KLIMAKUR: Rapporten «Klimakur 2030» blir presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i Oslo fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
KLIMAKUR: Rapporten «Klimakur 2030» blir presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i Oslo fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Klimakur 2030:

Krever mer fra politikerne: – Det er ikke tid til å vente

Rapporten som ble presentert fredag er et faglig grunnlag for hvordan regjeringen skal nå sine utslippsmål innen 2030. Røde Kors mener det kreves mer dramatiske tiltak.

Rapporten «Klimakur 2030» som ble presentert fredag morgen, er laget på oppdrag fra regjeringen. Den foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år.

Rapporten skal nå ut på høring.

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en uttalelse.

Rapporten tar for seg ulike klimatiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i utslipp som ikke er kvotepliktige, i 2030 sammenliknet med 2005.

Cirka halvparten av norske utslipp reguleres av EUs system for klimakvoter. Den andre halvdelen er såkalte ikke-kvotepliktige utslipp. Det innebærer blant annet utslipp fra transport, avfall, energiforsyning, landbruk, avfall og bygg og anlegg.

Det er kostnaden og mulig utslippsreduksjon av 60 forskjellige klimatiltak innen disse ikke-kvotepliktige sektorene, som er analysert.

Generalsekretær Bernt G. Apeland i Norges Røde Kors.
Generalsekretær Bernt G. Apeland i Norges Røde Kors. Foto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix

Krever dramatiske grep

Røde Kors mener norske myndigheter må ta mer dramatiske grep enn det som presenteres i Klimakur 2030-rapporten.

– Det er ikke tid til å vente, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors i en uttalelse.

Røde Kors ber de norske folkevalgte erkjenne at det som gjøres på hjemmebane også påvirker forhold utenfor Norge. Apeland påpeker at klimaendringene tar liv nå, og at det er de sårbare som rammes hardest.

– De humanitære konsekvensene vil eksplodere i omfang om utviklingen fortsetter som nå. Derfor må også våre politikere gjøre enda mer, sier generalsekretæren.

– De humanitære konsekvensene av klimaendringene krever at alle samfunnsektorer omstiller seg i en fornybar og utslippsfri retning. Det er ikke tid til å vente og ambisiøse klimatiltak som skal ruste oss for framtidens utfordringer må komme raskt, sier han videre.

  • «Klimakur 2030» er en rapport på cirka 1000 sider.
  • Rapporten er laget av en faggruppe på oppdrag av regjeringen.
  • Den første delen av rapporten handler om hvordan Norge kan utløse minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.
  • Den andre delen av rapporten handler om tiltak og virkemidler for økning i opptak og reduksjon av klimagassutslipp i skog- og arealbrukssektoren.

Fremtidig usikkerhet

Seniorrådgiver Torben Bjørke-Henriksen i Røde Kors poengterer at klimaendringene allerede rammer og at de har gjort det i flere år.

– Med de utslippene som foregår i dag, vil vi se at titalls millioner mennesker vil ha humanitær bistand hvert eneste år, sier han til TV 2.

Han sier også at det er en fremtidig usikkerhet rundt hvor stor den globale oppvarmingen faktisk blir i fremtiden.

– Det er det jo ingen som vet, men vi ser at med den kursen vi har i dag, styrer vi mot enorme humanitære utfordringer. Og så er det ikke slik at global oppvarming er begrenset til land og stater, sier han og legger til:

– Norge bærer et stort og tungt ansvar som en rik og velfungerende stat med store utslipp og mulighet til å bistå de som ikke har de samme mulighetene, legger han til.

Forbrukeren kan bidra

Blant annet gjør Klimakur 2030 det klart at forbrukeren kan bidra til å kutte utslippene ved å endre vanene sine. I jordbruket er det nemlig ifølge faggruppen potensial for å redusere utslippene med 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, men det krever endringer hos forbrukeren.

Den største muligheten for reduksjon i jordbruket ligger nemlig i kostholdsendring og matsvinn. Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd.

Det forutsetter at norske forbrukere endrer sine vaner, slik at jordbruket må tilpasse sin produksjon til etterspørselen.

Den største barrieren for å gjøre endringer i jordbruket er at mange av tiltakene i rapporten ikke er lønnsomme, slik støtteordningene for bøndene er i dag.

– Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket. Som utredningen peker på, er det behov for mer forskning for å forbedre dyrking og lagring utenom de tradisjonelle sesongene, og utvikling av nye produkter basert på norske planter, sier Jørn Rolfsen, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet i en uttalelse.

Størst kutt i transporten

Det er veitransporten som står for de største mulighetene til kutt i utslippene, med 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen i en uttalelse.

Elektriske kjøretøy kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner, men rapporten trekker frem for dårlig ladetilgang, mangel på kunnskap og erfaring med bruk av el-bil som mulige barrierer for å kutte ved hjelp av dette.

På andreplass kommer sjøfart, fiske og havbruk med 7,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter.

For mange av tiltakene som er analysert i rapporten, kreves det utvikling i teknologi og «fallende kostnader». I tillegg forutsettes at atferd endres og at virkemidler innføres raskt.

– Må komme raskt

Leder Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom sier i en uttalelse at Klimakur 2030 tydelig viser at utslippskuttene må komme raskt.

– Kutt vi gjør i år har større klimaeffekt enn kutt om fem år. Vi må sette realistiske mål som monner raskt, og ikke lage oss en hvilepute av teknologiske løsninger som kan utvikles i framtiden, sier hun.

Hugstmyr Woie sier klimakutt vil kreve en omstilling som vil merkes både på økonomien og for forbrukerne.

– Folk i Norge ved at Norge har blant de høyeste utslippene per person, selv om vi er heldige og har helt fornybar strøm. Da må vi leve annerledes framover. Spørsmålet er om regjeringa vil være ærlige på det og innføre tilstrekkelige tiltak, eller om de vil dytte ansvaret over på enkeltpersoners dårlige samvittighet, sier hun.