Justisdepartementet: Krekar kan sendes til Italia

63-åringen er dømt til tolv års fengsel i Italia for terrorforbund.

Justis- og beredskapsdepartementet har fattet et vedtak om å utvise Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, til Italia.

– Det er rettskraftig avgjort at vilkårene for å utlevere Ahmad er til stede, opplyser departementet onsdag.

Justisminister Monica Mæland (H) sier at dette er et enkeltvedtak som kan påklages.

– Derfor kommer jeg ikke til å kommentere innholdet i vedtaket ytterligere, sa justisministeren til pressen i Stortingets vandrehall.

Da Oslo tingrett behandlet påtalemyndighetens begjæring om forlenget varetekt i slutten av januar, opplyste domstolen i fengslingskjennelsen at Justisdepartementet innen kort tid skulle fatte et vedtak.

Ifølge kjennelsen opplyste Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at dersom saksgangen er normal, vil en eventuell utlevering finne sted i løpet av åtte uker.

Tre ukers klagefrist

I januar avviste Høyesterett Krekars anke. Tidligere har både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett kommet til at Krekar kan utleveres.

Dermed var det i første omgang opp til Justisdepartementet å avgjøre spørsmålet om utlevering. Krekar har deretter tre ukers klagefrist på vedtaket.

Dersom vedtaket påklages, er det Kongen i statsråd som endelig avgjør saken. Etter det TV 2 har grunn til å tro, vil mulla Krekar benytte klagefristen på tre uker.

På spørsmål fra TV 2 om hvor lang tid det vil ta å få mullaen ut av landet, svarer Mæland:

– Jeg kommer ikke til å spekulere i det. Dette er et vedtak som er fattet, og kan påklages, sier statsråden.

– En gledens dag

Mælands forgjenger, som nå er Frps justispolitiske talsperson på Stortinget, sier til TV 2 at dette er en gledens dag.

– Dette er en gledens dag, og noe vi har jobbet for lenge i og utenfor regjering. Vi er veldig glad for at dette nå endelig blir effektuert, sier Per-Willy Amundsen til TV 2.

Leder av Stortingets justiskomité, Lene Vågslid (Ap), sier til TV 2 at det er bra at Krekar kan sendes til Italia.

– Jeg er glad for at han kan sendes ut av landet. Det tror jeg gjelder for de aller fleste innbyggerne i Norge. At det har tatt så utrolig lang tid, viser at denne saken ikke var en «quick-fix», slik Frp antydet før de kom i regjering.

Vågslid mener det nesten er litt paradoksalt at avgjørelsen kommer kort tid etter at Frp har gått ut av regjeringen.

– Frp er alltid store i kjeften i slike saker. De skulle få han ut landet så fort de kom i regjeringen, men det fikk de ikke til. Nå har det kommet en løsning uavhengig Frp, og jeg tror alle er glad for at han kan sendes ut av landet, sier Lene Vågslid (Ap).

Første gang Utlendingsdirektoratet varslet Krekar om at de ville kalle tilbake oppholdstillatelsen, var så tidlig som høsten 2002. Den gang var Erna Solberg kommunalminister.

Han ble varig utvist ved Utlendingsnemndas vedtak 12. mai 2005, da han ble ansett å utgjøre en fare for rikets sikkerhet. Vedtaket ble kjent gyldig ved Høyesteretts dom 8. november 2007. 63-åringen står oppført på FNs terrorliste for 2020.

Advokat Brynjar Meling sier beslutningen om å utlevere Krekar til Italia er trist for rettssikkerheten i Norge.

– Når vedtaket er endelig kommer vi til å begjære midlertidig forføyning om at det ikke skal effektueres før vi har fått en rettslig prøving av vedtaket. Jeg synes det er trist at Monica Mæland starter sin karriere som justisminister med å begå en så stor feil som dette, sier Meling til Rett24.

Advokat Brynjar Meling har varslet nye rettslige skritt og om nødvendig ta saken helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Avlyttet i fengselet

Najmuddin Faraj Ahmad (63), som han egentlig heter, ble 15. juli pågrepet av politiet etter at en italiensk domstol samme dag dømte ham til tolv års fengsel for terrorforbund.

Tidlig på nittitallet var mulla Krekar ansvarlig for den kurdiske islamistbevegelsens europeiske nettverk, og i 2008 kom tyske sikkerhetsmyndigheter på sporet av et internasjonalt nettverk kalt «Rawti Shax».

Italiensk politi mener Krekar ledet dette nettverket, og norske domstoler har lagt stor vekt på to kjennelser fra domstolene i Roma og Trento, i tillegg til dommen fra Bolzano.

Den såkalte Roma-kjennelsen, som er på 1161 sider, inneholder gjengivelser fra den italienske statsadvokatens begjæringer om pågripelse og fengsling med presentasjoner av bevis for virksomheten til nettverket «Rawti Shax».

Etter det TV 2 erfarer, fikk italiensk politi norsk godkjennelse til romavlytting av Krekar i Kongsvinger fengsel kort tid etter et møte i Oslo med PST og norske justismyndigheter 21. og 22. august 2012.

Avlyttingen i fengselet fant sted etter rettsanmodning fra 25. august 2012 til 21. september 2013.

Avviste feil og mangler

Krekars forsvarer Brynjar Meling har hevdet at den italienske dommen er feil, og prøvd å få avspilt lydopptak som skal underbygge at det var feil og mangler ved oversettelser fra lydopptakene i Kongsvinger fengsel.

I desember 2019 kom imidlertid Borgarting lagmannsrett frem til at de påberopte feil og mangler ved oversettelsene ikke rokket ved konklusjonen om at vilkåret om skjellig grunn til mistanke om at Krekar er skyldig etter tiltalen er oppfylt.

Ifølge Borgarting lagmannsrett bygger dommen fra Bolzano på et stort og samlet bevismateriale. TV 2 har fått tilgang til den over 100 sider lange dommen fra Bolzano, som nevner mange uttalelser fra den 63 år gamle kurderen.

Her deltar Eldin og Nauroz (nede til høyre) i en samtale via Skype hvor det snakkes om muligheten for å ta norske gisler, for å få satt Krekar fri fra fengsel. De to i det store bildet befinner seg i Irak.
Her deltar Eldin og Nauroz (nede til høyre) i en samtale via Skype hvor det snakkes om muligheten for å ta norske gisler, for å få satt Krekar fri fra fengsel. De to i det store bildet befinner seg i Irak. Foto: Italiensk politi

Lagmannsretten kom frem til at dommen bygger på andre bevis enn avlyttede samtaler, og trakk spesielt frem:

  • Kommunikasjon på sosiale media og chatterom.
  • Beslaglagte dokumenter funnet hjemme hos Krekar.
  • Overvåking i Syria av fremmedkrigeren Hodza Eldin.
  • En avlyttet samtale mellom kurderen Abdul Rahman Nauroz og to andre i Rawti Shax-nettverket 23. mai 2012. Ifølge Bolzano-dommen fortalte Nauroz at Krekar hadde gitt ham og et medlem i Nederland i oppgave å opprette en hemmelig celle. I 2016 ble Nauroz dømt til seks års fengsel.

Ifølge en europeisk arrestordre som ble utstedt etter at han ble dømt i Bolzano i 2019, mistenkes Krekar for deltakelse i en radikal og fundamentalistisk organisasjon som planla terrorvirksomhet i Europa og Midtøsten.

Militær trening og «martyrpenger»

I Bolzano-dommen heter det at familien til en kurdisk mann som deltok i kampene mot Assad-regimet i Syria, var blant dem som mottok «martyrpenger».

Ifølge italiensk politi var tre personer i Krekars familiekrets involvert i denne pengeoverføringen, som fant sted mens Krekar satt fengslet for drapstrusler mot Erna Solberg og flere kurdere.

Italiensk politi mener at Krekar bidro til at medlemmer av nettverket deltok i kamphandlinger i krigssoner og fikk paramilitær trening.

TV 2 har tidligere fortalt at Krekar og svigersønnen i en av de avlyttede samtalene i Kongsvinger fengsel i mai 2013 også snakket om hvordan personer tilknyttet Rawti Shax kunne få militær trening i Syria.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook