Han sovnet stille inn på Ystad sykehus i Sverige mandag kveld.

Teigen var låtskriver, sanger og gjøgler, og har vært en kjent figur på den norske kulturscenen i mange tiår.

Han etterlater seg datteren Sara Skorgan Teigen som han fikk i 1984 med hans tidligere ektefelle Anita Skorgan.

Hans manager Trond Lie skriver i en pressemelding at familien ønsker fred i en tung tid.

– Familien er i sorg og ber om respekt for at de ikke ønsker å kommentere dette yttligere, opplyser Lie.

Flere tiår i rampelyset

Teigen er kjent som en av Norges aller største kulturprofiler, blant annet for sine mange opptredener i Melodix Grand Prix, der han har konkurrert i 14 finaler.

Blomster er lagt ned ved statuen av Jahn Teigen i Tønsberg etter at hans bortgang ble kjent. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Blomster er lagt ned ved statuen av Jahn Teigen i Tønsberg etter at hans bortgang ble kjent. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I MGP deltok han med låter som «Mil etter mil», og hans kanskje aller mest kjente låt «Optimist». Han har også medvirket i flere musikaler, filmer og som programleder for en rekke tv-programmer.

Teigen har flere ganger i løpet av livet i rampelyset fått heder for sin innsats i kulturlivet.

Han mottok Spellemannsprisen i 1978, og han har to ganger fått Spellemannjuryens hederspris, og i 2012 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame, i tillegg til å bli innlemmet der med gruppen Popol Ace i 2017.

I 2010 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, og i hjembyen Tønsberg er det bygget en statue av ham.

Teigen flyttet i 2008 til Klockargården i Ingelstorp utenfor Ystad. Etter store suksesser med forestillinger , konserter og Tv-show har den folkekjære artisten de siste årene levd et tilbaketrukket liv på den idylliske gården.

Karrièren

Jahn Teigen ble født i Tønsberg i september i 1949. Han lærte seg tidlig å spille gitar, og i ungdomsårene startet han flere band med kompiser og spilte på lokale kulturscener.

Hans store gjennombrudd kom sent på 70-tallet, med humorgruppen Prima Vera, som han startet sammen med Tom Mathisen og Herodes Falsk.

PRIMVA VERA: Bandet presenterer sin nye plate, «De gærne har det godt» i 1982. F.v.: Tom Mathisen, Herodes Falsk og Jahn Teigen Foto Bjørn Sigurdsøn / NTB / SCANPIX
PRIMVA VERA: Bandet presenterer sin nye plate, «De gærne har det godt» i 1982. F.v.: Tom Mathisen, Herodes Falsk og Jahn Teigen Foto Bjørn Sigurdsøn / NTB / SCANPIX

Prima Vera gjorde seg kjent gjennom sin, i norsk sammenheng, banebrytende og absurde humor.

I 1976 vakte han oppsikt da han stilte i Melodi Grand Prix med låten «Voodoo» iført skjelettdrakt. Opptredenen, og spesielt skjelettdrakten, har blitt et ikonisk øyeblikk i norsk musikkhistorie.

IKONISK: Opptredenen i skjelettdrakt har gått ned i norsk musikkhistorie, og vil være noe mange vil forbinde med Teigen etter hans død. Foto: Bjørn Aslaksen / VG
IKONISK: Opptredenen i skjelettdrakt har gått ned i norsk musikkhistorie, og vil være noe mange vil forbinde med Teigen etter hans død. Foto: Bjørn Aslaksen / VG

I 2016 stilte han opp i skjelettdrakten på nytt under en pauseopptreden i Melodi Grand Prix, da låten hadde 40-års-jubileum. Drakten fanget det lite høytidelige selvbildet som Teigen ble kjent for gjennom sine mange år på scenen.

SKJELETTDRAKT: Jahn Teigen ble hyllet for skjelett drakten under Melodi Grand Prix I 2016.
SKJELETTDRAKT: Jahn Teigen ble hyllet for skjelett drakten under Melodi Grand Prix I 2016. Foto: Torstein Bøe

Åpen om sykdom

Jahn Teigen har i senere år vært åpen om at han har strevd med sykdom.

Han har i mange år lidd av leddgikt. I 2016 sa han i et intervju med God Kveld Norge at at et langt og aktivt sceneliv har bidratt til å forverre plagene i godt voksen alder.

– Jeg er 67 år og har holdt på et helt liv med å hoppe høyt på scenen, med splitthopp og diverse, uten å varme opp eller tøye ut. Det skader jo kroppen, sa Teigen.

Dette intervjuet skjedde samtidig som han ble hyllet i TV Norge-programmet «En hyllest til Jahn Teigen», der kjente artister blant annet fremførte flere av Teigens låter.