Sommeren 2019 jobbet fysikkstudenten Jennifer Briggs ved Pepperdine University i California, med forskere fra Nasa for å analysere flere år med bilder og data.

Disse sporet hvordan solenergi samhandler med jordens magnetfelt. Etter over 120 timer i laboratoriet der flerfoldige data hadde blitt gjennomgått, gjorde Briggs et funn.

Svalbard-funn

Hun fant indikatorer på at kompresjon i magnetosfæren. Oppdagelsen Briggs gjorde var at under hendelser som kraftig solvinder oppfører jordens magnetosfære seg som et beskyttende skjold rundt jorden.

SKJELL: Den unike formasjonen som nordlyset tok blir beskrevet som skjell-aktig.
SKJELL: Den unike formasjonen som nordlyset tok blir beskrevet som skjell-aktig. Foto: Pepperdine Seaver College

– Det er viktig å forske på magnetosfæren på grunn av dets påvirkning på livet som vi kjenner det. Det påvirker teknologien vi omgir oss med og i noen tilfeller også vår helse, sier Briggs under et pressetreff i San Francisco.

Usedvanlig

Under det usedvanlige tilfellet Briggs observerte komprimerer magnetosfæren distansen et passasjerfly vill brukt omlag 27 timer på å dekke, til en avstand som ville tatt to minutter. Det uten noen tegn på et større utslag av solenergi.

Kompresjonen resulterte i et slående fargespill på himmelen, også kjent som nordlys, synlig fra Longyearbyen. Fargespillet som åpenbarte seg var generert av partikler som interagerte med ionosfæren, og utslaget som ble observert har aldri blitt sett før. Formasjonen nordlyset hadde forteller Briggs at så ut som et skjell.