VINDMØLLER: Gårdbrukeren Lars Hoem liker å pusle med all slags teknikk. Vindmølla skaffet han for egne penger. Den produserer tidvis mer energi enn han forbruker. Nå kommer en løsning på plass som gjør at overskuddet tas vare på.
VINDMØLLER: Gårdbrukeren Lars Hoem liker å pusle med all slags teknikk. Vindmølla skaffet han for egne penger. Den produserer tidvis mer energi enn han forbruker. Nå kommer en løsning på plass som gjør at overskuddet tas vare på. Foto: Stein Roar Leite/TV 2

Bonden Lars (57) kobler seg snart av strømnettet – har kjøpt egen vindmølle til tre millioner

Han har alltid likt å pusle med teknikk. Egen vindmølle til tre millioner kroner for eksempel. Nå tar Lars Hoem prosjektet sitt ennå videre. Hydrogenproduksjon gjør ham helt selvforsynt.

Ideen kom til ham tidlig på 90-tallet. Lars Hoem fra Byneset utenfor Trondheim var langtransportsjåfør.

– Jeg kjørte gjennom Danmark og så alle vindmøllene der. Jeg tenkte at det ser jo greit ut. Ja, jeg synes de er fine jeg, altså, sier han.

Selv kan han nå skue sin egen vindmølle på en av de to gårdene han eier.

Tok byråkratiet seks år

Det var ikke bare enkelt å få overbevist det norske byråkratiet om vindmøllens fortreffelighet.

– Det tok dem seks år å godkjenne dette, forteller Hoem, som også bladde opp tre millioner kroner av egen lomme for å få det til.

SOLSTRØM: Ikke alle dager er som denne vinterdagen. På bedre dager produserer anlegget strøm til gården
SOLSTRØM: Ikke alle dager er som denne vinterdagen. På bedre dager produserer anlegget strøm til gården Foto: Stein Roar Leite/TV 2

Nå tar han det hele ett steg videre. For like ved vindmølla står det et solcelleanlegg, støttet av ENOVA. Sist uke kom også resten på plass: Hydrogenløsningen som skal sørge for at sirkelen er sluttet.

– Det er meningen at jeg skal koble meg av hovednettet så snart alt dette fungerer, sier Hoem, som får både finansiell og sterk faglig støtte.

Kan lagre en ukes forbruk

TrønderEnergi og SINTEF er medvirkende, og EU støtter hydrogenprosjektet.

– EU støtter prosjektet fordi det er fullt av dieselaggregat rundt om på kontinentet, forklarer prosjektleder i TrønderEnergi, Bernhard Kvaal.

– Hvis dette prosjektet viser seg å lykkes, så kan diesel byttes ut med disse fornybare løsningene. Det kalles også «off-grid», legger Kvaal til.

Et annet ord for off-grid er mikronettverk.

BYNESET: Entusiasten Lars Hoem eier og driver to gårder utafor Trondheim. Han skal snart koble seg av hovednettet for å se om eget mikronettverk gir god og stabil levering av strøm.
BYNESET: Entusiasten Lars Hoem eier og driver to gårder utafor Trondheim. Han skal snart koble seg av hovednettet for å se om eget mikronettverk gir god og stabil levering av strøm. Foto: Stein Roar Leite/TV 2

På vind- og solrike dager produseres det nok strøm til de to gårdene Hoem eier. Overskuddet lagres i en hydrogentank. Når det verken er sol eller vind nok kan hydrogenet produsere den strømmen bonden trenger.

Til sammen vil kanskje en ukes forbruk av energi kunne lagres på denne måten.

– Jeg må ha nok strøm fordi jeg har husdyr, og når det er overskudd kan jeg selge strømmen til strømselskapet, sier Hoem.

Det er altså en vinn-vinn situasjon, dersom den da fungerer gjennom de to testårene.

– Vi er avhengige av sånne entusiaster som Hoem, sier Kvaal i TrønderEnergi.

Han uttrykker takknemlighet for samarbeidet med bonden, som er over middels teknikk-interessert.

– Jeg er glad i å pusle med teknikk og sånt som rører på seg, ja, innrømmer trønderbonden Hoem.

VIND PÅ MØLLA: Når vindmølla gir overskudd lagres dette på hydrogentanken. På dager uten vind kan strøm produseres av hydrogen. Mikronettet skal sørge for stabil levering.
VIND PÅ MØLLA: Når vindmølla gir overskudd lagres dette på hydrogentanken. På dager uten vind kan strøm produseres av hydrogen. Mikronettet skal sørge for stabil levering. Foto: Stein Roar Leite/TV 2

– Hvis alle bidrar litt, blir det bra til sammen

Prosjektlederen mener at norske øyer, som er avhengig av dyre sjøkabler, kan dra nytte av eksperimentet.

– Når kablene skal repareres eller skiftes ut kan en tenke seg en slik off-grid-løsning. Mikronettverket kan vise seg å være en fulltreffer på de mange norske øysamfunnene, mener Kvaal.

På sikt kan det tenkes at gårdbrukeren på Byneset kan selge av overskuddet sitt til naboer også.

Er du en spesielt klimaengasjert type, kanskje?

Lars Hoem drar litt på det.

– Nja, jeg har vel tenkt sånn at hvis vi alle bidrar litt hver, så blir dette bra til sammen, sier han.