SKYTES OPP MANDAG: Solsonden Solar Orbiter, som er en oppfølger til SOHO som ble skutt opp i 1995, skal etter planen skytes opp klokken 05.27 norsk tid mandag.
SKYTES OPP MANDAG: Solsonden Solar Orbiter, som er en oppfølger til SOHO som ble skutt opp i 1995, skal etter planen skytes opp klokken 05.27 norsk tid mandag. Foto: NASA

Denne romsonden kan gi svar på hittil uløste gåter

Mandag går startskuddet for det meget ambisiøse prosjektet som har mål om å se solen fra hittil ukjente sider.

Solsonden Solar Orbiter står nå klar til oppskyting ved rampen på Kennedy Space Center i Florida, klar for å bli skutt opp grytidlig mandag morgen norsk tid.

En av dem som gleder veldig til oppskytingen av sonden med det meget spesielle oppdraget er fagsjef Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

– Spent

– Man er helt klart alltid spent når man skal skyte opp en satellitt, spesielt når man har vært involvert i planlegging og byggeprosessen siden 2011. Oppskytninger er en risikosport. Men de fleste tror dette skal gå godt, sier Brekke til TV 2.

Han var nestleder i forgjengeren til dette prosjektet, SOHO, som ble skutt opp i 1995. I disse dager er han på plass i Florida for å følge oppskytningen av sonden som skal studere solen fra helt nye sider.

– Man har hatt andre satellitter som har studert sola tidligere, og det ble annet skutt opp en i fjor som går veldig nærme sola. Men den kan imidlertid ikke ta bilder direkte av sola. Solar Orbiter, som skal skytes opp nå, kan ta sylskarpe bilder av solas overflate og atmosfære, og måler ikke bare det som passerer av partikler, sier han.

Norske bidrag

Dette prosjektet, som er et samarbeid mellom amerikanske NASA og europeiske ESA, har også et par norske koblinger. Kongsberg Defence and Aerospace har blant annet levert dreiemotorer til solcellepanelene på sonden.

PÅ PLASS: Pål Brekke ved Norsk Romsenter er på plass i Florida. FOTO: Privat.
PÅ PLASS: Pål Brekke ved Norsk Romsenter er på plass i Florida. FOTO: Privat.

– Utfordringen under reisen er hvor varmt det kommer til å bli, og da må man gjøre dette på en helt ny måte, for å sørge for at eksempelvis smøreoljen ikke fordamper. Solcellepanelene må hele tida ha riktig vinkel. Når den er på sitt nærmeste sola, vil det være rundt 500 grader. Da kan ikke solcellepanelene være vinkelrett på, sier Brekke.

– Disse dreiemotorene er vesentlige for sonden, og må virke fullt og helt. De kan ikke repareres underveis, fortsetter han.

I tillegg har forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo bidratt med utviklingen av dataprogrammet som skal analysere dataene som blir målt, og Norsk Romsenter har finansiert en del av arbeidet.

Uløste spørsmål

Sonden som sendes ut, og som til slutt kan ende opp innenfor Merkurs bane, kan gi svar på hittil uløste gåter, sier Brekke.

– Måten den skal bevege seg i en skrå bane på, gjør også at man skal kunne se solens poler. Det har man aldri hatt instrumenter som har kunnet tatt bilde av før, og vi har veldig liten forståelse for hva som skjer der. Kanskje kan det gi svar på hvorfor sola har en 11-årssyklus, og hvordan det skifter fra mye magnetfelt til lite magnetfelt, samt bevegelsene av solstormer. Løser man de spørsmålene, ligger det en nobelpris i fysikk ventende, sier Brekke.

Om oppskytningen ikke skjer mandag, må man vente noen dager før man prøver igjen. Om man ikke greier det innen 24. februar, må man vente helt til oktober før man forsøker igjen.

– Venus må være i riktig posisjon, for sonden skal kunne svinge forbi nær planeten for å få ekstra drakraft fra planetens gravitasjon. Ved å svinge innom Venus og Jorden flere ganger de neste årene, oppnår en ekstra hastighet og en spesiell bane som bringer den innenfor Merkurs bane uten å måtte frakte med seg store menger drivstoff, sier Brekke.