På dag tre av erstatningssaken mot Norges hemmelige tjenester kom det nye påstander om tjenestenes angivelig amatørmessige opptreden.
Rune Rautio, som har jobbet med næringsutvikling mot Russland i 30 år, hevdet i retten i dag at nordnorske forretningsfolk med interesser i Russland vegrer seg for å snakke med Politiets sikkerhetstjeneste.
Dette fordi grensekommunen Sør-Varanger er så gjennomsiktig. Russisk etterretning har kontroll med hva som skjer og de norske tjenestene opptrer ikke alltid like profesjonelt.
– De har operert på klossete måte og satt sine kontakter i fare, sa Rautio i Oslo tingrett.
– Dypt beklagelig
Statens advokat, Fredrik Sejersted, mener det er dypt forstemmende og beklagelig dersom det stemmer at norske næringslivsfolk ikke tør snakke med Norges legitime sikkerhetstjeneste.
Han avviser imidlertid bestemt at det er de norske tjenestene som er problemet.
– Jo mer russerne opererer mot oss, jo viktigere er det at vi har en effektiv sikkerhetstjeneste. Og det er det denne saken handler om, sier regjeringsadvokaten til TV 2.
I erstatningssaken som betongmillionæren Atle Berge har anlagt mot Staten, har flere vitner forklart hvordan russisk etterretning kartlegger nordmenn, på begge sider av grensen.
Kjernen i saksøkerens påstand er at E-tjenesten og PST opptrådte uforsiktig da de angivelig forsøkte å verve Berge og en annen ansatt i Ølen Betong til å bli informanter mens de var på jobb i Murmansk.
Russisk etterretning plukket opp kontakten, Berge ble utvist fra Russland og på grunn av det, glapp en gigantkontrakt på russisk sokkel.
Regjeringsadvokaten avviser disse påstandene, men kan ikke underbygge egne fakta i åpen rett. Det må skje bak lukkede dører.
– De kommer med en fortelling om en amatørmessig og klønete norsk hemmelig tjeneste. Men Norges hemmelige tjenester er hemmelige og deres virksomhet er gradert. Så når vi skal prøve å tilbakevise den fortellingen, er det vanskelig for oss å gjøre det for åpne dører.
Stjernevitner leverte ikke
Blant vitnene som Ølen Betong i dag hadde innkalt, var den tidligere etterretningsveteranen Ola Kaldager.
Han ledet i over 10 år den topphemmelige etterretningsgruppen E-14, og har tidligere uttalt seg svært kritisk om E-tjenestens håndverk i Frode Berg-saken.
Atle Berges sak ville han imidlertid ikke kommentere, og han ville heller ikke støtte påstandene om at de norske tjenestene generelt opptrer uforsiktig i grenseområdene mot Russland.
