BRANNKVINNER: Brannkonstabel Lise Åsheim har med seg fire nyansatte ut på øvelse. Alle fire er kvinner.
BRANNKVINNER: Brannkonstabel Lise Åsheim har med seg fire nyansatte ut på øvelse. Alle fire er kvinner. Foto: Kristian Myhre / TV 2

det finnes knapt kvinnelige brannkonstabler:

I denne lille bygda har de kanskje knekt koden

SAND I SULDAL (TV 2): Bare fire av 100 brannkonstabler er kvinner. Ved hjelp av ett enkelt grep fikk den lille brannstasjonen i Ryfylke fire nye deltidsansatte.

– Det er jo spenningen. Utfordringene, og det å være utenfor komfortsonen. Det å løfte tungt og jobbe med kroppen, sier brannkonstabel Lise Åsheim ved Skånevik brannstasjon.

Ved siden av fulltidsjobb som sykepleier og en travel hverdag som småbarnsmor, tar hun vakter for det lokale brannvesenet.

Hun er en sentral ressurs for et brannvesen som er helt avhengig av deltidsansatte. På små plasser er det et velkjent problem at det er vanskelig å få inn nok folk.

«Damenes aften»

Slik har det også vært på den lille stasjonen i tettstedet Sand i Suldal, som ligger i Ryfylke i Rogaland.

– Det er stort sett bare menn som søker når vi lyser ut. Så vet vi at det finnes mange kvinner der ute som er godt egnet, sier Morten Svandal.

Han er informasjonskoordinator i Haugaland brann og redning IKS, og har lenge lurt på hvorfor i alle dager de ikke får tak flere kvinner.

Løsningen i Sand ble å invitere med seg Åsheim til å dele sine erfaringer på det uhøytidelige arrangementet «damenes aften».

– Jeg tok med meg babyen min på to og en halv uke og stilte opp. Da fikk de som møtte opp se at det ikke er noe problem å være mamma og brannkonstabel, sier hun.

FORBILDE: Lise Åsheim jobber deltid som brannkonstabel. Hennes innlegg på «damenes aften» i høst inspirerte fire kvinner til å søke seg til brannvesenet. Foto: Kristian Myhre / TV 2
FORBILDE: Lise Åsheim jobber deltid som brannkonstabel. Hennes innlegg på «damenes aften» i høst inspirerte fire kvinner til å søke seg til brannvesenet. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Vellykket rekruttering

Appellen Åsheim holdt må ha vært inspirerende, for det ga umiddelbart resultater.

– Jeg tror du skal saumfare landet ganske godt for å finne tilsvarende, sier Svandal.

Av seks oppmøtte, endte fire opp med å søke.

Tre av dem er nå helt i mål, mens den siste skal gjennomføre den fysiske testen som trengs i neste uke.

– Hadde ikke tenkt å søke

Dette skjer på en brannstasjon som aldri har hatt én eneste kvinne ansatt.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å søke til å begynne med. Men jeg fikk informasjon på damenes kveld og satte som et personlig treningsmål å klare testen. Så endte jeg opp med å søke likevel, sier Camilla Park Vest.

– Det ble kommunisert veldig tydelig ut at alle kan bidra. Det er et veldig sammensatt yrke, og det er mange paralleller til andre yrker, sier Martine Førre.

Nå håper de fire nyansatte å kunne inspirere flere kvinner til å søke seg til brann og redning.

NYANSATT: Fra venstre: Martine Førre, Elise Vognstølen, Lise Åsheim, Camilla Park Vest og Hege Flesjå Eide er alle ansatt som brannkonstabler i Haugaland brann og redning IKS: Foto: Kristian Myhre / TV 2
NYANSATT: Fra venstre: Martine Førre, Elise Vognstølen, Lise Åsheim, Camilla Park Vest og Hege Flesjå Eide er alle ansatt som brannkonstabler i Haugaland brann og redning IKS: Foto: Kristian Myhre / TV 2

96 av 100 er menn

For kvinneandelen i brannvesenet er svært lav.

Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at det var i underkant av 12.000 ansatte i brann og redning i 2018.

Av disse var bare 4,4 prosent kvinner. Det er en svak økning fra årene før.

– Det er nok flere årsaker til det. I dag er den primære veien inn i brannvesenet å ha en yrkesfaglig bakgrunn. Det er færre jenter som velger yrkesfag, noe som igjen betyr færre kvinner i brannvesenet, sier Ann Christin Olsen-Haines, fungerende avdelingsdirektør i DSB.

De har lenge hatt søkelys på hva som kan gjøres for å få fart på økningen – både hva angår kvinneandel og personer med annen kulturell bakgrunn.

Likevel rekrutteres det nesten uten unntak kun fra den mannlige halvparten av befolkningen.

– Det jobbes nå med en ny brannutdanning som vil gjøre inngangen til ansettelse i brannvesenet annerledes. Da vil veien til brannvesenet gå gjennom en dedikert utdanning, og det tror vi vil gjøre selve yrkesvalget og karriereløpet tydeligere. Det kan være med på å jevne ut forskjellene, sier Olsen-Haines.

– Ikke et enkelt yrke

I 2018 ble «Nettverk for kvinner i brann og redning» (KiBR) stiftet.

De har som mål å fungere som en støttegruppe for kvinner som jobber med beredskap i brannvesen, ved lufthavner, industri eller i forsvaret.

Styreleder og mangeårig brannkonstabel, Lill-Marit Overvik, mener brannvesenet trenger flere historier som den på Sand i Suldal.

LEDER: Lill-Marit Overvik leder «Nettverk for kvinner i brann og redning», som har som mål å øke kvinneandelen i beredskapsyrker. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
LEDER: Lill-Marit Overvik leder «Nettverk for kvinner i brann og redning», som har som mål å øke kvinneandelen i beredskapsyrker. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

– Det handler i stor grad om informasjon og kunnskap. Hvis unge kvinner blir introdusert for yrket i skolesammenhenger eller jobbmesser, vil vi kunne få opp andelen, sier hun til TV 2.

– Er det vanskelig å bli brannkonstabel?

– Dette er ikke et enkelt yrke, hverken for menn eller for kvinner. Man må være fysisk robust og mentalt må du tåle en støyt. Vi har fysiske krav, og de må du bestå. Men med en viss mengde trening og motivasjon, så går det helt fint.

Prøves flere steder

På Sand i Suldal ser de nyansatte frem til å brette opp ermene.

– Selv er jeg en omsorgsperson. Jeg ønsker å hjelpe til med det som trengs. Så er det jo spennende å jobbe med slukking. Alt dette vil vi jo lære, så det er en spennende fase, sier Hege Flesjå Eide.

Haugaland brann og redning IKS vil nå arrangere «damenes aften» på to andre brannstasjoner i distriktet, og anbefaler andre distrikt å gjøre det samme.

– Nå er det ikke sånn at vi ansetter kvinner fordi de er kvinner. Vi ansetter gode og dyktige brannkonstabler, og det har vi sett i de kandidatene som søkte seg inn her. De har egenskaper som er viktige og nødvendige, sier informasjonskoordinator Svandal.

YRKESAKTIV: Martine Førre (til venstre) og Hege Flesjå Eide vil vise at kvinner har mye å tilføre brann- og redningsyrket. Foto: Kristian Myhre / TV 2
YRKESAKTIV: Martine Førre (til venstre) og Hege Flesjå Eide vil vise at kvinner har mye å tilføre brann- og redningsyrket. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Den stereotypiske brannmann

Overvik i KiBR tror det kan være vanskelig å være den første kvinnen som går inn i et mannsdominert miljø, og at det blir lettere når de blir flere.

Den rutinerte brannkonstabelen håper snøballen vil begynne å rulle for alvor om man kommer til et punkt hvor de fleste brannstasjoner har kvinnelige ansatte.

– Så handler det kanskje om den stereotypiske oppfatningen om hva en brannkonstabel jobber med. Klarer vi å vise spennet i arbeidsoppgaver bedre, tror jeg flere kvinner vil se at dette er en jobb de kan være med på å gjøre, sier hun.

– Kanskje vi også kan slutte å si «brannmann»?

– Det er kanskje ikke der den største utfordringen ligger, men ja – for all del.