– En direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet

En russisk ubåt i Kilo-klassen.
En russisk ubåt i Kilo-klassen. Foto: Forsvaret
– Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen uttrykte mandag sterk bekymring for russisk ubåtaktivitet og økende stormaktsrivalisering i Barentshavet og Norskehavet.

I sin årlige tale til Oslo Militære Samfund kommenterte Bruun-Hanssen Russlands største ubåtoperasjon siden den kalde krigen, der ti undervannsbåter ble deployert fra sine baser på Kola til det nordlige Norskehavet.

– Bekymringsfull utvikling

– Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa, sier forsvarssjefen.

Ifølge Haakon Bruun-Hanssen bruker stormaktene militære virkemidler i økende omfang i våre nærområder.

Forsvarssjefen mener utviklingen er bekymringsfull.

Han brukte gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet og den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 som eksempler på at Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA.

– Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen, sier forsvarssjefen om Russlands øvelse utenfor norskekysten.

Under øvelsen «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Store fareområder ble etablert i Norges økonomiske sone.

– Ligger bak russisk forsvarslinje

Det økte spenningsnivået mellom Russland og Vesten har ført til at USA og NATO igjen fokuserer på militær styrke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren.

I desember fortalte TV 2 at Russland bygger verdens nordligste kampflybase rundt 1000 kilometer fra Nordpolen. Basen blir ifølge norsk og dansk etterretning Russlands hjørnestein i en fremskutt forsvarslinje i Arktis.

For Russland er det avgjørende å hindre eller forsinke forsterkninger fra USA til Nord-Norge gjennom havområdene mellom Grønland, Island og Storbritannia – det såkalte GIUK-gapet.

– Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK-gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

NATO arbeider derfor med nye reviderte forsvarsplaner i Europa, der beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter vil bli utarbeidet, sier Bruun-Hanssen.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil Norges militære evne og militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet, sier forsvarssjefen.

– Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til, sier Bruun-Hanssen.

– Urovekkende høy belastning

Forsvarssjefen sier at Norge trenger et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig for å sikre landets interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder.

Det økte aktivitetsnivået hos både Russland og fra Norges allierte har i 2019 vært en kontinuerlig utfordring, sier Haakon Bruun-Hanssen.

– Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver, sier forsvarssjefen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook