Norske fengsler må kutte i rehabiliterende programmer:

– Du kommer jo ut verre enn du gikk inn

«Vi skal løslate den gode nabo», sies det i norske fengsler. Men 24 år gamle «Josef» tror fengselsoppholdet gjør ham mer kriminell. Samtidig kuttes det kraftig i rehabiliterende kurs.

Selve kjerneideen i den norske fengselsmodellen er at de innsatte i løpet av soningen skal få hjelp og rehabiliteres, slik at de skal komme tilbake i samfunnet som «gode naboer».

Nettopp Kriminalomsorgens fokus på rehabilitering har gjort at mange land har sett til Norge som et eksempel på hvordan straffegjennomføring best kan gjennomføres både fra et humanistisk og et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Nå frykter mange at denne modellen er under press.

Væpnet ran

– Du sitter med folk som er kriminelle, tunge kriminelle, og får ikke snakket om noe annet enn kriminalitet. Du blir verre. Det er ikke en rehabiliterings-prosess, sier 24-år gamle «Josef» til TV 2.

Han sitter bøyd over benk i luftegården i høytsikkerhetsfengselet Ringerike fengsel. Her har han sonet dommen han fikk i 2018.

Nå består livet hans av å tid alene på cellen, turer i luftegården, og samtaler med andre innsatte. Livet i fengsel er kjedelig, og dagene blir lange.

Men det hadde trengt å bli sånn for 24-åringen. I 2016 studerte han på handelshøyskolen BI. Likevel ledet en rekke dumme valg til at han nå sitter bak lås og slå.

En høstkveld i 2016 gjennomfører «Josef» og tre kompiser et ran de har planlagt i en lengre periode.

På Liertoppen i Asker ligger en elektronikkforretning kompisgjengen har spanet på. Like før stengetid slår de til.

Tre av kompisene går inn i butikken, bevæpnet med stikkvåpen. To ansatte får hendene stripset bak ryggen, og de blir sparket, slått og utsatt for grove trusler.

Kompisene får med seg mobiltelefoner til en verdi av nesten en halv million kroner. De neste dagene selger de telefonene svart.

Men etter noen uker har politiet avslør gutta, og alle fire blir pågrepet, etterforsket og dømt for ranet. «Josef» får to år og ni måneder i fengsel for grovt ran og hvitvasking.

Nå soner han dommen sin bak de høye murene i høysikkerhetsfengselet Ringerike fengsel.

24-åringen sier at han gjerne skulle fylt hverdagen med noe produktivt, men at det er lite tilbud i fengselet.

– Jeg sitter på cella, snakker med gutta, trener. That's it, sier han.

HØYSIKKERHETSFENGSEL: «Josef» sitter på Ringerike sammen med flere andre som sitter på voldsdommer. Fengselet har kuttet flere kurs de siste årene. Foto: Petter Sørum-Johansen
HØYSIKKERHETSFENGSEL: «Josef» sitter på Ringerike sammen med flere andre som sitter på voldsdommer. Fengselet har kuttet flere kurs de siste årene. Foto: Petter Sørum-Johansen

– Ser folk komme tilbake igjen og igjen

Og de rehabiliterende tiltakene i fengselet der «Josef» soner er innskrenket.

Ringerike fengsel har de siste årene kuttet til sammen 16 kurs som de pleide å holde for innsatte. Dette er kurs som handler om for eksempel rusmestring eller sinnemestring, og som skal gi de innsatte metoder og verktøy for å håndtere hverdagen når de er ferdig med soningen.

Flere både ansatte og innsatte frykter at kuttene går utover rehabiliteringen.

– 16 kurs her i Ringerike er borte. Jeg blir frustrert av å se mennesker forsvinne ut til ingenting, og jeg ser de kommer tilbake igjen og igjen og igjen, sier Trond Einar Frednes (41).

Den tidligere voldsdømte torpedoen har tilbrakt til sammen 12 år i fengsel, og har sett utviklingen i Kriminalomsorgen over flere år.

STRAFFEDØMT: Trond Einar Frednes soner sammen med «Josef». Han mener unge straffedømte nå får et dårligere tilbud enn før, og at de kommer ut verre enn de gikk inn. Foto: Mathias Ogre/TV 2
STRAFFEDØMT: Trond Einar Frednes soner sammen med «Josef». Han mener unge straffedømte nå får et dårligere tilbud enn før, og at de kommer ut verre enn de gikk inn. Foto: Mathias Ogre/TV 2

Fra bak murene er han engasjert i et initiativ han har valgt å kalle Bad Boy-prosjektet, der han og flere tidligere gjengkriminelle er tilgjengelige for familier som er bekymret for at deres sønn eller datter er i ferd med å gjøre feil valg.

I Ringerike fengsel er han tillitsvalgt for de innsatte i Kontaktutvalget, og ønsker at myndighetene skal gjøre mer for å legge til rette for forebyggende arbeid også bak murene. Han mener fengslene tilbyr mye mindre hjelp til de innsatte enn det de pleide.

Nå soner han sammen med «Josef», og forteller at han har sett flere førstegangsdømte som ikke får tilstrekkelig hjelp under soningen.

– Du ser unge mennesker som blir sendt ut i samfunnet, men som ikke har fått noen ting under soningen. De kommer verre ut enn de kom inn, sier Frednes.

Tre av fire kurs er borte

Fengselsleder i Ringerike fengsel, Eirik Bergstedt, erkjenner overfor TV 2 at aktivitetene i fengselet ikke er det det en gang var.

– Innsatte har ikke det samme tilbudet som de hadde for noen år siden. Til tross for det så forsøker vi etter beste evne å gi et fullverdig tilbud, sier han.

FENGSELSLEDER: Eirik Bergstedt sier Ringerike må tenke nytt for å rehabilitere de innsatte. Foto: Mathias Ogre
FENGSELSLEDER: Eirik Bergstedt sier Ringerike må tenke nytt for å rehabilitere de innsatte. Foto: Mathias Ogre

I et forsøk på å opprettholde programaktiviteten har de nå hentet inn hjelp fra eksterne organisasjoner som Kirkes bymisjon.

De har også måttet si opp fem ansatte for å kunne møte de nye kravene som stilles til fengselet. Fengselslederen mener de har klart å gjøre dette uten at det har gått ut over sikkerhet.

– Vi har vært nødt til å nedbemanne i administrasjon og ledelse med fem årsverk som følge av behovet for å ikke svekke førstelinje. Vi driver utdanning og andre tilbud, men porgramvirksomheten er bygd ned, sier Bergstedt.

Det er ikke bare i Ringerike dette skjer. I region sør i Kriminalomsorgen, som omfatter Viken, Telemark og Vestfold, har de kuttet tre av fire programmer siden 2015.

KUTT: Oversikten viser kutt i programaktiviteten i region sør i Kriminalomsorgen. Av 255 programmer som ble arrangert i 2015 er kun 66 igjen. Graf: Kriminalomsorgen
KUTT: Oversikten viser kutt i programaktiviteten i region sør i Kriminalomsorgen. Av 255 programmer som ble arrangert i 2015 er kun 66 igjen. Graf: Kriminalomsorgen

TV 2 har også vært i kontakt med alle de fem regionen i Kriminalomsorgen. Alle er bekymret for at rehabiliteringstilbudet innskrenkes.

TV 2 har også hentet inn tall på antall arrangerte programmer på landsbasis, men en regelendring i 2015 har ført til at det er vanskelig å sammenligne tallene.

Tidligere måtte programmene kvalitetssikres, men nå er terskelen senket, og langt flere aktiviteter kan registreres som programmer. De ulike regionene har nå ulike metoder for å telle programaktivitetene, noe som gjør det umulig å sammenligne.

Region sør opplyser at de har valgt å kun telle de programmene som tidligere var kvalitetssikret, slik at de kan overvåke utviklingen.

Direktoratet: – Kutt på 220 millioner

Siden 2014 har budsjettrammen til Kriminalomsorgen blitt gradvis trangere, ifølge tall TV 2 har fått fra Kriminalomsorgsdirektoratet.

Kuttene er delvis et resultat av regjeringens ABE-reform, som i hovedsak dreier seg om avbyråkratisering og energieffektivisering. 150 millioner er kutt direkte fra selve ABE-reformen, og cirka 35 millioner kommer fra budsjettbehandlinger i Stortinget ved økt prosentsats for ABE-reformen.

I tillegg er kriminalomsorgen pålagt å finansiere med en varig merutgift i samme periode, som per 2020 akkumulert beløper seg til 33 millioner kroner årlig. Dette er blant annet knyttet til pålagte kapasitetsutvidelser som ikke er finansiert.

Dette resulterer ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet til et totalt kutt på 220 millioner mellom 2014 og 2020.

Helt uenig

– Dagens budsjett for Kriminalomsorgen er større enn det det var for få år siden, sier Thor Kleppe Sættem (H), statssekretær i justisdepartementet.

Han forteller at departementet er helt uenig i tallmaterialet fra Kriminalomsorgsdirektoratet som viser at budsjettrammen for norske fengsler er redusert med om lag 220 millioner kroner i perioden 2014-2020.

– Jeg er i uenig i det ja, fordi det har blitt oppveid av andre satsinger som gjør at totalbudsjettet i dag er større enn de var for få år siden.

– Hvilke satsinger?

– Flere satsinger. Det har gått på ungdomsenheter, det har gått på psykiatrien, sier Kleppen Sættem, og understreker at programaktivitet er en veldig dyr måte å drive aktivitet på. Han mener at aktiviteten i norske fengsler i dag er høyere enn den var før.

– Men er det ikke viktig hva slags aktivitet man driver?

– Definitivt, men arbeidsaktivitet og utdanning er også svært viktig for å kunne ha et godt liv etter soning, sier Kleppen Sættem.

– Jeg konstaterer at aktiviteten har økt, det er flere fengselsdøgn med aktivitet enn det var før, og det har vært satset mye penger på Kriminalomsorgen, så jeg tror og mener bestemt at det er godt rom for godt kriminalitetsarbeid innenfor kriminalomsorgen, sier han.

BAK MURENE: 24-åringen sliter med å motivere seg til å gjøre en endring når han om noen måneder skal tilbake til et liv utenfor murene. Foto: Mathias Ogre
BAK MURENE: 24-åringen sliter med å motivere seg til å gjøre en endring når han om noen måneder skal tilbake til et liv utenfor murene. Foto: Mathias Ogre

Redd for å falle tilbake

«Josef» forteller at han nå sliter med å motivere seg for livet utenfor murene, selv om han skjønner at det viktigste for å komme ut av det kriminelle miljøet er egen motivasjon til å ville gjøre en endring.

– En ting er å ha motivasjon, men en annen ting er at du trenger hjelp. Når man blir låst inne på en celle som et dyr og du ikke får hjelp, så svekker det motivasjonen, sier han.

– Er du redd for å falle tilbake i det gamle miljøet?

– Det kan fort skje, ja.

Hvorfor det?

– Du kommer inn hit, så får du ikke hjelp til å utvikle deg. Mesteparten av soningen skjer på cella. Når du først går ut av cella møter du andre kriminelle, og snakker om kriminalitet, sier han.

– Du blir påvirket av det miljøet du har rundt deg.