Feltoperatører fra Fjernoppklaringseskadronen i Etterretningsbataljonen samtrener med kolleger fra US Marines og 339-skvadronen i Luftforsvaret, under den multinasjonale vinterøvelsen Cold Response 2020 i Troms.
Feltoperatører fra Fjernoppklaringseskadronen i Etterretningsbataljonen samtrener med kolleger fra US Marines og 339-skvadronen i Luftforsvaret, under den multinasjonale vinterøvelsen Cold Response 2020 i Troms. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Tusenvis i kø for å få svar på sikkerhetsklareringer

Hvert år får 250-350 kvinner og menn avslag på sikkerhetsklarering.

EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, sier i en undersøkelse av sikkerhetssamtaler i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) at klareringsmyndighetene må forbedre kvaliteten på sikkerhetssamtalene.

Hovedpersonenes sikkerhetsmessige skikkethet får fortsatt relativt lite plass i sikkerhetssamtalene, noe EOS-utvalget mener er kritikkverdig.

– Tilbakemeldinger fra EOS-utvalget tar FSA på alvor, og justerer praksis der det er nødvendig, sier oberstløytnant Kim Svarem i FSA til TV 2.

Hvert år opplever over 250 kvinner og menn i Norge at en militær karriere eller en jobb som krever sikkerhetsklarering settes på vent, eller får en bråstopp.

Sjekker de siste ti årene

Årsaken er at norsk lov krever at alle som skal autoriseres for tilgang til informasjon gradert «konfidensielt» eller høyere, må ha gyldig sikkerhetsklarering.

Ifølge EOS-utvalget kreves det opplysninger om en persons bakgrunn som er sikkerhetsmessig relevant for de siste ti årene, for å gjennomføre en personkontroll i forbindelse med sikkerhetsklarering.

I vurderingen om man er sikkerhetsmessig skikket, ses det på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft, opplyser Forsvarets sikkerhetsavdeling.

I denne helhetsvurderingen kommer alltid tvilen sikkerheten til gode.

En operatør fra Forsvarets spesialkommando (FSK) på et industrifelt under øvelse Oslofjord.
En operatør fra Forsvarets spesialkommando (FSK) på et industrifelt under øvelse Oslofjord. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

– Man kan ha to personer som for eksempel er tatt for promillekjøring, der sakene utad kan virke helt like, hvor den ene får sikkerhetsklarering og den andre får «ingen klarering». Til syvende og sist er det bare klareringsmyndigheten som sitter på hele bildet, sier oberstløytnant Kim Svarem til TV 2.

Slik jobber FSA

Hver forespørsel om sikkerhetsklarering gjennomgår en individuell, konkret og helhetlig vurdering. I vurderingen skal klareringsmyndigheten legge vekt på forhold som er relevante etter sikkerhetsloven.

Forsvarets avdeling er den sentrale klareringsmyndigheten for personell i forsvarssektoren, og utøver forebyggende og operativ sikkerhetstjeneste.

I saksbehandlingen gis det prioritet på saksbehandling av forespørsler om sikkerhetsklarering til avdelinger eller funksjoner som har direkte betydning for Forsvarets operative evne og skarpe oppdrag, forklarer sikkerhetsoffiseren.

– Dette gjelder for eksempel Grensevakten, Hans Majestet Kongens Garde, spesialstyrker, internasjonale operasjoner, Kystvakt og luftberedskap. Prioriteten gjelder uavhengig av om man er i førstegangstjeneste eller yrkesmilitær, sier avdelingssjef Kim Svarem.

Det er avdelingen for personellsikkerhet som ivaretar rollen som klareringsmyndighet, og gjennomfører vurderinger av sikkerhetsmessig skikkethet, for alle som skal sikkerhetsklareres i forsvarssektoren.

250-350 avslag hvert år

Hvert år mottar FSA rundt 20.000 forespørsler om sikkerhetsklarering.

KLARERER NORDMENN: Oberstløytnant Kim Svarem i Forsvarets sikkerhetsavdeling.
KLARERER NORDMENN: Oberstløytnant Kim Svarem i Forsvarets sikkerhetsavdeling. Foto: Kjell Persen/TV 2

– Av disse får cirka 250-350 avslag på slik forespørsel hvert år. Cirka 20 prosent av avslagene blir påklaget hvert år. I 2019 var total saksbehandlingstid for forespørsler om sikkerhetsklarering 3,8 uker, sier oberstløytnant Svarem.

EOS-utvalget, som følger med på saksbehandlingstiden i klareringssaker, har kritisert FSA for forskjellsbehandling. Seks personer var blitt nektet klarering uten at sakene deres var tilstrekkelig opplyst, heter det i årsmeldingen for 2018.

– Alle forespørsler om sikkerhetsklarering behandles likt, uavhengig av personellkategori eller statsborgerskap, sier Svarem.

Ifølge Forsvaret øker antall forespørsler som er til behandling. Mens det i 2018 var litt over 1000 forespørsler til behandling, var det per 28. februar 2019 pågående 3651 forespørsler om sikkerhetsklarering.

– Antall sikkerhetsklareringer til behandling er et tall som stadig endrer seg. Forsvaret har flere innrykk av vernepliktige hvert år, og dette er blant annet med på å øke antallet saker til behandling. Ett innrykk kan innebære opp mot, og også over, 2000 forespørsler. I tillegg kommer forespørsler fra øvrige virksomheter i forsvarssektoren og sivile leverandører, som FSA har ansvaret for, sier oberstløytnant Kim Svarem til TV 2.

Ny lov endret saksbehandling

Han sier at den nye sikkerhetsloven som ble innført i 2019, har bydd på utfordringer.

– Dette gjorde at praksis i saksbehandlingen måtte endres. Disse endringene brukte vi mesteparten av 2019 på å få på plass. For å ta unna denne mengden med saker har FSA iverksatt tiltak for å redusere saksmengden og saksbehandlingstiden.

– Statistikken for saksbehandlingstid i 2019 viser at den ikke var nevneverdig lengre enn i 2018. I enkelttilfeller ser vi allikevel at vi ikke rekker å ferdigstille saker før personell skal møte til tjeneste, eller tilsettes i stillinger, sier Svarem.

Sikkerhetsavdelingen har forståelse for at denne prosessen i noen tilfeller oppleves å ta lang tid, legger han til.

– Det er ikke mulig på forhånd å si hvor lang saksbehandlingstid den enkelte sak vil ta, før FSA har mottatt forespørselen og gjennomført en personkontroll. Årsaken er at FSA er avhengig av informasjon både fra hovedpersonen og personkontrollen for å kunne gjøre en slik vurdering, sier avdelingssjefen til TV 2.

Kim Svarem lister opp disse eksemplene på forhold som kan forlenge saksbehandlingstiden:

  • Personopplysningsblanketten, som vedkommende selv fyller ut, er mangelfull eller feil utfylt.
  • Anmodende virksomhet har gjort mangelfull kvalitetssikring av blanketten før innsending.
  • Det er uoverensstemmelser mellom det som står i blanketten og det som kommer frem i personkontrollen.
  • Det er behov for redegjørelse eller fullmakt fra hovedpersonen.
  • Det må innhentes opplysninger fra andre stater.
  • Det må innhentes ytterligere opplysninger fra kildene i personkontrollen.
  • Det må innhentes uttalelser fra autorisasjonsansvarlig.
  • Det må gjennomføres sikkerhetssamtale.

Slik foregår en sikkerhetsklarering:

  • Det gjennomføres en personkontroll av hver enkelt person som forespørres sikkerhetsklarert.
  • En personkontroll innebærer å innhente opplysninger fra offentlige og private registre.
  • De aktuelle registrene er beskrevet i forskrift om sikkerhetsklarering og annen klarering (klareringsforskriften) § 8.
  • I samme forskrifts § 13 er det et krav om at opplysningene i som kreves etter § 8, skal være tilgjengelig for de siste ti årene om alle som inngår i personkontrollen. § 5 i samme forskrift omtaler hvem som inngår i personkontrollen.
  • En individuell, konkret og helhetlig vurdering av slike forhold innebærer å gjøre en vurdering av forholdets relevans, og deretter hvilken vekt forholdet skal tillegges.
  • Dette skal gjøres for hvert av de forholdene som er nevnt i sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd.
  • Da må man se på all informasjon man sitter på, sammenstille dette, vekte det opp mot hverandre – både det som taler for sikkerhetsmessig skikkethet og det som taler mot.
  • Til slutt lander man ned på en avgjørelse.

Kilde: Forsvarets sikkerhetsavdeling