TOMME LOKALER: Slik ser restaurantene i Norge ut nå. Flere arbeidsplasser har måttet permittere ansatte, og flere skal det bli, spår økonomer.
TOMME LOKALER: Slik ser restaurantene i Norge ut nå. Flere arbeidsplasser har måttet permittere ansatte, og flere skal det bli, spår økonomer. Foto: Goran Jorganovich/TV 2

Eksperter er urolige: – Disse vil blø lenge

Strategien regjeringen har valgt for å kvele viruset, kan også kvele norsk økonomi på lang sikt, frykter eksperter.

Folkehelseinstituttet (FHI) har lagt fram tre mulige strategier for hvordan Norge kan ta opp kampen mot koronaviruset.

Tirsdag sa statsminister Erna Solberg at regjeringen hadde valgt å gå for strategien «undertrykk».

Med den strategien skal viruset kveles og holdes i sjakk med omfattende og kontaktreduserende tiltak, fram til en vaksine kommer tidligst i 2021, ifølge FHIs notat.

«Flere av tiltakene kan få store negative ringvirkninger for individ, særlig andre grupper av syke, virksomheter og samfunn», heter det i notatet.

Onsdag sa også FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NRK at hun tror man kan måtte leve med tiltak i 18 måneder til.

Det mener økonomiprofessor kan få oppsiktsvekkende konsekvenser.

– Må begynne å tenke langsiktig

Samfunnsøkonom og professor ved NHH, Ola Grytten, er engstelig for at regjeringen ikke har en langsiktig plan for økonomien i Norge.

– Man må begynne å tenke på hvordan man kan redusere smitten samtidig som folk jobber og aktiviteten går, sier Grytten.

TRENG EN PLAN: Økonomiprofessor Ola Grytten mener Norge trenger en plan for økonomien framover. Foto: Helge Skodvin
TRENG EN PLAN: Økonomiprofessor Ola Grytten mener Norge trenger en plan for økonomien framover. Foto: Helge Skodvin

Han mener tiltakene regjeringen har gjort fram til nå kan ha vært riktige på kort sikt, men at man er nødt til å begynne å tenke langsiktig.

– Du kan ikke stenge ned Norge i et halvt år, det greier man ikke. Folk kommer til å sulte ihjel fordi det ikke er nok produksjon. Hvis alle skal ligge hjemme på sofaen, slutter samfunnet å fungere, sier Grytten.

Ifølge Grytten er spanskesyken fra 1918 til 1920 den mest sammenlignbare krisen i historien, da det også den gang ble stengt ned skoler og arbeidsplasser.

– Det var sterke restriksjoner i 1918 og 1919. I 1920 ga man det opp. Økonomien måtte gå sin gang, og man måtte leve med døden.

Grytten mener konsekvensene i dag kan bli at mange faller utenfor arbeidsmarkedet.

– Det som skjer hvis man ikke får seg jobb, er at man havner utenfor arbeidslivet lenge og kanskje for alltid. Da er veien til fattigdom kort.

– Største økonomiske sjokk på 100 år

Samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, mener den økonomiske pakken som blir lagt fram på fredag må legge opp til å dekke faste utgifter til bedrifter, dersom regjeringen skal fortsette med de strenge restriksjonene.

– Ingen bedrifter kan leve uten at de får inntekter, det er bare et tidsspørsmål før de går over ende fordi de har kostnader og null inntekter, sier Juel.

Juel sammenligner den økonomiske krisen med finanskrisen, der de landene som ble hardest rammet brukte åtte til ti år på å komme seg på beina igjen.

STØRRE LEDIGHET: Økonom i Civita, Steinar Juel, tror ledigheten vil gå opp med rundt 100.000, og at konkurser vil øke framover. Foto: CF-Wesenberg/Kolonihaven.no
STØRRE LEDIGHET: Økonom i Civita, Steinar Juel, tror ledigheten vil gå opp med rundt 100.000, og at konkurser vil øke framover. Foto: CF-Wesenberg/Kolonihaven.no

– Det tar tid å bygge opp nye bedrifter og bygge opp produksjonskapasiteten igjen, og ledigheten blir værende veldig høy, veldig lenge, sier Juel, som tror det vil ta tid før ting normaliseres igjen også denne gang.

– Jeg tipper at de ikke vil avvikle alle de strenge restriksjonene på en gang. Først åpner man skole og barnehager, så tillater man kanskje restauranter.

– Men turistnæringen og flyselskapene vil blø lenge. Mange vil ha behov for nødhjelp selv om Norge letter på restriksjonene.

Har vi vært vitne til et så stort økonomisk sjokk før?

– I grunn ikke, i alle fall ikke på om lag 100 år, sier Juel.