VERDENSVEVEN: En ny undersøkelse viser at 86 prosent av 300 spurte ungdommer sier at de finner ut av hvordan ting på nettet fungerer på egenhånd.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
VERDENSVEVEN: En ny undersøkelse viser at 86 prosent av 300 spurte ungdommer sier at de finner ut av hvordan ting på nettet fungerer på egenhånd. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Ungdom stoler ikke på skole-råd

Kun én av fire unge mener at skolen gir god nok opplæring i hvordan de skal bli tryggere på nett.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Lærerne vet ikke hvilke apper som brukes, så det vi lærer er kanskje ikke helt «up to date». Og sist gang vi i det hele tatt hørte om nettvett var jo på barneskolen, sier Mikkel Seeberg-Lund (13).

En undersøkelse gjort av YouGov viser at kun tre av drøyt 300 ungdommer vil spørre læreren om hjelp, dersom de opplever noe ubehagelig på nettet.

Lina Josefine Moseli Sæther (13) mener på sin side at de har hatt mange timer om nettvett på skolen. Hun sier likevel at andre også kunne ha formidlet temaet.

– Kanskje det kunne ha vært et prosjekt for noen på medielinjen, foreslår Lina.

ØNSKER OPPDATERING: Lina Josefine Moseli Sæther og Mikkel Seeberg-Lund går på Sofienberg skole i Oslo. Foto: Niklas Løkken/ TV 2
ØNSKER OPPDATERING: Lina Josefine Moseli Sæther og Mikkel Seeberg-Lund går på Sofienberg skole i Oslo. Foto: Niklas Løkken/ TV 2

1 av 3 har blitt lurt

– Det kan være at opplæringen er utdatert. Det burde snakkes om totrinnsverifisering, ikke hva slags passord man burde ha, sier seniorrådgiver i NorSIS Hans Marius Tessem.

BEKYMRET: Hans Marius Tessem fra Norsk Senter for Informasjonssikkerhet etterlyser bedre Nettvett-opplæring. Foto: Arkiv
BEKYMRET: Hans Marius Tessem fra Norsk Senter for Informasjonssikkerhet etterlyser bedre Nettvett-opplæring. Foto: Arkiv

Undersøkelsen er gjort i anledning «Safer Internet Day», som årlig markeres i februar.

  • Safer Internet Day er et EU-initiativ som skal løfte frem nettvett som tematikk
  • Arrangementet blir markert i over 140 forskjellige land
  • Tradisjonen markeres 11. februar hvert år
  • Prosjektet støttes av organisasjoner som Interpol, Europol, Facebook, Google, Snapchat, Netflix, Twitter og EU.
  • Kilde: Safer Internet day

– Vi har egentlig havnet i et dilemma, for noen lærere føler kanskje at elevene vet mer om temaet enn dem selv. Da blir det vanskeligere for læreren å lære ting bort, forteller Tessem.

Rapporten viser også at hver tredje ungdom mellom 15 og 18 år oppgir å ha blitt lurt på internett.

– Skolen burde sørge for at elevene kjenner til cyberkriminalitet, og vet hvor fort den type kriminalitet endrer seg, sier kommunikasjonsdirektør i Buypass, Janne Syversen.

I TVIL: Kommunikasjonsdirektør Janne Syversen fra Buypass, som bestilte undersøkelsen.Foto: Buypass
I TVIL: Kommunikasjonsdirektør Janne Syversen fra Buypass, som bestilte undersøkelsen.Foto: Buypass

Ifølge EU er hver tredje internettbruker et barn.

– Tallene i undersøkelsen viser at skolen ikke gir nødvendig og dagsaktuell og relevant opplæring i sikker nettbruk. Det kan gjøre de unge til en utsatt gruppe, da truslene vi ser i dag både er på mobil, PC og nettbrett, fortsetter Syversen.

Ny læreplan

– Digitale ferdigheter får en tydeligere plass i læreplanen gjennom Kunnskapsløftet 2020. Det blir en sterkere vektlegging av kritisk tenkning og kildekritikk i fagene, svarer statssekretær Jan-Christian Kolstø (V) fra Kunnskapsdepartementet.

Kolstø sier at det er opp til kommunene å avgjøre om de må oppdatere sitt nettvett.

– Da de nye læreplanene skal innføres i skolen, må den enkelte kommune selv avgjøre om de har et kompetansebehov. Barn og unge skal ikke føle at de står på bar bakke i møte med nettet.

Prater med foreldrene

Undersøkelsen viste også at de fleste av ungdommene ville ha pratet med foreldrene, dersom de opplevde noe ubehagelig på internett.

Dette bekymrer imidlertid ikke Kolstø.

– Det at mange elever svarer at de stoler mest på foreldrene sine dersom de skulle oppleve noe ubehagelig på nett, synes jeg i utgangspunktet er bra. Det aller viktigste er at ungdommene har noen å gå til som de stoler på.

Lina er på sin side sikker på hvem hun helst ville ha pratet med.

– Jeg hadde ikke snakket med mamma og pappa, de hadde «freaka» ut. Jeg hadde snakket med vennene mine. Det er litt ork å snakke med foreldrene mine om sånne ting.