RUSTET: Lars Lyster er spesialrådgiver ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Han mener Norge har institusjoner som evner å hjelpe de to barna.
RUSTET: Lars Lyster er spesialrådgiver ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Han mener Norge har institusjoner som evner å hjelpe de to barna. Foto: TV 2

Slik skal barna til IS-kvinnen få hjelp

– Det lille jeg vet nå om deres tilstand, tilsier at de har behov, sier Lars Lyster. Han har sammen med kolleger utarbeidet en plan for å ivareta helsen til barna til den terrorsiktede IS-kvinnen.

Sent fredag kveld ble den mye omdiskuterte 29 år gamle IS-kvinnen pågrepet på Gardermoen da hun ankom Norge med sine to barn, en jente på tre år, og en sønn på fem år. Sønnen skal være alvorlig syk.

Hun er siktet for deltakelse i to terrororganisasjoner, og vil bli varetektsfengslet mandag.

Barna oppholder seg nå på Ullevål sykehus, og blir ivaretatt av barnevern og helsevesen.

– De har opplevd høyt stress

Lars Lyster er spesialrådgiver ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst). Sammen med kolleger har han utarbeidet en strategi for å ivareta den helsemessige oppfølgingen av barna.

– Det lille jeg vet nå om deres tilstand, tilsier at de har behov. Men vi har et sykehus, et barnevern og et system som er preppet og som evner å samarbeide rundt disse utfordringene, så jeg tror disse barna vil få den hjelpen de har behov for, sier Lyster.

– Hva trenger de nå?

– Først og fremst så trenger de ro. Det de trenger er trygge, varme hjelpere som evner å roe og regulere dem. I tiden fremover så vil det helt sikkert bli gjennomført en somatisk utredning, og også en psykologisk utredning der man ser på videre behov etter et sykehusopphold, sier Lyster.

Lyster er utdannet psykolog med spesialisering innenfor barn, traumer og stressmestring. Han har erfaring fra Forsvarets stressmestringsteam og er spesialist på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

– Når vi snakker om dette med avradikalisering så er jeg opptatt av at det skjer nok allerede når hun setter sin fot på norsk jord. Det handler også om hvordan hun og barna blir ivaretatt. Dette med radikalisering er jeg helt sikker på at kriminalomsorgen vil vurdere fortløpende, sier Lyster.

ANKOM NORGE: Rett før midnatt natt til lørdag ankom 29-åringen og de to barna hennes Norge. De er nå på Ullevål sykehus. Foto: Anders Stensås.
ANKOM NORGE: Rett før midnatt natt til lørdag ankom 29-åringen og de to barna hennes Norge. De er nå på Ullevål sykehus. Foto: Anders Stensås.

– Menneskelig ondskap

Heidi Wittrup Djup har engasjert seg sterkt i saken til barna som har levd under IS. Psykologspesialisten forteller at det er forståelig at denne saken har fått såpass mye politisk sprengkraft.

– IS representerer ytterpunkter av menneskelig ondskap, og er den verste terrororganisasjonen vi noen gang har sett. Og norske borgere har vært involvert i å bygge opp kalifatet. Da er det helt forståelig, sier hun.

Som medlem av Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg (MRU) engasjerer hun seg generelt i barn som rammes av nød eller lever i krig.

– De største ofrene

– De er alltid de største ofrene. Vi har selvfølgelig medfølelse for alle barn som lever under slike forferdelige betingelser, men akkurat disse barna som diskuteres nå er i en litt spesiell situasjon siden de er norske barn med rett på norsk statsborgerskap. Da har Norge et annet ansvar for dem enn de har for andre barn, sier hun.

Momentet som har skapt splid innad i regjeringen har ikke gått ut på hvorvidt barna skulle hentes ut, men hvorvidt moren skulle følge med. Hva hun mener er det rette valget er Djup klar på:

– Ja, det må de faktisk. Alle anbefalinger siden andre verdenskrig har vært at når barn evakueres i krig og i krise, så trenger de omsorgpersonene sine. Det er helt forståelig at folk har sterke antipatier mot en person som er siktet for terrordeltakelse, men for barna er hun først og fremst mamma, sier hun.

Hun mener at situasjonen blir mer skånsom om mor er med.

– Overgangene som forhåpentligvis skal bli starten på en god fremtid for disse barna trenger tilstedeværelsen til den nærmeste omsorgspersonen. Så vil det være opp til barnevern og rettsvesen å vurdere hvordan kontakten skal være i fortsettelsen, sier hun.

Den 29 år gamle moren nekter for å ha deltatt i IS, og sier at hun kun har vært en husmor.