Avslører nye detaljer om norske MI6-agenter

MØTTE KONGEN: Dagfinn Ulriksen, Bjarne W. Thorsen og Atle Svardal var agenter for britiske SIS, også kjent som MI6, under krigen. Bildet er tatt etter audiens hos kong Haakon.
MØTTE KONGEN: Dagfinn Ulriksen, Bjarne W. Thorsen og Atle Svardal var agenter for britiske SIS, også kjent som MI6, under krigen. Bildet er tatt etter audiens hos kong Haakon. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum
Britisk historiker har skrevet bok om norske krigshelter som satte livet på spill.

Over 70 år etter at Norge begynte å gi et juletre i gave til britene som en takk for hjelpen under 2. verdenskrig, har en britisk historiker og forfatter trolig kommet med svaret på hvordan denne tradisjonen oppsto.

Det er velkjent at det første treet, som alltid har stått på Trafalgar Square i London, var en gave fra kong Haakon VII til britene som takk for at han fikk flykte til Storbritannia under 2. verdenskrig.

Men det har ikke vært allment kjent at det var krigshelten Dagfinn Ulriksen fra Florø som etter alt å dømme startet det hele, etter en audiens hos kong Haakon i London.

Ulriksen var en av mange norske MI6-agenter i hemmelig tjeneste under krigen.

– Fortjener å bli bedre kjent

Nå avslører historikeren Tony Insall i boken «Secret Alliances» nye detaljer om innsatsen til de norske mennene og kvinnene som satte livene sine på spill mens de var i britisk tjeneste.

Interessen for norsk historie ble vakt da han jobbet som diplomat ved ambassaden i Oslo. Insall sier til TV 2 at det har tatt ham fire år å skrive boken, som kaster lys over ukjente sider av norsk og britisk krigshistorie.

– Jeg tror nordmenn vil være interesserte i å vite mer om dette. Dette er en historie som fortjener å bli bedre kjent, sier Insall om hva som har drevet ham til å skrive boken.

Fra den første kyststasjonen Eric som den britiske etterretningstjenesten SIS (også kjent som MI6) opprettet på Gåsøya nord for Florø i august 1941, sendte agentene Dagfinn Ulriksen og Atle Svardal krypterte meldinger om tyske skipsbevegelser til London.

Kongen holdt seg for nesen

I lange tider skjulte de seg i et sauefjøs, uten muligheter for kroppsvask eller klesskift.

Kronprins Olav, kong Haakon og Carl Gustav Fleischer.
Kronprins Olav, kong Haakon og Carl Gustav Fleischer. Foto: Fra boken «Hjemlandet»/Cappelen Damm forlag

Da de returnerte til Shetland i februar 1942, kom beskjeden: Kongen ville ha dem i audiens, nøyaktig som de kom i land, forteller Bjarne Thorsen i boken «Usynlige soldater». Thorsen jobbet som kurér for britene, og var 20 år da audiensen fant sted.

Slik beskrev Thorsen, som etter krigen ble norsk etterretningsoffiser, møtet med kong Haakon:

– Vi fløy fra Sumburgh Head til Aberdeen, og tok toget til London. De andre to luktet så sterkt av sau at de ikke fikk rom noen steder; de måtte ligge på gulvet hos meg i Lexham Garden. Da vi kom inn i audiensrommet i Palace Green, hilste kongen som vanlig, men så holdt han seg for nesen og uttalte på pære dansk: «Fy for fæen!»

Det hører med til historien at bildet av de tre norske agentene ble tatt etter at Ulriksen og Svardal hadde vasket og flidd seg.

– Det ville vært rimelig om vi hadde gjort dette i omvendt rekkefølge, bemerket Svardal etterpå.

Kong Haakon og kronprins Olav inspiserer norske militære styrker stasjonert i Skottland i juli 1943.
Kong Haakon og kronprins Olav inspiserer norske militære styrker stasjonert i Skottland i juli 1943. Foto: Scanpix

Men Kongens befaling var fulgt.

Fikk juletre

Da Ulriksen året etter drev en annen SIS-stasjon på øya Skorpa utenfor Florø, benyttet han anledningen da en ubåtjager skulle tilbake til Shetland etter å ha levert forsyninger til stasjonen.

Han sendte med et juletre som Secret Intelligence Service (SIS) sørget for å overlevere til kong Haakon, forteller Insall i «Secret Alliances».

– Det er fristende å spekulere i at denne symbolske handlingen kan ha sådd frøet til Oslos avgjørelse i 1947 om å gi et juletre hvert år til Storbritannia, som takk for støtten under krigen, skriver Insall.

Tidligere amanuensis Ivar Kraglund ved Norges Hjemmefrontmuseum sier at Insall med sin bok tegner et bredere bilde av innsatsen til norske agenter i tjeneste for SIS under krigen.

I «Secret Alliances» siteres Finn Nagell, sjefen for Forsvarsdepartementets etterretningskontor i London, på at rapportene fra SIS-agentene i Norge bidro til å senke de tyske krigsskipene «Bismarck», «Scharnhorst» og «Tirpitz», samt skade skipene «Prinz Eugen», «Hipper» og «Admiral Scheer».

– Tony Insall har hatt anledning til å bruke kilder på britisk side som ikke har vært allment tilgjengelige, og har i tillegg kunnet gå gjennom norske kilder på egenhånd, ettersom han er flytende i norsk. Det er veldig artig at juletrehistorien blir trukket frem i boken hans, sier Kraglund til TV 2.

Kraglund, som var til stede under boklanseringen i London i november, sier at de hemmelige operasjonene i britisk regi var blant de viktigste båndene som ble knyttet mellom Storbritannia og Norge under krigen.

Fortsatte i norsk etterretning

Flere av de norske agentene i britisk tjeneste fortsatte i norsk etterretning etter krigen. Ulriksen, som ble dekorert i både Norge og Storbritannia for krigsinnsatsen, jobbet i Forsvarets etterretningstjeneste etter krigen. Han var høyt verdsatt av kong Haakon, som ved en anledning kom med denne kommentaren om Ulriksen:

PÅ SVALBARDTOKT: Etterretningsoffiser Bjarne Thorsen (bakerst) med amerikanerne Bruce og Jim i 1955.
PÅ SVALBARDTOKT: Etterretningsoffiser Bjarne Thorsen (bakerst) med amerikanerne Bruce og Jim i 1955. Foto: Gjengitt med tillatelse fra Jim Burns

– Det var han som luktet som en geit, men oppførte seg som et mannfolk. Det skal jeg aldri glemme.

Motstandsmannen Bjarne Thorsen vervet seg i det britiske forsvaret og mottok norske og britiske utmerkelser for sin innsats.

Han tjenestegjorde i Forsvarets etterretningstjeneste fra 1. juli 1947 til 1. juli 1983, og var kommandørkaptein da han fratrådte, får TV 2 opplyst av Etterretningstjenesten.

Trengte boksehansker

Radioagentene var utsatt for konstante farer og stress, noe som kunne føre til krangler og blodsutgytelser.

Ved flere anledninger havnet Svardal i slagsmål med Eivind Viken, som drev stasjonen Erica sammen med ham.

Da Svardal etablerte sin tredje stasjon i nærheten av Florø i august 1944, ba han derfor om å få boksehansker med i forsyningene.

HEDRET AGENTEN ATLE: Ragnar Svardal, Eivind Viken og Per Svardal besøkte Roska i 1985.
HEDRET AGENTEN ATLE: Ragnar Svardal, Eivind Viken og Per Svardal besøkte Roska i 1985. Foto: Flora historielag

Han ville gjøre minst mulig skade, og samtidig sørge for at hendene fungerte godt nok til å sende morsemeldinger. Stasjonen Erica ble for øvrig vurdert av SIS som en av de mest suksessfulle i Norge, skriver Tony Insall.

Syv måneder senere klarte tyskerne å peile inn stasjonen Roska. Etter en kort skuddveksling ble Svardal i mars 1945 drept på sin post, bare syv uker før krigen var slutt.

Hedres i Florø

Agentkollegaen og telegrafisten Fredrik Persen overlevde, og ble tatt til fange, mishandlet og fengslet.

– Ilden var så overveldende at vi med en gang forsto at vi ikke hadde noen sjanse i kamp. Vi undersøkte muligheten for flukt gjennom vinduet i den nordre veggen, men oppdaget at den siden var dekket av en tysker som var postert rett overfor hytta. Svardal ble truffet omtrent med en gang i venstre side, og kulen må ha gått gjennom begge lungene, skrev Persen i en rapport etter krigen.

8. mai i år skal innsatsen til Atle Svardal, Dagfinn Ulriksen og Sigrun Solberg hedres i Florø. 75 år etter frigjøringsdagen skal tre bronsekulpturer i full størrelse avdukes i Kyrkjeparken.

Krigsheltskulpturene har fått navnet Statuegruppe Eric, og er oppkalt etter SIS-stasjonen som ble opprettet i 1941, sier Reidar Brandsberg til TV 2 om prosjektet som Flora historielag og Flora krigshistorielag står bak.

Telegrafisten og SIS-agenten Fredrik Persen i 1949, da Atle Svardals navn og dødsdatoen 13. mars 1945 ble hugget inn i fjellet. Foto: Flora historielag
Atle Svardal i London i 1942. Foto: Flora historielag
Atle Svardal giftet seg i London i 1943, med Ede fra New Zealand. Foto: Flora historielag
Restene fra radiostasjonen Erica, med utsikt vestover mot skipsleia. Foto: Flora historielag
^

Sendte 191 agenter til Norge

  • Det var litt over 100 SIS-radiostasjoner i Norge under andre verdenskrig.
  • I januar 1945 hadde SIS 42 stasjoner i Norge. Halvparten leverte god eller verdifull etterretning om konvoier og skipsbevegelser.
  • Ifølge en operasjonsliste som oppbevares på Hjemmefrontmuseet, ble 191 agenter brakt inn i Norge.
  • I ulike operasjoner fikk SIS agentene inn i Norge. Fallskjermhopp, fiskeskøyter, motortorpedobåter, ubåtjagere, Catalina flybåter, ubåtoperasjoner og operasjoner via Sverige ble brukt.
  • 127 britiske, norske og franske krigsdekorasjoner ble tildelt agentene.
  • Stjerneagentene Torstein Raaby og Bjørn Rørholt ble hedret med flere høythengende utmerkelser.
  • Insall har fått tilgang til og gjengir begrunnelsene fra da britisk etterretning nominerte Raaby og Rørholt til den militære dekorasjonen Distinguished Service Order (DSO).
  • Mandag 3. februar skal Tony Insall ved Kings College London og professor Kjell Inge Bjerga ved Institutt for Forsvarsstudier under et medlemsforedrag i Oslo Militære Samfund lette på sløret om de hemmelige spesialoperasjonene som fant sted.

Kilder: «Secret Alliances», «Usynlige krigere»

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook