Etter å ha søkt etter svar i ti år, fikk Ingrid (29) endelig møte sin biologiske mor. Her ser de hverandre i øynene for første gang.
Etter å ha søkt etter svar i ti år, fikk Ingrid (29) endelig møte sin biologiske mor. Her ser de hverandre i øynene for første gang. Foto: Kristian Ervik

Babyen i containeren:

Her møter Ingrid sin biologiske mor for første gang

For 29 år siden fødte Cecilie et barn. Hun ante ikke at hun var gravid.

November 2019 går mot slutten. I Oslo regner det.

Gjennom Åsted Norge fikk seerne denne høsten bli kjent med 29 år gamle Ingrid.

Som nyfødt ble hun funnet forlatt i en container i en bakgård på Bjølsen i Oslo. Gjennom ti måneder forsøkte Åsted Norge å spore opp personen som la henne der.

Se hele det rørende møtet på TV 2 Sumo

Ingrid fikk de svarene hun søkte. Hvem som la henne i containeren, og hvorfor.

Kvinnen som la Ingrid i containeren heter Cecilie, er i dag gift og har to barn. Situasjonen var en annen august-natten i Oslo for 29 år siden. Da sto hun midt oppi en av sitt livs mest dramatiske og absurde situasjoner. 19 år, alene på et fellestoalett i et hybelhus i Oslo hvor hun var på helgebesøk. I hendene holdt hun et spedbarn hun nettopp hadde født.

– Jeg ante jo ikke noe om at jeg var gravid.

Cecilie sitter i en lenestol. Hun er selvfølgelig nervøs. Det legger hun ikke skjul på.

Å stå frem med navn og ansikt for å fortelle en så vanskelig historie, er ikke enkelt.

– Det føles tungt og godt samtidig. Det er noe jeg har båret på alene i 29 år. Jeg har aldri fortalt det til noen, forteller Cecilie.

Om en time skal hun møte Ingrid, for første gang siden fødselen.

Har aldri hørt stemmen hennes

Samtidig et annet sted i Oslo sitter Ingrid i en bil. Hun er på vei til leiligheten hvor den biologiske moren oppholder seg. Nå skal de endelig møtes.

– Jeg gleder meg veldig og har veldig mange sommerfugler i magen.

Hun har kun sett bilde av henne. Hun har aldri hørt stemmen hennes - eller sett hvordan hun er.

– Bare det å se henne. Jeg leter jo veldig etter likheter, noe som kanskje er naturlig siden det er første gang jeg møter mitt biologiske opphav.

GRAVID: Da dette bildet ble tatt var Cecilie over halvveis i graviditeten. Hun ante ikke at hun hadde et barn i magen. FOTO: Privat / Åsted Norge
GRAVID: Da dette bildet ble tatt var Cecilie over halvveis i graviditeten. Hun ante ikke at hun hadde et barn i magen. FOTO: Privat / Åsted Norge

I 1990 jobber Cecilie på en dagligvarebutikk i Bodø. Hun er 19 år. I midten av august drar hun på tur til Oslo sammen med noen venner. De overnatter i en hybel i Stavangergata 46 på Bjølsen.

– Ingen rundt meg hadde mistanke. Ingen så noe eller la merke til noen ting. Jeg har jo en kronisk sykdom som medfører smerter i rygg og mage. Graviditet var ikke i tankene mine engang.

Cecilie er høygravid. Uten å vite det. Denne kvelden drar hun på en pub i nærheten sammen med vennene. Utpå kvelden blir hun dårlig og bestemmer seg for å dra tilbake til hybelen.

Cecilie er ikke sikker på tidspunktet, men en gang etter midnatt 11. august 1990, tar hun med seg en plastpose og går inn på fellestoalettet rett over gangen.

– Plutselig har jeg født et barn. Jeg tar det opp og forsøker å få liv i det. Jeg trykker på brystet og puster i nese og munn, men jeg fikk ingen reaksjon.

Etter dette er minnet borte. Cecilie husker ingenting om hva som skjer videre.

– Jeg husker ikke at jeg har puttet alt i en pose. Jeg husker ingenting. Det er helt mørkt.

Det neste minnet som kommer opp, er at det banker på døren. Der står politiet og spør om hun har kjennskap til spedbarnet i containeren.

Underveis i samtalen går det opp for henne at barnet er i live.

– Men jeg trodde jo hun var død.

Cecilie trekker pusten.

– Jeg ble jo glad, samtidig som jeg ble enda mer redd.

Vurderte du å fortelle det til politiet?

– Ja, men jeg var redd for konsekvensene. Hvorfor jeg ikke gjorde det, kan jeg ikke svare på.

Cecilie drar hjem fra Oslo tidligere enn planlagt. Når hun kommer hjem igjen ser hun forsidene på avisene. Der er bildet av barnet hennes.

– Jeg jobbet jo i butikk og solgte disse avisene. Det var forferdelig hver gang noen kjøpte avisen. Jeg tenkte at alle så at det var jeg som var moren til barnet.

Hele høsten tenker Cecilie på barnet. Hver gang saken blir omtalt i avisene, kommer hendelsen tilbake.

Høsten 2019 starter reklamen for en ny sesong av Åsted Norge på TV 2.

– Det var helt forferdelig. Jeg har jo hele tiden trodd at jeg skulle i fengsel. Jeg var redd for familien min og at de måtte feire jul uten meg.

Hele tiden vurderer Cecilie om hun skal ta kontakt, men hun tør ikke.

– Jeg fikk sjokk da jeg så Ingrid. Jeg så bare meg. Jeg fikk vite at hun hadde hatt en god oppvekst. Det lettet hjertet mitt veldig.

Mange likheter

Du har jo nå fulgt med på intervjuene med Ingrid i Åsted Norge. Du har jo også sett at det er noen likheter her?

Cecilie smiler og begynner å le.

– Jeg ser veldig mange likheter. Måten vi går på og ting vi sier.

Møtet

Nå er øyeblikket kommet. Ingrid går opp trappene til leiligheten hvor Cecilie står og venter på henne. Begge puster tungt på hver sin side av veggen.

Ingrid går gjennom gangen og inn i stuen. De går med raske skritt og omfavner hverandre.

De klemmer hverandre igjen og igjen. Begge gråter.

– Endelig, sier Ingrid.

– Ja, endelig.

DET FØRSTE MØTET: Ingrid og hennes biologiske mor ser i et familiealbum. Likheten er slående.
DET FØRSTE MØTET: Ingrid og hennes biologiske mor ser i et familiealbum. Likheten er slående.

Det er et øyeblikk de begge har ventet på og lengtet etter.

Cecilie viser frem bilder i et familiealbum. Bilde fra konfirmasjonen og oppveksten.

– Her ser vi jo hvor utrolig like vi er.

– Ja, vi er veldig lik, svarer Cecilie.

– Det har vært en lettelse. Jeg har funnet en ro inni meg som ikke har vært der før. Det har vært åpne armer og så utrolig fint, forteller Ingrid mens hun smiler.