Myndighetene om korona-krisen:

«I praksis er dette et stort eksperiment»

HELSETOPPENE: Helseminister Bent Høie (H) deltok flere ganger på pressekonferanser fra hjemmekarantene i forrige uke. Her sammen med FHI-direktør Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog, som begge sitter i karantene i dag.
HELSETOPPENE: Helseminister Bent Høie (H) deltok flere ganger på pressekonferanser fra hjemmekarantene i forrige uke. Her sammen med FHI-direktør Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog, som begge sitter i karantene i dag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Myndighetene som skal hindre spredning av koronaviruset i Norge, sitter slett ikke med noen fasit på hvordan det skal gjøres.

På et møte i Beredskapsutvalget 17. mars innledet helsedirektør Bjørn Guldvog med å uttale at koronasituasjonen i praksis er et stort eksperiment.

Det går frem av møtereferatet som TV 2 har fått innsyn i.

I Beredskapsutvalget sitter fagmyndighetene som har ansvar for å håndtere koronakrisen.

«Det er ulike tilnærminger i Europa til å stoppe spredningen av smitten, og media er også opptatt av alle forskjeller som gjøres mellom landene, men det er viktig å huske på at det enda ikke er noen som sitter på en fasit over hva som kommer til å best – i praksis er dette et stort eksperiment», heter det i referatet.

Myndighetene: – Ikke forskningsbasert

Mandag utdyper assisterende helsedirektør Espen Nakstad uttalelsen overfor TV 2.

– De smittebegrensende tiltakene som nå er iverksatt i Norge og i mange andre land, finnes det ingen praktisk eller forskningsbasert erfaring med fra tidligere. I den forstand er dette et eksperiment, altså noe som ikke er gjennomført i en slik skala tidligere noe sted i verden, skriver Nakstad i en e-post.

– Gitt at man betegner dette som et eksperiment – hvor sikre er helsemyndighetene på at de tiltakene som settes inn, er de mest effektive tiltakene vi har?

– Vi vet at effektiv begrensning av smitte i en situasjon der befolkningen ikke har immunitet, bare kan oppnås ved begrense kontakthyppigheten mellom mennesker. Dette er bakgrunnen for karantenetiltak og regler om isolering av syke, og det understøttes av aktiv smittesporing for å identifisere flest mulig av dem som er syke med koronavirus, skriver Nakstad.

– Det finnes mange nyanser av disse tiltakene og vi vurderer fortløpende hvilke som viser seg å ha størst effekt. Vi ønsker å satse tungt på de tiltakene som har størst effekt og samtidig minst mulig uheldige konsekvenser for arbeidslivet og samfunnsøkonomien.

– Ville ikke blitt godkjent

Tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Bjørg Marit Andersen reagerer på hvordan myndighetene har forholdt seg til korona-utbruddet.

– Dette er et eksperiment som ikke ville ha blitt godkjent av en etisk komité, sier Andersen.

– Hvorfor mener du det?

– Fordi det ikke foregår en grundig testing og registrering av befolkningen. Om man skulle gjort dette som et eksperiment, så kunne man for eksempel ha sagt at «nord for Dovre får befolkningen bruke smittevernutstyr, vi stenger ned store deler av samfunnet og tester så mange vi kan», mens vi sør for Dovre kunne sluppet epidemien løs uten like inngripende tiltak. Da ville man fått et kontrollert eksperiment, sier hun.

Andersen er glad for tiltakene som ble iverksatt for halvannen uke, men er samtidig klar på at de kom for sent.

– Hva kan myndighetene gjøre for å få kontroll på «eksperimentet»?

– Det er å øke testfrekvensen, smitteoppsporing og kontroll etter sykdom – og å sørge for at det finnes nok smittevernutstyr til befolkningen.

Ulike tiltak

På møtet i Beredskapsutvalget tirsdag i forrige uke poengterte helsemyndighetene at ulike land har håndtert korona-utbruddet på ulik måte.

«Etter gode råd fra FHI har vi i Norge har vi lagt oss på en linje med kraftige tiltak i starten og heller muligheten for å myke opp etter hvert», uttalte Guldvog.

«En av de videre største utfordringer i tiden fremover blir hvor lenge tiltakene skal vare, og hva som er tegn på at det skal lempes på», sa han videre.

Norske myndigheter har foreløpig stengt alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner. I tillegg er landets grenser stengt for utlendinger som ikke har en helt spesiell grunn til å være i Norge. Også en rekke andre tiltak er innført.

Tiltakene varer i utgangspunktet frem til 26. mars, men helseminister Bent Høie (H) har uttalt at tiltakene trolig vil forlenges.

Mens Danmark har valgt tiltak som ligner på de vi har i Norge, er svenske myndigheter blant dem som ikke har tatt i bruk like drastiske tiltak. Der holder mange skoler fremdeles åpent.

I den andre enden av skalaen har land som Italia, Spania og Frankrike innført portforbud. Omkring 5.500 personer er døde som følge av viruset i Italia, mens Spania er det nest hardest rammede landet i Europa med over 2.100 bekreftede dødsfall.

Også Tyskland har innført kontaktforbud.

Vil ha mer oppdaterte tall

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) uttalte på samme møte i Beredskapsutvalget forrige tirsdag at det er vanskelig å bruke dagens smittetall til å vurdere hva som er effektive tiltak.

«Det er viktig å huske at tall i dag speiler egentlig hva som skjer forrige uke», bemerket DSB.

Folkehelseinstituttet uttalte videre at de jobber med «å få på plass bedre evalueringskriterier for status på smittebildet i Norge». Målet er til enhver tid å ha så oppdaterte tall som mulig.

Mandag er 190 koronapasienter innlagt på norske sykehus. Ifølge FHI får 40 av dem respiratorbehandling.

Av de som får respiratorbehandling, er 28 innlagt på sykehus i Helse Sør-Øst, 7 i Helse Vest, 4 i Helse Midt-Norge og 1 i Helse Nord.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook