Oslo  20180525.
Inga Bejer Engh (47) nytt barneombud.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kjell Ingolf Ropstad, KrF.

– Dagens tilbud er ikke godt nok

Barneombudet etterlyser et kompetanseløft i barnevernstjenesten. Fredag leverte hun en ny rapport til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Fredag overleverte barneombud Inga Bejer Engh en ny rapport om barnevernsinstitusjoner til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

– Gjennomgangen viser at det i mange saker mangler en god og bred vurdering av barnets omsorg og hjelp før de flytter til en institusjon, sier Engh til TV 2.

I rapporten «De tror vi er shitkids» har barneombudet snakket med 39 ungdommer som bor eller har bodd på institusjon, gått gjennom 77 barnevernssaker og besøkt 17 institusjonsavdelinger.

«Tror jeg er shitkid»

I utgangen av 2018 bodde omtrent 1100 barn og unge på barnevernsinstitusjon.

– Å beslutte at et barn skal flytte ut av hjemmet sitt og inn på en institusjon er en av de mest alvorlige inngrepene som vi treffer i et samfunn. Dette er et ansvar vi må ta på alvor, sier Engh.

I rapporten kommer det frem at mange barn og unge som havner på institusjon føler seg stemplet og utenfor.

«Noen venner har kuttet kontakten med meg etter jeg kom på institusjon. Tror jeg er shitkid», forteller et av intervjuobjektene i rapporten.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener rapporten er viktig.

– Jeg ser på dette som en viktig rapport, ikke minst fordi barnets stemme blir så tydelig hørt. Dette vil være viktig for å styrke kvaliteten, komme tidligere inn og gi den nødvendige hjelpen som ungene har behov for, sier Ropstad.

Private aktører bekymrer

Engh mener at bruken av private aktører svekker muligheten til å bygge et godt fagmiljø.

– For de ungdommene med størst utfordringer har man i liten grad offentlige tilbud. Staten må i større grad ta ansvar for å bygge ut et godt fagmiljø, sier hun.

PRESENTASJON: Barneombudet la fredag frem den nye rapporten på Kulturhuset i Oslo. Foto: Goran Jorganovich
PRESENTASJON: Barneombudet la fredag frem den nye rapporten på Kulturhuset i Oslo. Foto: Goran Jorganovich

Engh peker på at private selskaper ikke samarbeider på samme måte som de offentlige.

– Når man opererer med private selskaper, slik vi gjør nå, er faren for at man ikke utveksler erfaringer og informasjon stor. Dette er vi avhengige av for å bygge et godt fagmiljø over tid, sier Engh.

– Bruken av private aktører bekymrer meg, utdyper hun.

Ropstad forteller at departementet foretar en gjennomgang av bruk av private aktører, men presiserer at aktørene også har spilt en viktig rolle i mange barnevernssaker.

LFB: – Vi blir forbanna

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) etterlyser tiltak så raskt som mulig.

– Vi blir forbanna. Dette er ting vi og Forandringfabrikken har pekt på i så mange år. Det som gjør meg sint er at det våkner opp barn på institusjon i dag og ikke har det bedre. Endringene må bli gjort nå, sier Vilde Adolfsen fra LFB.

Gloria, som representerer Forandringfabrikken, mener et viktig funn i rapporten er hvor tilfeldig plasseringen av ungdommene er.

– Et viktig funn i rapporten er at når en ungdom blir flyttet til en institusjon er det veldig tilfeldig hvor personen havner. Ungdommene bør ha noe å si i denne prosessen, sier hun.

Både Adolfsen og Gloria mener imidlertid det er fantastisk at barneombudet har snakket direkte med barna i arbeidet med rapporten.

– Det er barna som bor på institusjonene som eier sannheten, sier Adolfsen.

Lav tillit

Flere av sakene barneombudet har sett på i rapporten viser at ungdommene har lav tillit til barnevernstjenesten.

– Dette er alvorlig. Barn i en sårbar situasjon er avhengig av at vi tilbyr den aller beste hjelpen for et godt ungdomsliv, og senere et godt voksenliv, sier Engh.

Barneombudet har gjennom arbeidet med rapporten foreslått endringer som de mener kan bidra til å sikre at flere ungdommer får en god oppvekst.

– Når vi løfter frem dette forventer vi at de som kan lage nye regler tar tak i dette, sier Engh.

Barneombudets anbefalinger

Barneombudets anbefalinger til Barne- og familiedepartementet:

- Barne- og familiedepartementet bør gjennom lov eller forskrift regulere hvilke hjelpetiltak kommunene må ha tilgjengelige. Barnevernloven bør stille krav til at hjelpetiltakene er egnede, og krav til kvalitet må reguleres i lov eller forskrift.

- Barne- og familiedepartementet bør undersøke hvorfor adgangen til å pålegge tiltak uten foreldrenes samtykke ikke brukes i større grad.

- Barne- og familiedepartementet og Bufdir må arbeide systematisk med medvirkning og innhente kunnskap fra barn og unge som en del av kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av institusjoner

- Barne- og familiedepartementet bør fremme forslag om å lovfeste krav til hva en forsvarlig undersøkelse bør inne - holde, blant annet en liste over momenter barneverntjenesten skal vurdere.

- Barne- og familiedepartementet bør fremme forslag om å lovfeste at undersøkelser skal etterfølges av en bred vurdering av barnets behov for omsorg og behandling.

- Barne- og familiedepartementet bør fremme forslag om å lovfeste at barne - verntjenesten alltid skal vurdere barnets behov og institusjonens egnethet når et barn flytter til eller mellom institusjoner. Departementet bør vurdere om flere av sakstypene også skal behandles i fylkesnemnda.

- Barne- og familiedepartementet bør fremme forslag om at det i ny barnevernlov fremgår at barn har rett til å få klarlagt egen helse når de flytter ut av hjemmet. Det bør ved lov også presiseres at helsesektoren har en tilsvarende plikt til å gjennomføre en slik undersøkelse.

- Barne- og familiedepartementet bør regulere vilkår for og gjennomføring av enetiltak i lov eller forskrift. Regelverket må sikre at barn ikke blir boende alene på institusjon over tid uten faglige vurderinger og klage- og kontrollmekanismer.

- Barne- og familiedepartementet bør stille tydeligere krav til det faglige arbeidet i institusjoner i kvalitetsforskriften.

- Barne- og familiedepartementet bør innføre krav om at ansatte i barnevernsinstitusjon som hovedregel skal ha relevant

- Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet bør i samarbeid utvikle og implementere en nasjonal modell som sikrer barn på institusjon nødvendig psykisk helsehjelp.

- Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet bør etablere en ordning som sikrer at psykologer er fast tilstede i miljøet i alle barnevernsinstitusjoner.

- Barne- og familiedepartementet bør sikre at barneverntjenesten vurderer hvilken nytte og fremgang ungdommer har av en tvangsplassering, og vurdere om fylkesnemnda kan ha en større kontrollfunksjon.

- Barne- og familiedepartementet og Bufdir må involvere ungdommer i arbeidet med å utvikle tiltak til den mest utsatte gruppen barn i barnevernet og sørge for mer forskning på hvordan barnevernet kan lykkes med å skape motivasjon og medvirkning.

- Barne- og familiedepartementet bør foreslå at det øremerkes midler over statsbudsjettet til flere stillinger i de kommunale barneverntjenestene.

- Barne- og familiedepartementet bør fremme forslag om en bemanningsnorm i barneverntjenesten.

- Barne- og familiedepartementet bør vurdere å forskriftsfeste antall oppfølgingsbesøk i institusjon på lik linje med fosterhjem.

Kilde: «De tror vi er shitkids», rapport fra barneombudet

.