Fire grafikker som forklarer hvorfor smittedugnad nytter

Hvordan kan nasjonal dugnad for å sørge for at korona-smitten spres ut i tid faktisk hjelpe nå, og har det noe å si om ikke alle bidrar?

Du er ikke alene om å føle at det er mye informasjon og mye å forholde seg til. Sosiale medier fylles opp av spørsmål, svar, usikkerhet, samt flammende innlegg signert alt fra leger til lekfolk. Meningene er sterke.

Er det greit å sende barna i ballbingen med de andre i nærmiljøet? Er det greit å ta en øl med bare de nærmeste om ingen av oss er syke?

Washington Post har laget en simulering av hvordan smitte kan spre seg, for å prøve vise at det å holde avstand gir effekt.

Den viser at det vil virke å endre adferd, og at jo flere som er med på dugnaden jo større blir effekten.

Det norske myndigheter ønsker er å spre korona-smitten utover i tid.

Da blir belastningen på helsevesenet mindre, og muligheten til å gi bedre behandling blir bedre når færre er syke samtidig. Det man frykter er at mange skal bli syke samtidig.

Washington Post har derfor simulert hva som skjer når smitte spres i samfunnet. De har sett på hva som skjer i en begrenset gruppe, og hva som skjer når de beveger seg i samfunnet i ulik grad.

Første scenario er om absolutt ingenting ble endret. Da vil smitte kunne spres fritt - som man ser av kurven under.

Mange vil trenge helsehjelp på samme tid.

Grafikk: TV2. Kilde: Washington Post
Grafikk: TV2. Kilde: Washington Post

I Norge har man nå iverksatt en rekke tiltak som å stenge grensene, skoler, barnehager, og oppfordre til å jobbe hjemmefra. Er det nok? Ville det hjulpet å gi alle portforbud for å holde smitten begrenset? Stenge av områder?

Washington Post har gjort et forsøk på å se for seg hvordan det vil fungere å stenge fysisk av et geografisk område med smitte for å stanse spredningen.

La oss se for oss at området er helt avstengt og folk fortsetter som før i dette området. Da vil smitten spre seg fort akkurat der, men lite utenfor.

Helt til noen beveger seg utenfor området.

For på ett eller annet tidspunkt brister barrieren. For eksempel fordi noen må jobbe i samfunnskritiske roller, eller vet at at andre ikke respekterer den. Når barrieren først bryter vil spredningen skje fort også uten for området.

Dermed blir fortsatt antall samtidig syke fortsatt høyt.

Grafikk: TV2. Kilde: Washington Post
Grafikk: TV2. Kilde: Washington Post

Derfor har man sett på hvordan det å endre adferd påvirker - som å holde avstand når man er ute, jobbe hjemmefra, eller stenge skoler og barnehager.

Washington Post har sett på hva som skjer dersom én av fire fortsetter som før.

Mens resten forholder seg til helsemyndighetenes råd om å holde avstand.

Grafikk: TV2. Kilde: Washington Post
Grafikk: TV2. Kilde: Washington Post

Hva skjer om kun én av åtte fortsetter som før, mens flesteparten holder avstand og følger myndighetenes oppfordring?

Da ser man umiddelbart at kurven flater enda mer ut.

Grafikk: TV2. Kilde: Washington Post
Grafikk: TV2. Kilde: Washington Post

Det er viktig å understreke at Washingston Post-modellen ikke er en modell spesifikt for koronasmitte, men smitte generelt.

Det vi vet er at korona er langt mer smittsomt enn for eksempel vanlig influensa. Om bare én person får korona-smitte, kan viruset raskt nå mange mennesker - langt flere enn en med vanlig influensa normalt vil smitte i samme tidsrom.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook