Professor: – Vi bør føle på koronaskam

Oslo 20200322. Mange benyttet finværet i Oslo til å gå en tur i Frognerparken. Myndighetene anbefaler å holde god avstand som følge av koronautbruddet.Foto: Tore Meek / NTB scanpix
KRITISK: Professor Ole Jacob Madsen mener at å ikke følge rådene fra myndighetene er å gå i mot fellesskapets interesser. Foto: Paul S. Amundsen / Tore Meek NTB Scanpix
UiO-professor Ole Jacob Madsen mener vi bør føle på en koronaskam. Intensivsykepleier Mari Weider begynte å føle på skammen da hun ble satt i karantene etter en Spania-tur.

Mari Weider elsker å løpe hinderløp. Det har både hun og familien hennes gjort lenge. Tidligere i mars reiste hun og mannen ned til Mallorca for å løpe Spartan Race.

Noen dager etter de kom hjem iverksatte myndighetene karantene for alle som hadde vært på reise. Dermed måtte hun og mannen tilbringe de neste to ukene hjemme.

I karantene begynte hun å føle på en «koronaskam».

Følte på usikkerhet

I tiden før paret skulle reise nedover hadde koronaviruset begynte å bevege seg i Europa og nådd Norge.

Weider jobber som intensivsykepleier på Akershus Universitetssykehus. Hun kjente på usikkerheten rundt situasjonen og snakket med flere av kollegaene sine. Noen rådet henne til ikke å tenke noe på det.

Paret valgte likevel å dra da de blant annet ikke ville få noe av pengene igjen på reiseforsikringen, siden Spania ikke stod på Utenriksdepartementet sin liste over land man burde unngå å reise til.

– Jeg er ikke dum. Vi skulle jo innom store flyplasser. Jeg reiste med en liten knute i magen, og spurte meg selv hvor lurt dette egentlig var, sier hun.

På dette tidspunktet hadde ikke Norge innført karantene eller andre restriksjoner.

DRO LIKEVEL:Mari Weider reiste med en knute i magen, da hun og mannen dro til Mallorca kort tid før koronasituasjonen eskalerte i Norge. Foto: Privat
DRO LIKEVEL:Mari Weider reiste med en knute i magen, da hun og mannen dro til Mallorca kort tid før koronasituasjonen eskalerte i Norge. Foto: Privat

– Kjenner på å bli satt i karantene

To dager etter de kom hjem ble de satt i karantene. Da valgte myndighetene å innføre karantene for alle som hadde vært ute og reist.

– Jeg kjenner på å bli satt i karantene. Kollegaene mine jobber dag og natt, og står på. Likevel kunne jeg ikke vært på jobb slik jeg er nå, sier hun.

Etter noen dager i karantene begynte hun i tillegg å kjenne på forkjølelsesymptomer.

– Jeg rakk dessverre bare et par løpeturer i skogen. Nå har jeg vært nede for telling med en hard forkjølelse i over en uke, sier hun.

Hun angrer likevel ikke på at de dro.

– Vi gjorde det og hadde det bra. Nå må jeg bare bruke karantenetiden til å bli frisk og uthvilt, sier hun.

Bør heller føle på en skyld

Ole Jacob Madsen er professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Han mener vi helt klart burde føle på en koronaskam.

SKYLD: Professor Ole Jacob Madsen mener vi burde føle på en koronaskyld. Foto: Paul S. Amundsen
SKYLD: Professor Ole Jacob Madsen mener vi burde føle på en koronaskyld. Foto: Paul S. Amundsen

– Jeg mener helt klart ja, vi bør føle på en koronaskam, sier han.

Han peker på at ordet «koronaskam» er inspirert av andre ord som "flyskam" og "kjøttskam". Han mener skam i disse tilfellene brukes feil.

– Skam er gjerne knyttet til selvfølelsen. Derfor burde man heller kalle det skyld for våre handlinger, sier han.

Ifølge Madsen blir skyld gjerne kalt for «den siviliserende følelsen». Han forklarer for at vi skal ha et sivilisert samfunn er vi avhengige av skyld som en regulerende følelse, der vi opplever ansvarlighet og pliktfølelse. Skyldfølelsen kommer dersom man har begått handlinger som går imot normene, det sosiale felleskapets interesserer.

– Å ikke følge rådene fra myndighetene om koronasmitte kvalifiserer helt klart å gå i mot felleskapets interesserer. Her er skyld helt på sin plass, sier han.

Det kan påvirke andres liv

Likevel tror han ikke det nødvendigvis er en god strategi å prøve å påføre noen koronaskyld. Han mener å opplyse folk er en bedre løsning.

For å få folk til å forstå alvoret i situasjonen Norge står i, tror Madsen man må prøve å få hverandre til å forstå hvordan det kan påvirke andres liv.

– Selv om du kanskje ikke er redd for å bli smittet og bli syk, så kan du likevel smitte andre som har underliggende sykdommer, eller gamle som har god grunn for å være redd for å bli syk, sier han.

– Selv om du opplever at dette har blitt gjentatt til det kjedsommelige av myndighetene og media, er det ikke nødvendigvis slik at alle har fått det med seg, påpeker han.

– Ikke farlig å føle på litt skam nå

Forrige uke gikk komiker Klaus Sonstad hardt ut i sosiale medier mot de som ikke følger rådene fra helsemyndighetene.

Han mener det ikke er farlig å føle på litt skam nå.

IKKE FARLIG: Komiker Klaus Sonstad mener det ikke er farlig å føle på litt skam i disse koronatider. Foto: TV 2
IKKE FARLIG: Komiker Klaus Sonstad mener det ikke er farlig å føle på litt skam i disse koronatider. Foto: TV 2

– Man trenger ikke føle på det heller. I stedet for å kjenne på skammen kan vi heller fokusere på arbeidsoppgavene: Holde en trygg avstand og ha god hånd- og hostehygiene, sier han.

Han påpeker at vi bør være veldig godt informert, og at mangel på informasjon ikke er noen unnskyldning lenger.

– Nå har alle fått det med seg. Dersom du ikke har det er du enten våknet fra koma eller så gidder du ikke høre etter. Hvis man tenker at dette ikke er så farlig, det er da det virkelig er farlig, sier han, sier han.

Mange følger rådene

Sonstad gikk blant hardt ut mot de som ikke holder avstand på matbutikken, og joggere som presser gående ut i grøftekanten. Selv prøver han så godt han kan å holde folk på trygg avstand.

– Det må være på det nivået. Jeg skulle ønske jeg kunne bade i antibac, eller hatt en antibachinne, sier han.

– Om noen krever å leve tilnærmet normalt nå, bør man vurdere tvangskarantene. Dette er en livsendring og det vil komme en tid hvor alt kan bli greit igjen, men hva er vitsen om ikke alle er med? Alle må være med på dugnaden, mener han.

Han har inntrykk av at mange heldigvis hører på rådene.

– Systemet funker ikke om bare noen hører etter. Nå jobber vi for å flate ut kurven over epidemien i Norge, slik at helsevesenet skal klare å håndtere alle akutte tilfeller. Det er derfor vi gjør disse tiltakene, påpeker han.

Han mener vi heller bør overdrive enn dempe tiltakene.

– Det er veldig sårbart nå. Vi må tørre å gå i front, holde avstand, holde oss mer hjemme, holde oss til regler og råd, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook