AVVERGET: Helseminister Bent Høie måtte gripe da FHI-direktør Camilla Stoltenberg og statsminister Erna Solberg skulle til å ta hverandre i hånden i forbindelse med pressekonferansen i forrige uke. Denne kvelden ble omfattende smittebegrensende tiltak innført.
AVVERGET: Helseminister Bent Høie måtte gripe da FHI-direktør Camilla Stoltenberg og statsminister Erna Solberg skulle til å ta hverandre i hånden i forbindelse med pressekonferansen i forrige uke. Denne kvelden ble omfattende smittebegrensende tiltak innført. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Syv dager før Norge ble snudd på hodet, ville FHI ikke fraråde håndhilsing

Bare en uke før regjeringen innførte de strengeste tiltakene Norge har sett i fredstid, så Folkehelseinstituttet (FHI) ingen grunn til å fraråde håndhilsing. Samtidig mente myndighetene det var «for inngripende» å avlyse offentlige arrangementer.

Det går frem av møtereferater fra Beredskapsutvalget som TV 2 har fått innsyn i.

I utvalget sitter de ledende fagmyndighetene som skal håndtere utbruddet av koronaviruset i Norge.

Mandag 2. mars, ti dager før regjeringen stengte alle landets skoler og barnehager, ble det holdt møte i Beredskapsutvalget.

Der ble det vurdert om myndighetene skulle gi offentlige råd om større arrangementer.

«Vi må vurdere tiltakene forholdsmessig opp mot effekt – gitt at det bare er 18 smittede i Norge, kan det være litt for inngripende tiltak», konkluderer utvalget.

«Ingen effekt per nå»

Samme dag sendte Helsedepartementet en e-post til Utenriksdepartementet der de skrev at det «neppe ville bli aktuelt» å innføre reiserestriksjoner til Norge, og at et slikt tiltak uansett var lite egnet til å hindre smittespredning over landegrenser.

Tre dager senere, altså én uke før regjeringens krisetiltak, møttes Beredskapsutvalget på nytt. Denne gangen ble det luftet om myndighetene skulle fraråde håndhilsing.

«Vi har ikke indikasjon på at det er tall i Norge som tilsier at det vil ha en effekt per nå», uttalte FHI, ifølge referatet.

Tonen endret

Da statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) torsdag 12. mars presenterte regjeringens krisetiltak, var tonen en helt annen.

I tillegg til å stenge barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner frarådet UD reiser til alle land. To dager senere besluttet regjeringen å stenge Norges grenser for utlendinger som ikke har helt spesielle grunner til å være i landet.

FHI-SJEF: Camilla Stoltenber deltok på møtet den 5. mars der Folkehelseinstiuttet ikke mente det ville ha noen effekt å fraråde håndhilsing.
FHI-SJEF: Camilla Stoltenber deltok på møtet den 5. mars der Folkehelseinstiuttet ikke mente det ville ha noen effekt å fraråde håndhilsing. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Nå mener flere eksperter på smittevern at enkelte av tiltakene burde vært satt i verk tidligere for å begrense smitten i Norge.

– Vi vet at håndhilsing er en effektiv måte å spre smitte på. Fra SARS-krisen har vi kunnskap om at sosial distansering og å unngå håndhilsing i en tidlig fase av epidemien er viktig, sier smittevernekspert og førsteamanuensis Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Vi visste om sykdommen allerede i januar, og vi visste at den ville spre seg, sier Klein.

Ekspert: Burde handlet før

Bjørg Marit Andersen, professor og tidligere smittevernoverlege ved Oslo Universitetssykehus, er tydelig på at håndhilsing bidrar til å smitte, blant annet fordi vanlige folk tar seg i ansiktet mange ganger i timen.

Hun er klar i spørsmålet om myndighetene var tidlig nok ute med å iverksette tiltak.

– Vi hadde i hvert fall halvannen måned til å forberede oss på det som kom. Jeg mener at de forebyggende tiltakene kom for sent, sier hun.

Andersen mener at myndighetene i for liten grad er opptatt av føre var-prinsippet.

– Problemet hele veien er at myndighetene er for opptatt av det de kaller for «effekten», uten å definere hvilken effekt de mener.

Slik svarer myndighetene

Assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet er ikke enig i at tiltakene fra regjeringen burde ha kommet tidligere.

– Tiltakene kom på et tidspunkt der man så at det forekom smitte som man ikke kunne føre tilbake til en kilde. Denne typen tiltak har ikke stor effekt før man tror det foregår smitte man ikke kan spore, sier han.

HELSETOPPENE: Helseminister Bent Høie (H) og fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad på en pressekonferanse denne uka.
HELSETOPPENE: Helseminister Bent Høie (H) og fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad på en pressekonferanse denne uka. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

– Hvis man innfører tiltak for tidlig, innfører man begrensninger for at friske mennesker skal kunne møte hverandre. Det vi vil begrense, er at syke mennesker kommer i kontakt med andre, sier Nakstad.

Helsedepartementet, som skrev til Utenriksdepartementet at det neppe ville bli aktuelt å innføre reiserestriksjoner, sier til TV 2 at det blir «galt å sammenligne situasjonen som var 2. mars med utviklingen man så etter den tid».

Mente sporing var mest effektivt

Også FHI-ledelsen står fast ved at det var riktig ikke å fraråde håndhilsing tidligere.

– Kontaktreduserende tiltak, som å ikke håndhilse og å holde avstand, er først effektivt når man har mer smitte i befolkningen. På det tidspunktet (5. mars, red.anm.) var det grunn til å anta at vi hadde lite smitte i befolkningen, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet.

– Men kan det at man ikke frarådet håndhilsing og klemming ha ført til at man fikk smitte også innad Norge, som nå har blitt et av problemene?

– Jeg kan ikke love at ingen som har håndhilst har vært smittet og at det har vært smitte den veien, men på generelt grunnlag så er det jo sånn at vi på det tidspunktet ikke hadde indikasjoner på at det var smitte som vi ikke kunne spore ut av landet, sier Vold.

– Det mest effektive tiltaket på det tidspunktet, slik vi så det, var derfor at man sporet opp dem som var smittet som kom hjem fra utbruddsområdene og tok dem vekk fra resten av befolkningen, og at de isolerte seg hjemme for ikke å smitte andre, sier hun.

Koronaviruset ble for første gang påvist i Norge 26. februar.