Endrer reglene for korona-egenmelding

ENDRER REGLENE: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
ENDRER REGLENE: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Et samlet Storting gjør endringer i regelverket for permittering og dagpenger.

Antall permitteringer har økt voldsomt som følge av utbruddet av koronaviruset. Virksomheter må stenge og konsekvensene av smittebegrensning er store.

«Utbruddet av koronaviruset (Covid-19) har store og akutte konsekvenser for arbeidslivet i Norge. Mange virksomheter er pålagt å holde stengt, og ringvirkningene av tiltak for å begrense smitte er betydelige. Dette har resultert i et svært høyt antall permitteringer i en rekke næringer», skriver arbeids- og sosialdepartementet.

– Regjeringen og Stortingets mål er å redde norske arbeidsplasser og gi sikker inntekt til arbeidstakere i den akutte situasjonen de har havnet i. Folk skal ha jobber å gå tilbake til når krisen er over og penger til å klare seg mens krisen pågår, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Permittering og dagpenger

Stortinget har vedtatt en rekke endringer for å redusere skadevirkninger for bedrifter og arbeidstakere. Endringene er sanksjonert i Kongen i Statsråd.

Her er endringene som trer i kraft fra og med fredag 20. mars:

  • Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Endringene trer i kraft 20. mars, men nærmere bestemmelser kommer formelt på plass i neste uke. Arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og NAV har behandlet søknaden. De som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars.
  • Arbeidsgiverperioden (dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen slipper flere dager med lønnsplikt. Ikrafttredelsen er 20. mars. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.
  • Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Ikrafttredelse er 20. mars.
  • Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Ikrafttredelse er 20. mars. Reglene vil gjelde både permitterte og arbeidsledige.
  • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger. Ikrafttredelse er 20. mars.
  • Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Ikrafttredelse er 20. mars. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.

Garanti og låneordninger

Regjeringen foreslår å etablere en statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter. Ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye lån på inntil 50 millioner kroner. Garantiordningen får en total ramme på 50 milliarder kroner.

– Når staten garanterer for ni av ti kroner, kan bankene bidra til at lånekunder som nå er hardt rammet av inntektsbortfall, kan skaffe seg finansiering til å komme seg gjennom denne tøffe tiden. Det vil gjøre at vi bevarer arbeidsplasser og at vi unngår at lønnsomme bedrifter går tapt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

  • Ordningen gjelder for lån inntil 50 millioner kroner per bedrift og med maksimalt 3 års løpetid. Den gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og frem til 1. juni 2020.
  • Staten garanterer for 90 prosent av lånene under ordningen. Tap skal fordeles forholdsmessig (pro rata) der staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent.
  • Lån som allerede er innvilget, kan ikke overføres til ordningen.
  • Ordningen skal bidra til at bedrifter som har likviditetsmangel som følge av virusutbruddet, kan få banklån. Ordningen reguleres i en ny lov, og nærmere bestemmelser om hvilke lån som vil komme inn under ordningen vil bli spesifisert i forskrift.

Rammen på 50 milliarder kroner vil bli fordelt mellom bankene basert på markedsandelen deres i SMB-markedet utenom næringseiendom. Når omtrent halvparten av garantirammen er disponert, vil fordelingen bli vurdert på nytt slik at kvoter ikke blir liggende ubrukt.

– Disse ordningene vil være til hjelp for næringslivet og de mange små og mellomstore bedriftene som nå står i en svært krevende situasjon. Målet er å få så mange som mulig gjennom krisen, og at de som har en jobb fortsatt vil ha den når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Statens obligasjonsfond

Regjeringen foreslår å gjenopprette Statens obligasjonsfond med en ramme på inntil 50 milliarder kroner. Tiltaket er rettet mot større norske selskaper, uavhengig av bransje, og skal forvaltes av Folketrygdfondet.

De største norske bedriftene låner i stor grad penger i kredittobligasjonsmarkedet. I tiden fremover vil mange av disse selskapene ha behov for å sikre finansiering i dette markedet. Men obligasjonsmarkedets evne til å formidle kreditt har avtatt vesentlig de siste ukene. Likviditeten er lav og risikopåslagene høye.

– Tidligere erfaringer har vist at dette tiltaket kan bidra til et mer velfungerende marked for kredittobligasjoner. Det vil gjøre det enklere for de store bedriftene å skaffe seg likviditeten de trenger i den vanskelige situasjonen vi er i, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Det er Folketrygdfondet som vil ta stilling til hvilke obligasjonslån fondet skal investeres i, innenfor et mandat fastsatt av Finansdepartementet.

Finansdepartementet legger opp til å fastsette mandatet mot slutten av førstkommende uke. Det legges blant annet opp til:

  • at en betydelig andel av obligasjonsfondets midler skal investeres i ikke-finansielle selskap, men at fondet også kan investeres i bank- og finanssektoren
  • å ramme inn hvor stor andel av fondets midler som kan være investert i obligasjoner utstedt av én enkelt utsteder
  • krav til kredittvurdering (rating)
  • at en betydelig andel av obligasjonsfondet kan investeres i obligasjoner med høyere risiko (high yield)
Lik TV 2 Nyhetene på Facebook