VERDIFULLT FUNN: Ved hjelp av undervannsroboter er det gjort funn av verdifulle mineraler på sjøbunnen utenfor Svalbard. Foto: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
VERDIFULLT FUNN: Ved hjelp av undervannsroboter er det gjort funn av verdifulle mineraler på sjøbunnen utenfor Svalbard. Foto: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Slik oppdaget de milliard-skatten

Forskere fant mineraler anslått til 1000 milliarder kroner på havbunnen sør for Svalbard. Forskningen omtales som banebrytende, og vies internasjonal oppmerksomhet.

Med undervannsroboter, seismikk og geofysiske målinger fant den norske forskergruppen skattekisten med gull, sølv og andre verdifulle mineraler på havbunnen sør for Svalbard.

– Vi har støttet oss til teknologi utviklet i norske miljøer i løpet av få tiår, og som viser enorm kreativitet og innovasjonsvilje. Teknologien vi benyttet for å kartlegge mineralforekomstene på Mohnryggen på sokkelen sør for Svalbard, dokumenterer at Norge må regnes som en supermakt på dette fagfeltet, sier Egil Tjåland, leder for institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU.

– Har tatt helt av

Han er klar på at dette er et direkte resultat av gode nasjonale prioriteringer etter at oljeeventyret startet.

– I begynnelsen handlet det om å leie inn trålere som trakk seismikkkabler for å kartlegge sokkelen utenfor kysten. Oljeselskapene er å takke for at de etablerte egne forskningsmiljøer, og ikke minst må vi trekke fram de mange som våget å satse på egne ideer og etablerte selskaper, som har bidratt til å utvikle teknologien som har satt oss i stand til å finne, og verdivurdere mineralforekomstene på sokkelen, sier Tjåland.

På forskerkongressen Arctic Frontiers tidligere i uken, presenterte han mineralfunn med et verdianslag på 1000 milliarder kroner i et begrenset område.

– Det har tatt helt av, og interessen har vært voldsom. Det er kjempespennende. Og at forskningen bygger på norsk teknologi og er gjort av norske aktører, gjør ikke gleden mindre, sier Tjåland.

– Jeg håper at det trigger nasjonale krefter slik at vi kan komme enda raskere i gang. Teknologien har vi, så nå må det bare politisk handling til, fortsetter han.

HENTER PRØVER: Ved hjelp av undervannsroboter hentes prøver fra havbunnen. Foto:NTNU
HENTER PRØVER: Ved hjelp av undervannsroboter hentes prøver fra havbunnen. Foto:NTNU

Omtalt i statusmagasin

Også NTNU-forskning på elektromagnetiske måleteknikker har gjort det mulig å avsløre hva som befinner seg på, og helt ned til 120 kilometer under havoverflaten.

Dette arbeidet er nylig publisert i det statustunge forskningstidsskriftet Nature.

– Så vidt jeg kjenner til er det første gangen noen har kombinert to elektromagnetiske måleteknikker (aktiv- og passiv kilde) for å gjøre slike avbildninger under en midthavsrygg, forteller Ståle Emil Johansen, professor i anvendt geofysikk ved NTNU, til nettstedet Geoforskning.no, som videre beskriver prosjektet slik:

«Målingene ble utført tvers over den ultrasakte Mohnryggen i Grønlandshavet. Ryggen er også vertskap for varme kilder på havbunnen der skorsteiner («black smokers») spyr ut hett, mineralrikt vann som avkjøles og avsetter mineralene på havbunnen.»

NY TEKNOLOGI: Ved hjelp av nye måleteknikker har norske forskere gjort det mulig å se 120 kilometer under jordoverflaten. Foto/Illustrasjon: Johansen et al. Nature 2019.
NY TEKNOLOGI: Ved hjelp av nye måleteknikker har norske forskere gjort det mulig å se 120 kilometer under jordoverflaten. Foto/Illustrasjon: Johansen et al. Nature 2019.

– Ultrasakte rygger er grensen mellom to jordplater som sprer seg svært sakte fra hverandre. Disse ryggene mangler ofte bruddsoner, er smeltefattige og skorpen er gjerne svært tynn. Denne klassen midthavsrygger er lite undersøkte og er dårlig forståtte, sier Johansen til nettstedet.

Politisk beslutning

Norske myndigheter står fast ved at rettigheter til mineralene er avklart, mens andre ser norske posisjoner som blant annet skal være sikret gjennom den 100 år gamle Svalbardtraktaten, som truet.

Det norske lovgrunnlaget for å starte utvinning er på plass, og et mulig nytt norsk industrieventyr ligger nå bare et politisk vedtak unna. Administrasjonsansvaret er bestemt lagt til Oljedirektoratet.

– Vi har fått i oppdrag av Olje og Energidepartementet å samle inn data som grunnlag for ressursvurderinger, og i vår regi har vi så langt gjennomført tokt i 2018 og 2019. Det ble samlet inn store mengder data ved bruk av banebrytende undervannsteknologi, og disse blir nå bearbeidet som grunnlag for videre arbeid og for de råd vi vil gi. Beslutningen om å åpne for leting og utvinning vil bli tatt på politisk nivå, sier Torgeir Stordal, direktør for leting i Oljedirektoratet til TV 2.

Oljedirektoratets kjemiske analyser av bunnprøver fra norsk sokkel viser høyt innhold av kobber, sink og kobolt. Dette er metaller som blir omtalt som særdeles viktige når samfunnet i enda større grad skal elektrifiseres.

I en pressemelding etter Oljedirektoratets siste tokt, heter det at innholdet av metaller i sulfider og manganskorper fra norsk sokkel er høyere enn det som er tilfelle i prøver fra andre steder i verden.

Norskbygget skip klart

Om det blir åpnet for leting og senere utvinning av mineralene, er norsk teknologi og industri allerede i posisjon for å delta.

Fra Kleven Verft fikk gruvegiganten DeBeers i 2016 levert et 112 meter langt spesialfartøy av typen MT 6022/Marin Teknikk for utvinning av diamanter på havbunnen utenfor Namibia.

NORSKBYGGET SKIP: SS Nujoma er bygget ved norske Kleven Verft og eies av det namibiske diamant-utvinningsselskapet De Beers. Nå er det operativt som utvinningsskip på et diamantfelt på kusten utenfor Namibia.
NORSKBYGGET SKIP: SS Nujoma er bygget ved norske Kleven Verft og eies av det namibiske diamant-utvinningsselskapet De Beers. Nå er det operativt som utvinningsskip på et diamantfelt på kusten utenfor Namibia.

I tillegg vil den norske off-shore-kompetansen på en rekke felter kunne utnyttes for slike dypvannsoperasjoner, som må benyttes for å kunne hente opp mineralene fra havbunnen, og under den.

– Norge må regnes som en supermakt på dette fagfeltet, sier NTNU-forskeren Egil Tjåland.