutte med, sier Torvik.

Natvik konstaterer at hele verden produserer færre varer og tjenester, som fører til at verdien av eksisterende bedrifter, ideer og teknologi faller.

– Det blir et reelt tap som er umulig å komme bort fra, og vi må akseptere at det vil være lavere aktivitet, sier Natvik.

– Norge vil bli fattigere som nasjon

Situasjonen i verdensøkonomien virker særlig sterkt inn på norsk økonomi. Én faktor er de enorme effektene av koronaviruset, men Norge blir også kraftig påvirket av at oljeprisen har gått ned.

– Det er inntektsreduksjon i verden på grunn av strupet verdiskapning, som gjør at etterspørselen etter olje blir lavere. Når det skjer, går prisen ned. I oljemarkedet er det også noe som virker helt motsatt enn resten av verdensøkonomien. En oljepriskrig gjør at flere land har økt produksjonen, i stedet for å senke den. Det har dramatisk virkning på oljeprisen, som Norge merker spesielt godt, sier Torvik.

Myndighetene i flere land stiller nå opp med stimulansepakker for å redde mest mulig av næringslivet. I land som allerede har gjeld, vil denne øke ytterligere. I land som har formue, vil denne bli redusert.

– Oljefondet stiller Norge i en helt annen situasjon enn mange andre land. Land med gjeld vil ha mindre handlingsrom, og kan også komme til å måtte betale en høyere rente for sine nye lån, sier Torvik, og fortsetter:

– Norge må nå bruke penger fra Oljefondet, slik at vi på sikt vil bli fattigere som nasjon. En del økonomer, inkludert meg selv, har tidligere kritisert regjeringen for å bruke for mye av Oljefondet, mens andre har ment at vi bruker for lite. I dag kan vi være glade for at vi ikke har brukt mer enn vi har gjort.

Veien videre

Tiltakene Norge og andre land innfører har en enorm kostnad. Torvik tror det er viktig for regjeringen å balansere hvilke økonomiske tiltak de iverksetter.

– Vi må designe en politikk hvor vi skaper færrest mulig dype sår, og der har politikerne en vanskelig jobb. En del selskaper hjelpes gjennom krisen ved at de får ta opp lån. Det kan være risikabelt å bli mer forgjeldet, så de tiltakene kan ha begrenset effekt.

Torvik tror derfor myndighetene vil vri virkemidlene fra lån og betalingsutsettelser og mer over til direkte støtte. Dette viste Norges regjering tegn til på fredag, da de presenterte en ordning hvor staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av koronakrisen.

Natvik understreker at det er viktig å innse at det skal produseres mindre i tiden fremover, men at man likevel må forsøke å gjøre det beste ut av det.

– Det vi kan gjøre er å tenke på hvordan vi kan gjøre tapet av aktivitet så lavt som mulig. Det innebærer god bruk av ressursene vi har til rådighet, gjøre det beste ut av situasjonen og holde hjulene i gang som best vi kan. Vi kan også fordele tapet ved at de som nå mister inntekten får økonomisk støtte, slik regjeringen nå gjør, sier Natvik.