Slik påvirker klimaendringene dyrelivet:

– Vi risikerer å få en stor smell

I FARE: Rein, torsk, moskus, hare, fjellrev og lemen, er blant dyreartene som påviselig påvirkes av klimaendringer.
I FARE: Rein, torsk, moskus, hare, fjellrev og lemen, er blant dyreartene som påviselig påvirkes av klimaendringer. Foto: Paul Kleiven, Heiko Junge, Terje Pedersen, Gorm Kallestad, Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix/
På norsk rødliste for arter er minst 197 arter negativt påvirket av klimaendringer. Samtidig er 300 nye arter klare for å ta plass i norsk flora og fauna.

Globale klimaendringene fører i Norge til økt nedbør, lengre vekstsesong og kortere og mildere vintre. Det får konsekvenser for dyrelivet her hjemme.

Zoolog og museumslektor Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum forklarer at det er de hos de små artene vi ser virkningen først.

– Vi ser for eksempel at flåtten er på vei i full fart nordover og oppover i terrenget. De har før blitt begrenset av kalde vintre. Når vintrene ikke er kalde, blir de heller ikke begrenset, sier han til TV 2.

Det samme gjelder brunsneglen, som tidligere har vært et fenomen forbeholdt kyststrøk og lavland.

– Problemet med smådyr er at når de påvirkes, forplanter virkningen seg opp i næringskjeden, sier Bøckman og skisserer et eksempel med trekkfugler.

Spiser insekter

Når de kommer hjem fra langtur, er de slitne og skal legge egg, og trenger insekter til å spise. Dermed har en del av trekkfuglene ankomsttidspunkt som passer med at insektene kommer ut fra dvale, men det kan endre seg. Som følge av varmere temperaturer, kan insekter komme tidligere ut av dvalen.

– Mens fuglene er styrt av lyset, så de kommer til samme tid uansett. Da risikerer vi at fuglene blir stående uten mat. Etter hvert vil man få en evolusjonær respons, der fuglene som har en tendens til å komme tidlig tilbake, er de som klarer seg best, sier han.

Bøckman forteller også at en rekke trekkfugler faktisk vil slutte å fly til sydligere strøk, fordi det er varmt nok til at de finner mat i Norge hele året.

– Vi har allerede sett det med svarttrosten som blir igjen, og det kommer det til å bli mer av. Fugler vi tradisjonelt oppfatter som trekkfugler, slutter med det, og kommer til å være i Norge på heltid, sier han.

Petter Bøckman.
Petter Bøckman. Foto: Karsten Sund, UiO

– Vanskelig å forutse

Zoologen forklarer at den raske globale oppvarmingen fører til at evolusjonen ikke alltid henger med i samme tempo.

– Hvis det var slik at global oppvarming gikk langsomt nok, ville vi bare sett en generell forflytning av klimasoner nordover på kloden og oppover i terrenget, sier han og fortsetter:

– Men når det skjer så fort, er det vanskelig å forutse hva som skjer. Det kommer til å bli vanskelig for arter som er avhengige av en viss kombinasjon av planter, natur, snøforhold og liknende. Når disse tingene ikke står i forhold til hverandre på grunn av global oppvarming, skjærer ting seg. Vi risikerer å få en stor smell.

Generelt ser man at dyr som er avhengige av åpne fjellvidder, som fjellrev, lemmen og reinsdyr, påvirkes av klimaendringene.

– Når skoggrensen kryper opp, og det ser vi tydelig at den gjør, får de mindre og mindre leveområder, sier han og legger til:

– Men dyr som er knyttet til skog, som rødrev, får større leveområder. Så det er ikke slik at en endring nødvendigvis er negativ for alle.

Samtidig sier han at det er vanskelig å forutse, fordi det kan dukke opp helt andre utfordringer, som vi ikke har sett komme.

– Det er som et mikadospill. Du kan ta bort pinne etter pinne uten at noe skjer, men så er du plutselig uheldig og tar bort den pinnen som gjør at hele haugen raser. Og vi vet ikke hvilken pinne det er, sier han.

Dørstokkarter

Mer nedbør, lengre vekstsesong og kortere og mildere vintre medfører også at nye arter vil etablere seg i norsk natur.

– Det gjelder særlig mange fremmede arter som kommer fra sørlige breddegrader, sier seniorrådgiver Olga Hilmo ved Artsdatabanken.

En rekke fremmede arter som ikke finnes i Norge ennå står på terskelen for å ta sin plass her til lands; såkalte dørstokkarter. Andre arter finnes her allerede og øker sin utbredelse i Norge som følge av klimaendringene. Dermed står en rekke arter klare for å ta sin plass her til lands; såkalte dørstokkarter.

I sjøen har blant annet stillehavsøstersen etablert seg flere steder langs kysten i Sør-Norge, og den ventes å spre seg videre nordover langs kysten. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.

– Et annet eksempel er snøkrabbe som har størstedelen av bestanden i Barentshavet på russisk sokkel, sier hun og forteller at den ventes å spre seg inn i fiskerivernsonen rundt Svalbard, sier hun.

RUSSER: Det er allerede gjort enkeltfunn av snøkrabbe langs kysten av Svalbard.
RUSSER: Det er allerede gjort enkeltfunn av snøkrabbe langs kysten av Svalbard. Foto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix

Farvel til torskefiske

Petter Bøckman trekker frem havabbor og St. Petersfisk, som tidligere har vært sjeldne i norske farvann.

– Tidligere fikk Akvariet i Bergen cirka én St. Petersfisk annethvert år, men nå må de si nei takk til folk som kommer med dem fordi de har så mange, sier han.

Samtidig som nye arter kommer inn, flytter kjente norske arter nordover. Blant annet trekker torsken stadig lengre nordover for å finne plasser som egner seg til å gyte.

– Den er avhengig av en viss saltholdighet og temperatur for å gyte, og den oppsøker områder hvor den finner den kombinasjonen. Det har tradisjonelt vært i Lofoten, men nå er det på vei nordover. Før eller siden havner den i russisk fiskerisone og da er torskefisken i Norge en saga blott, sier han.

Villsvinene kommer

Når det gjelder pattedyr er det foreløpig ikke mange nye arter man kan knytte til endringer i klima.

– Det er vanskelig å være pattedyr og komme seg til Norge, for man må reise over Bottniska Viken eller Kattegat for å komme hit, sier zoologen.

Allikevel er det noen arter som sprer seg stadig mer i norsk natur.

– Vi har full spredning av villsvin. Det er bare et tidsspørsmål før de er nesten over alt. Veterinærinstituttet mener de må bekjempes med nebb og klør, men det spørs om det hjelper, for milde vintre vil hjelpe villsvinet, sier han.

Dette er rødlista:

  • Norsk rødliste for arter 2015 er en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge.
  • Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
  • Rødlista 2015 omfatter en vurdering av 21 402 arter, samt 278 underarter og varieteter av karplanter.
  • Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er fåtallige. I tillegg bidrar ofte reduksjon og fragmentering av leveområder til økt risiko for utdøing. Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at en art står på Rødlista.
  • Klimaendringer og spredning av fremmede arter er faktorer som får stadig større betydning for at arter havner på Rødlista.

Kilde: Artsdatabanken

Negativ effekt

FI Norsk rødliste for arter fra 2015, er det 197 arter hvor man vet at klimaendringer har en klar negativ effekt.

SOMMERDRAKT: Hare med sommerpels på fjellet mellom Kvam og Vinstra i Gudbrandsdalen.Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
SOMMERDRAKT: Hare med sommerpels på fjellet mellom Kvam og Vinstra i Gudbrandsdalen. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

– Det er vanskelig å påvise en sammenheng mellom klimaendringer og at arter går tilbake og blir rødlistet, så antallet er trolig et underestimat, forklarer seniorrådgiver for rødelister for arter og naturtyper Snorre Henriksen ved Artsdatabanken.

Blant pattedyrene som påviselig sliter på grunn av endringer i klima, er moskusen.

– Milde vintre er dårlig nytt for moskusen. Den er avhengig av vintre der den trekker opp på snaufjellet, hvor den skraper bort snø for å få mat, så den er truet nå, sier Petter Bøckman.

Et annet dyr som har store problemer om dagen, er haren, gnageren som tidligere har vært helt alminnelig i norsk natur. Nå er den på rødlista.

– Grunnen er at den skifter pelsfarge etter vinter og sommer. Når det ikke er snø, og den likevel løper rundt og er helt hvit, er ikke det så lurt når du er et lite dyr som veldig mange vil spise, sier Bøckman.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook