Slik kan koronaviruset påvirke presidentvalget

Ekspertene er enige om at pandemien vil få store konsekvenser for høstens presidentvalg.

USA kan bli det nye episenteret for koronapandemien, meldte Verdens Helseorganisasjon tirsdag. I hele landet er over 60.000 personer bekreftet smittet av koronaviruset. 910 personer er døde som følge av viruset.

Samtidig som koronasituasjonen i landet stadig ser ut til å forverres, nærmer tiden seg sakte, men sikkert presidentvalg.

Etter planen avgjør amerikanerne 3. november om Donald Trump blir sittende ved makten, eller om en demokrat skal ta over hans plass i Det hvite hus. Men nå spør flere seg; kommer presidentvalget til å gå som planlagt?

– Dette er helt spesielle tider og det er jo veldig mye av det som skjer nå, som aldri har skjedd før, sier USA-kommentator Eirik Bergesen til TV 2.

Har lært

Han understreker at USA ikke er ukjent med store sykdomsutbrudd, som for eksempel spanskesyken, influensapandemien som tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker i hele verden i perioden 1918 til 1920.

USA-kommentator Eirik Bergesen
USA-kommentator Eirik Bergesen Foto: Ingvil Teige Stiegler

– Da var man i New York veldig forsiktig med at folk skulle være i gatene, mens i Philadelphia skulle man ut og feire de som skulle ut i krigen, som gjorde at hundretusener ekstra døde. Så man har gjort noen erfaringer i USA, som man har lært av, sier han.

Hva som vil skje med valget i november, mener USA-kommentatoren det er vanskelig å si noe om.

– Selv det normale valget forrige gang, som ikke var normalt i den forstand at Trump vant valget uten politisk erfaring, var helt eksepsjonelt uansett hvordan du snur og vender på det, sier han.

Han poengterer hvor mye som den gang endret seg helt frem til stemmene var talt opp og resultatet forelå i 2016. Blant annet gjenopptok daværende FBI-direktør James Comey granskingen av eposthåndteringen til Trumps motkandidat Hillary Clinton, like før valget.

Uventet vending

Nyheten om at FBI ville etterforske nye opplysninger i forbindelse med epost-skandalen, ble kjent mindre enn to uker før presidentvalget. Valget ble likevel avholdt som normalt, og Comey har siden medgitt at etterforskningen kan ha påvirket valgresultatet.

– Her kommer ingenting til å være klart før valgdagen, men jeg tror USA kommer til å bestrebe seg på å få til en ordning rundt dette. Dette er tross alt et ganske pragmatisk folkeslag, sier Bergesen.

Sitter langt inne å utsette

USA-kommentator og forfatter Thor Steinhovden mener den umiddelbare tanken er at koronautbruddet drastisk kan senke antall amerikanere som dukker opp for å stemme på valgdagen.

– Spesielt hvis amerikanerne går gjennom flere perioder der karantenebestemmelser innføres. Det gjør jo igjen utfallet av valget meget usikkert, og svært vanskelig å spå på forhånd, sier han.

Forfatter Thor Steinhovden
Forfatter Thor Steinhovden Foto: TV 2

Steinhovden mener det er en mulighet å utsette valgdagen, men at dette nok er noe som sitter langt inne å gjøre.

– Det vil jo være historisk. Samtidig har man nettopp utsatt både OL og EM i fotball for herrer, så å bruke historisk bevis som sammenligningsgrunnlag er vel ikke akkurat bombesikkert i denne situasjonen, sier han og fortsetter:

– Man kunne selvfølgelig sett på digitale hjelpemidler for gjennomføring av valget, men etter russernes hacking i 2016 vil man nok vurdere dette som et sårbart alternativ.

Dempet nominasjonsvalgkamp

Kommentator i AmerikanskPolitikk.no og en av stemmene i podkasten «2020», Vårin Alme, sier til TV 2 at vi nå befinner oss i ukjent farvann.

– Men valgdagen er grunnlovsfestet, og det er nok mer sannsynlig at tiltak vil fattes for å gjøre stemmegivning tryggere under omstendighetene, sier hun.

– Vi vet ennå lite om hvor lenge krisen vil vare, men det er fremdeles en god stund til november, og mye kan skje innen den tid, legger hun til.

Om presidentvalget avholdes som normalt, er vanskelig å si noe om nå. Men allerede har koronapandemien satt sitt preg på prosessen. Blant annet har demokratenes nominasjonsvalgkamp blitt påvirket av viruset.

– Noen av demokratenes nominasjonsvalg er blitt utsatt, mens de fleste er blitt avholdt. Samtidig er det liten tvil om at krisen har innvirkning på valgkampen. Det har trolig påvirket oppmøte noen steder, men dette kan virke begge veier, sier Alme, og fortsetter:

– Mens noen kanskje er blitt hjemme for å ikke eksponere seg selv eller andre for smitte, har andre kanskje møtt opp nettopp på grunn av alvoret i situasjonen.

Søndagens debatt mellom Joe Biden og Bernie Sanders, de to siste kandidatene som kjemper om å bli demokratenes presidentkandidat, gikk av stabelen i CNNs studio i Washington, men uten publikum i salen.

FØLGER RÅD: Joe Biden og Bernie Sanders hilste med albuen da de møttes til debatt søndag.
FØLGER RÅD: Joe Biden og Bernie Sanders hilste med albuen da de møttes til debatt søndag. Foto: Evan Vucci/AP Photo

– I demokratenes siste debatt ble koronautbruddet naturlig nok hovedtema. Men mens koronautbruddet er et viktig tema i valgkampen, er en effekt av det også at valgkampen i seg selv i stor grad blir skjøvet bort, både fordi de to demokraitske kandidatene ikke lenger kan holde folkemøter og fysisk møte velgere på samme måte, og fordi all oppmerksomhet i media går med til håndteringen av krisen, sier Alme.

Den siste tiden har både Biden og Sanders droppet store valgmøter.

– Vi vet ikke helt hvordan amerikansk valgkamp ser ut uten muligheten til å møte kandidater og andre politisk aktive, til å dra på folkemøter og se frivillige organisere. Så dette er en helt spesiell situasjon, også i amerikansk valgkamp, sier Alme.

Vårin Alme, USA-kommentator.
Vårin Alme, USA-kommentator. Foto: Ingvil Teige Stiegler

Stor polarisering

Om et av partiene vil tjene på koronapandemien, er uklart. Vårin Alme sier det er liten tvil om at koronaviruset påvirker valget, men at det er usikkert hvilket parti som eventuelt vil tjene på det.

– Det avhenger av hvor lenge krisen varer, hvorvidt Trump evner å lede nasjonen gjennom den og hvordan hovedvalget mellom Trump og den demokratiske kandidaten – sannsynligvis Biden – vil utspille seg, sier hun.

Thor Steinhovden sier det er umulig å spå om koronautbruddet på noen måte kan påvirke demokratenes sjanse til å slå Trump og republikanerne i november.

– Mange amerikanere er mer fornøyde med Trumps lederskap i denne krisen nå, sammenlignet med for bare noen uker siden, sier han.

Samtidig understreker han at USA trolig er på et tidligere stadie av utbruddet enn mange andre land som har blitt hardt rammet.

– Jeg tror sannsynligheten er høyere for at Trump blir skadelidende av dette, enn at demokratene taper på det. Den vanlige tendensen til å samle seg om landets president i en krise er ikke like gjeldende i dag, som for eksempel etter 11. september. Polariseringen er for stor, Trump er for kontroversiell, sier han.

Krisepakke

Senatet og Det hvite hus ble natt til onsdag enige om en krisepakke til en verdi av 2.000 milliarder amerikanske dollar for å håndtere ringvirkningene av koronapandemien.

Krisepakken er den største i amerikansk historie og inneholder mer midler enn det som ble brukt på å redde økonomien etter finanskrisen i 2008.

Til tross for høye tall på smittede og døde som følge av koronaviruset, har president Donald Trump gitt tydelige signaler om at han vil raskt tilbake til normalen. I et intervju med Fox News tirsdag, sa han at han ønsker at landets økonomi skal være oppe og gå igjen innen første påskedag.

– Skal man tro Trumps optimisme om når landet kan gjenåpne, vil det jo være mulig å gjennomføre nominasjonsvalgene. Det virker imidlertid usannsynlig, sier Thor Steinhovden.

– Er det en mulighet for at demokratenes landsmøte i juli påvirkes eller utsettes om følge av koronautbruddet?

– Kanskje går man her for en løsning som i enda større grad enn før rettes mot TV-publikummet og digitale seere, sier han, og legger til:

– Hvis det er lite spenning knyttet til hvem som skal velges som kandidat, tror jeg de vil kunne løse selve avstemmingen uten at en stor folkemengde må samles slik vi er vant til å se årsmøtene.